AnonymBruker Skrevet 14. februar 2019 #1 Skrevet 14. februar 2019 Hvordan forholde seg best til en veldig god venn når en i familien er blitt kreftsyk? Vi er veldig nære, flørter en del på meldinger (bor i forskjellige byer så sees sjeldent) og har et veldig koselig forhold sånn ellers. Vi hadde vært kjærester om vi bodde nærmere og det er følelser inne i bildet. Men slik situasjonen er nå kan vi ikke være sammen eller prøve å være i et forhold. Nå har vennen min en kreftsyk foreldre. Og jeg syns det er vanskelig å forholde meg til hva slags meldinger jeg skal sende. - Skal jeg fortsette å flørte? - Skal jeg legge flørten helt til side og bare tenke på hvordan vennen min har det? Altså være støttende? - Tenke at kanskje vennen min syns det er deilig å slippe å tenke kreft hele tiden og at jeg kan være med på å bidra at dagene går uten at de er så mørke? Har ingen erfaring med kreftsyke og pårørende, tar gjerne imot råd. Anonymkode: 66c31...863
Rumle Skrevet 14. februar 2019 #2 Skrevet 14. februar 2019 (endret) Vær støttende og omsorgsfull, men samtidig er det helt fint å snakke om andre ting. Det viktigste er at du er tilstede, da merker du når det er ok å snakke om andre ting Endret 14. februar 2019 av Rumle
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2019 #3 Skrevet 14. februar 2019 Bør man spørre hver gang man snakker sammen hvordan det går med den syke? Redd for at vennen min ikke skal føle at jeg bryr meg. Jeg gjør jo det, men vil ikke høre om sykdom hver gang heller ts Anonymkode: 66c31...863
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2019 #4 Skrevet 14. februar 2019 Kan du ikke bare spørre hva denne vennen foretrekker da? Anonymkode: d7f0c...acf
Rumle Skrevet 14. februar 2019 #5 Skrevet 14. februar 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Bør man spørre hver gang man snakker sammen hvordan det går med den syke? Redd for at vennen min ikke skal føle at jeg bryr meg. Jeg gjør jo det, men vil ikke høre om sykdom hver gang heller ts Anonymkode: 66c31...863 Det må du nesten kjenne på selv etter hvordan vennen din høres ut? For meg er det nok naturlig å spørre ganske ofte, men du må jo ta det slik som det er naturlig for deg, det finnes ingen oppskrift på hva som er rett.
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2019 #6 Skrevet 14. februar 2019 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Bør man spørre hver gang man snakker sammen hvordan det går med den syke? Redd for at vennen min ikke skal føle at jeg bryr meg. Jeg gjør jo det, men vil ikke høre om sykdom hver gang heller ts Anonymkode: 66c31...863 Min mann er kreftsyk, og jeg får stadig spørsmål om hvordan det går med ham. Vi har med vilje fortalt det til så få som mulig nettopp for å slippe all denne oppmerksomheten rundt det, og for min del skulle jeg gjerne sluppet å bli påminnet den kreften i tide og utide. Det er flott å se hvor omsorgsfulle folk er, så det er ikke det, men jeg vil skyve dette med kreften litt unna når jeg er med andre mennesker. Gråte kan jeg gjøre alene eller sammen med mannen. Ikke ute blant andre. Men folk er forskjellige, så du kan jo spørre venninnen din om hun gjerne vil snakke om det - eller om dere skal unngå temaet? Anonymkode: 91669...abb
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2019 #7 Skrevet 14. februar 2019 Min bestevenninnes bror har kreft. Hun sier at selv om det selvsagt er fint at folk bryr seg, blir hun helt utslitt av at folk hele tiden spør hvordan det går med ham. Så vi har blitt enige om at jeg aldri spør, men at hun kan fortelle når hun vil. Og jeg har sagt at hun kan ringe meg, komme til meg eller foreslå en aktivitet når som helst, jeg er her for henne 24/7, enten hun f.eks. vil drikke kaffe og snakke om broren sin eller drikke vin og snakke om alt annet enn ham. I ditt tilfelle ville jeg rett og slett bare spurt hva han ønsker. Er du et fristed han kan rømme til når det trengs, eller trenger han at du spør om familiemedlemmet og har en støtte-/trøstefunksjon. Anonymkode: 35fe5...e72
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2019 #8 Skrevet 14. februar 2019 Min far har kreft og vi blir kjempeslitne av at alle spør hvordan det går med han. En kollega spurte meg i går hvordan JEG har det, og sa at hvis jeg trengte noen å snakke med, gå ut og finne på noe så måtte jeg bare ta kontakt. Det var det jeg trengte, at noen så meg også. Anonymkode: ba8a9...963
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå