Fosterbarn i stedet for egne barn

[tesla123]

Jeg og samboer vurderer å bli fosterforeldre en gang i fremtiden.

Jeg har alltid hatt en enormt stor redsel for å bli og å gå gravid, og jeg har aldri helt følt jeg har taklet små babyer. Samme med min samboer. Vi er begge glad i barn, men trives best med barn fra 2 år og oppover. Dessuten finnes det så mange barn som allerede er født og trenger en god oppvekst, så å sette et nytt barn til verden  bare for at det skal bli vårt eget føles ikke helt riktig for oss. Vi er begge omsorgsfulle, stabile mennesker som tror vi har mye å gi et eller to fosterbarn som trenger en ny start.

Er det noen som har blitt fosterforeldre uten egne barn? Hvordan har det gått? Hva er fordelene eller ulempene med å ikke ha egne barn fra før?

Og generelt for dere som har eller har hatt fosterbarn. Hva ble den største overraskelsen?

[Juniper]

Les litt her, du. 
Det er nokså relevant, selv om dere ikke har de psykiske utfordringne som TS her har. 
Fosterbarn er ikke i stede for egne barn, fosterbarn er en jobb. Man skal ta seg av sterkt traumatiserte unger som sliter! 

Jeg anbefaler at du får rådgivningstime hos jordmor i forholdt til det med fødselsangst og sånt. Mulig det er behandlinger å få. Noe som nok er både enklere, mer givende og mindre traumatisk enn fosterbarn. 

[AnonymBruker]

Et fosterbarn vil aldri bli "deres". Det er dere sikkert klar over, men det er mye oppfølging, samtaler med saksbehandler, besøk av tilsynsfører,  besøk av samvær hvor dere kanskje må være tilsyn, rettsaker hvor foreldre prøver å få igjen omsorgen og så videre. 

Barnet kan ha skader fra tiden i magen hvor mor f.eks har ruset seg, eller fra tiden etter, hvor barnet har blitt så traumatisert at du nesten ikke kan forvente en "vanlig" unge. 

Samtidig er det jo en fantastisk da, å få hjelpe et barn som trenger det, bare vit hva du går til. 

Anonymkode: c8b88...64c

[AnonymBruker]

Vi er fosterforeldre uten biologiske barn (jeg kan ikke bli gravid). Vi har alltid vært ærlige om vår situasjon, men ble tatt i mot med åpne armer og fikk de beste anbefalinger. 

 

Det er mange barn som trenger et sted å vokse opp, ikke alle har en familie de kanskje kan returneres til. Vi skal adoptere fosterbarnet vårt, og selv om vi hittil har opplevd samarbeidet med barnevernet som uproblematisk så blir det godt å bli en «ekte» familie og vite at barnet er vårt for alltid.

Anonymkode: a374e...fe6

[AnonymBruker]

Hva med å begynne som avlastningshjem? 

Anonymkode: b2aaf...75c

[tesla123]

43 minutter siden, Juniper skrev:

Les litt her, du. 
Det er nokså relevant, selv om dere ikke har de psykiske utfordringne som TS her har. 
Fosterbarn er ikke i stede for egne barn, fosterbarn er en jobb. Man skal ta seg av sterkt traumatiserte unger som sliter! 

Jeg anbefaler at du får rådgivningstime hos jordmor i forholdt til det med fødselsangst og sånt. Mulig det er behandlinger å få. Noe som nok er både enklere, mer givende og mindre traumatisk enn fosterbarn. 

Tusen takk for nyttig link Vi er fullstendig klar over at det krever mye og ikke er det samme som egne barn. Det er mer snakk om et ønske om å bidra og samtidig få et tilskudd til familien nå som vi begynner å nærme oss dette stadiet. Å føde eget barn er egentlig verken et ønske eller et alternativ. Vi har våre grunner til å frykte dette...

[AnonymBruker]

1 time siden, Juniper skrev:

Les litt her, du. 
Det er nokså relevant, selv om dere ikke har de psykiske utfordringne som TS her har. 
Fosterbarn er ikke i stede for egne barn, fosterbarn er en jobb. Man skal ta seg av sterkt traumatiserte unger som sliter! 

Jeg anbefaler at du får rådgivningstime hos jordmor i forholdt til det med fødselsangst og sånt. Mulig det er behandlinger å få. Noe som nok er både enklere, mer givende og mindre traumatisk enn fosterbarn. 

Ikke alle kvinner er nødt til å ha et ønske om egne barn, gå gravid og føde. Uten at det nødvendigvis er noe galt med dem, og at de trenger hjelp. 

Bare flott at noen vil bidra på samfunnsnivå!

Anonymkode: 36dc0...b75

[AnonymBruker]

Adopsjon er også en mulighet hvis man av ulike årsaker ikke kan/ønsker å være fram biologisk barn. Det et mangeø på adopsjonssøkere i Norge og ventetiden har falt kraftig de siste par årene.

Juridisk sett blir et adoptert barn ens eget og stiller helt på lik linje med biologiske barn. Som fosterforeldre er man både foreldre og utfører en jobb for myndighetene, og man må forholde seg til tredjeparter hele veien. Ikke at det trenger å være noe galt i det, hvis man er innstilt på det og forberedt på hva det innebærer. Og så blir man grundig kurset før man får fosterbarn, og oppfølging underveis. Vi vurderer selv å bli fosterhjem, har store barn fra før av.

Anonymkode: f366c...5cc

[Gjest BearMama]

Så lenge du vet at du kan holde ut stormen når barnet raser som verst. Et fosterbarn med traumer vil teste lojaliteten og kjærligheten deres på en måte dere ikke ante var mulig. Svikter dere og enten ikke takler det eller gir opp barnet kan dere gjøre mer skade enn godt.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, BearMama skrev:

Så lenge du vet at du kan holde ut stormen når barnet raser som verst. Et fosterbarn med traumer vil teste lojaliteten og kjærligheten deres på en måte dere ikke ante var mulig. Svikter dere og enten ikke takler det eller gir opp barnet kan dere gjøre mer skade enn godt.

Høres ut som man må være supermenneske og ekstremt psykisk sterk for å være fosterforeldre. Da skal man virkelig ha selvtillit og selvinnsikt i foreldrerollen. 

Anonymkode: 4daa9...77b

[Gjest BearMama]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som man må være supermenneske og ekstremt psykisk sterk for å være fosterforeldre. Da skal man virkelig ha selvtillit og selvinnsikt i foreldrerollen. 

Anonymkode: 4daa9...77b

Man må ha sterk psyke. Mange av disse barna har vært igjennom et helvete andre knapt kan forestille seg.

Jeg vet, for jeg er en av de barna.

Endret 14. februar 2019 av BearMama

[AnonymBruker]

9 timer siden, BearMama skrev:

Så lenge du vet at du kan holde ut stormen når barnet raser som verst. Et fosterbarn med traumer vil teste lojaliteten og kjærligheten deres på en måte dere ikke ante var mulig. Svikter dere og enten ikke takler det eller gir opp barnet kan dere gjøre mer skade enn godt.

Dette er veldig sant. Man tester for å se hvor langt man kan dra det før de «sier deg opp» det gjorde jeg mange ganger. Og alle sa meg opp til slutt. 

Anonymkode: 5b44c...234

[AnonymBruker]

Min bror og hans kone har ikke egne barn men ett forsterbarn som de fikk når barnet var to år. Når er barnet 18 og skal fortsette å bo hos dem frem til barnet selv ønsker å flytte for seg selv. Barnet var ikke spesielt krevende men barnevernet mente at det var bra for barnet å bo ett sted uten søsken pga ting som skjedde mens det bodde hos foreldrene. Alle i familien ser på barnet som vårt. 

Anonymkode: e87f9...f3e

[Gjest BearMama]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min bror og hans kone har ikke egne barn men ett forsterbarn som de fikk når barnet var to år. Når er barnet 18 og skal fortsette å bo hos dem frem til barnet selv ønsker å flytte for seg selv. Barnet var ikke spesielt krevende men barnevernet mente at det var bra for barnet å bo ett sted uten søsken pga ting som skjedde mens det bodde hos foreldrene. Alle i familien ser på barnet som vårt. 

Anonymkode: e87f9...f3e

Man kan også regne med å få eldre barn med langt mer traumer.

Mitt beste råd er å forberede seg på det verste og håpe på det beste.

[¤flicka¤]

9 minutter siden, BearMama skrev:

Man kan også regne med å få eldre barn med langt mer traumer.

Mitt beste råd er å forberede seg på det verste og håpe på det beste.

Nei, men trenger ikke regne med det. Det er ikke sånn at man blir fosterforeldre og så får man enten et nyfødt spedbarn eller en hasjrøykende 15-åring. Man blir godkjent og så blir man enig om hva slags alder og type barn man tror man kan klare å takle. Det er feks mulig å si at man ikke tror man vil klare å ta i mot et barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, eller andre ting som kan føles for belastende. De gjøre det de kan for at plasseringen skal bli vellykket, ikke omvendt. 

[Gjest BearMama]

14 minutter siden, ¤flicka¤ skrev:

Nei, men trenger ikke regne med det. Det er ikke sånn at man blir fosterforeldre og så får man enten et nyfødt spedbarn eller en hasjrøykende 15-åring. Man blir godkjent og så blir man enig om hva slags alder og type barn man tror man kan klare å takle. Det er feks mulig å si at man ikke tror man vil klare å ta i mot et barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, eller andre ting som kan føles for belastende. De gjøre det de kan for at plasseringen skal bli vellykket, ikke omvendt. 

De fleste som ønsker seg blomsterbarna får sjeldent mulighet nettopp fordi det er mer behov for forsterket fosterhjem. Så mange barn er det ikke å velge i av de som ikke kan bo hjemme, men som heller ikke har opplevd noen traumer.

[¤flicka¤]

4 minutter siden, BearMama skrev:

De fleste som ønsker seg blomsterbarna får sjeldent mulighet nettopp fordi det er mer behov for forsterket fosterhjem. Så mange barn er det ikke å velge i av de som ikke kan bo hjemme, men som heller ikke har opplevd noen traumer.

Nei, det er helt sant, men det betyr ikke at man kan risikere å bli tildelt hva som helst uten at man selv har noe innflytelse på hva som skjer. Og bra er det, både for fosterforeldrene og ikke minst for barnet.

[Gjest BearMama]

1 minutt siden, ¤flicka¤ skrev:

Nei, det er helt sant, men det betyr ikke at man kan risikere å bli tildelt hva som helst uten at man selv har noe innflytelse på hva som skjer. Og bra er det, både for fosterforeldrene og ikke minst for barnet.

Det er sant. Men man må være forberedt på at om man bare ønsker de «lette» barna så er det stor sjanse for at det aldri skjer.

[¤flicka¤]

31 minutter siden, BearMama skrev:

Det er sant. Men man må være forberedt på at om man bare ønsker de «lette» barna så er det stor sjanse for at det aldri skjer.

Jeg håper og tror slike blir luket ut underveis i prosessen. For du har helt rett, ønsker man noe enkelt er ikke fosterhjem tingen (men da bør man kanskje revurdere om man bør få biologiske barn, også).

[AnonymBruker]

5 timer siden, ¤flicka¤ skrev:

Nei, men trenger ikke regne med det. Det er ikke sånn at man blir fosterforeldre og så får man enten et nyfødt spedbarn eller en hasjrøykende 15-åring. Man blir godkjent og så blir man enig om hva slags alder og type barn man tror man kan klare å takle. Det er feks mulig å si at man ikke tror man vil klare å ta i mot et barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, eller andre ting som kan føles for belastende. De gjøre det de kan for at plasseringen skal bli vellykket, ikke omvendt. 

De fleste ønsker seg lette, søte småbarn. Dessverre. Det er så feil.Veldig få ønsker seg ungdom. Derfor er det altfor mange ungdom som vokser opp på institusjon. Ingen vil ha dem. Heldigvis ville en familie ha "problemet meg" da jeg var 13.

Anonymkode: 4d055...ef9