Ville du vært ærlig med venninne å uttalt deg om hennes valg og lignende?

[AnonymBruker]

Har en god venninne jeg bekymrer meg for. Jeg bekymrer meg like mye for henne som hennes barn. Det handler om tiden med henne/uten far, kosthold, utdanning, og nye menn som blir introdusert for små barn.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er ikke mitt liv, kan velge å ikke si noe. Men er redd jeg blir oppfattet som dum om jeg ikke sier nå også.

Hva ville du gjort?

Anonymkode: 6fa1f...804

[Fru Uperfekt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har en god venninne jeg bekymrer meg for. Jeg bekymrer meg like mye for henne som hennes barn. Det handler om tiden med henne/uten far, kosthold, utdanning, og nye menn som blir introdusert for små barn.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er ikke mitt liv, kan velge å ikke si noe. Men er redd jeg blir oppfattet som dum om jeg ikke sier nå også.

Hva ville du gjort?

Anonymkode: 6fa1f...804

Føler du at barnet får en feil utvikling pga mors livsførsel, eller er du bare uenig i mors livsførsel?

[AnonymBruker]

Jeg er barnefar i en lignende situasjon, og kunne ønske noen to til ordet og snakket med henne, men i mitt tilfelle er det noe de færreste tør, for hun er brutal denne mora, og har metoder mot motstand. Men så det er sagt; si noe den som kan!

Anonymkode: 06b28...86e

[Fru Uperfekt]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er barnefar i en lignende situasjon, og kunne ønske noen to til ordet og snakket med henne, men i mitt tilfelle er det noe de færreste tør, for hun er brutal denne mora, og har metoder mot motstand. Men så det er sagt; si noe den som kan!

Anonymkode: 06b28...86e

Og hvordan mener du at din barnemor ødelegger ditt/dine barns utvikling?

[AnonymBruker]

For mange menn. Ikke bortforklart som venner, men som flytter inn og bor der, som kjæreste og voksen med medbestemmelse. Utskifting og rask introduksjon. Barnet er veldig bekymret for at jeg som far skal få kjæreste og bli sånn som mamma; mye opptatt med kjæresten og kjedelig å være hos/føle seg oversett.

Stadig flytting. Barnet har hatt åtte bosteder i byen med mor (ble slutt for 8 år siden) bare ett bosted med meg.

Barnet får mange lovnader som ikke innfris. Ferieturer, spesielle møbler, Nintendo, rulleskøyter, at de skal kjøpe hus, ny bil. Blir glad, forteller venner om det, venter lenge, mister håp og blir skuffet gang på gang, og mistrodd av venner.

Dårlig oppfølging med skole og fritidsaktiviter fordi mor prioriterer sine interesser.

Mor rydder bort alle leker etc på en måte så barnet ikke finner dem igjen. Samme med klær som forsvinner i månedsvis. Har også kastet mye i flyttehastverk og barnet uttrykker mye fortvilelse og mistillit om dette.

Strengt regime for å få barnet til å gjøre som hun vil, fremfor trygghet, forståelse og motivasjon. Har bedret seg men også satt sine spor.

Dette har jeg tatt opp og tar opp når jeg vet om det. Har lært å trå forsiktig. Stiller opp hvis barnet ber om det. Får av og til krasse motsvar og har opplevd sanksjoner/sabotasje fra mor, av mitt privatliv, spesielt i sammenheng med at jeg har tatt opp overnevnte ting/ikke kunne forandre planer. Det er skummelt hvor effektivt og kalkulert en person kan være føler seg kritisert, og samtidig så kaotisk ellers i livet.

Derfor si det den som kan, den som ikke risikerer så mye.

Anonymkode: 06b28...86e

[Gjest O.G.]

Vil hun høre på deg da, TS?

[SoWhat?]

Det er veninnen din, og veninner kan en snakke med og si fra til om det er noe. Det handler ikke om naboen din eller en bekjent, så det er stor forskjell. 

Hvis du er bekymret, så ta en prat på det. Regner jo med at du ikke angriper, men sier ting på en ordentlig måte. Hvis du ikke får særlig respons så får du bare akseptere det. Da vet hun om ditt syn på sake, så ikke vits i å gjenta. Hun tenker sikkert over det. 

[AnonymBruker]

Ja, til overskriften. 

Konsekvensene ble at vennen dumpet meg. Etter mange år med nært og godt vennskap. 

Anonymkode: 1829d...f7c