Ønske om flere barn når andre sliter

[AnonymBruker]

Jeg sitter her med to friske barn, mens min gode venninne holder på med prøverør, og må kanskje dra utenlands for å prøve mer.. Jeg støtter henne og trøster etter hver negative test, og jeg ser hvor mye hun og mannen sliter med sorgen.

Nå har mannen min fortalt meg at han ønsker et barn til, og det eneste jeg klarer å tenke på er hvor utrolig sårende det må være for min venninne, å se alle andre bli gravide og få barn.

Egentlig gråter jeg på innsiden, fordi jeg vet jeg og vil ha flere barn, men jeg hadde håpet så inderlig at det skulle få bli min venninnes tur til å få barn, før vi får enda ett.

 

Hvordan har dere andre følt det i lignende situasjon? Og hva med dere som sliter? Hvordan fortelle noe sånt til sin venninne?

Anonymkode: 2fe03...abe

[AnonymBruker]

Du trenger ikke si at dere planlegger en til. Dere kan jo bli gravide først også være gravide et par måneder før du forteller det. 

Anonymkode: df439...125

[AnonymBruker]

Du virker som en utrolig herlig person❤️ 

Jeg synes ikke du skal hindre familieforøkelse pga av at venninnen din sliter. Mest sannsynlig vil det være tungt for henne at du blir gravid, men det vil nok gå over til at hun blir glad på deres vegne❤️

Anonymkode: 758c4...230

[AnonymBruker]

Som du sier vil det helt sikkert bli sårende for din venninne, men sånn må det bare være. Køsystemet for å få barn fungerer svært dårlig, og det er det ingenting man kan gjøre med. Du må få barn når du ønsker det, og når det skjer. Om din venninne ikke klarer å glede seg på dine vegne, så vit at hun hater den følelsen selv. Fordi hun gjerne skulle ønske hun kunne bli veldig glad når den nyheten kommer. 

Anonymkode: 59346...09c

[AnonymBruker]

Om dere bestemmer dere for et til barn så synes jeg ikke dere skal la dere stoppe av at andre sliter med å bli gravide. Men jeg synes du skal fortelle henne det, at dere tenker på å få nummer 3. Når du evt blir gravid bør du si det tidlig slik at hun får tid til å bearbeide det.

Anonymkode: 652aa...f8f

[AnonymBruker]

Min søster ventet på at jeg skulle bli gravid før hun fikk nr to. Jeg er veldig glad jeg ikke visste om dette, og at hun ble raskt gravid når hun først forsøkte. Syns det er utrolig snilt av henne, men det hadde vært en stor glede for meg at hun ble gravid uansett. Har også nære venninner som fikk både to og tre barn mens vi prøvde, og det gikk fint. Det jeg ikke orket å forholde meg til var bekjente og perifere kontakters graviditeter og sånt. Da ble det litt for mye for meg. Men de alle nærmeste vare bare veldig kjekt å følge med:) 

Anonymkode: a2031...959

[AnonymBruker]

Snakk med henne om det! Si til henne at dere vurderer å prøve på barn nr 3, og spør hva hun føler rundt det. Ikke for at dere skal la være å prøve på flere barn om hun blir lei seg, men sånn at dere to kan ivareta vennskapet deres på best mulig måte i situasjonen. 

Anonymkode: a1e47...9f8

[AnonymBruker]

Så snille dere er ❤️

Det er ikke aktuelt å skjule en graviditet. Hun deler alt med meg, så ved en evt positiv test hos oss, så vil det være helt naturlig å dele noe sånt med henne.

Å nevne at vi vurderer et barn til var lurt, så får hun litt mer tid på seg, før det evt skjer.

Takk til dere som har svart, jeg setter veldig pris på det!

ts

Anonymkode: 2fe03...abe

[AnonymBruker]

Jeg er ufrivillig barnløs. Jeg blir ikke såret av at folk rundt meg får barn. Det er ikke noe kølappsystem,  det er ikke sånn at jeg ikke får barn fordi du får. Jeg får ikke barn fordi kroppen min ikke vil, din graviditet påvirker ikke min fruktbarhet.

Det som sårer meg er når folk som jeg har oppfattet som nære ikke takler å forholde seg til meg når de blir gravide. Jeg blir såret når de, av missforstått omsorg, velger å ikke dele slike nyheter med meg. Jeg blir såret når de trekker seg unna for å skjerme meg. Dette gjelder heldigvis ikke alle, men jeg har opplevd å miste flere venner når de har fått barn, ikke fordi jeg ikke takler det, men fordi de tror det er vondt for meg, og dermed unngår meg. 

Anonymkode: 54c5e...7ca

[^^Belle^^]

Jeg støtter det med å snakke med henne om det, helt fra starten av. Du kan ikke sette ditt ønske om å få ett barn til på vent for hennes del, og det VET jo hun også, innerst inne, uansett hvor sårt det er. Det virker som om du har hodet på riktig plass. Hun er heldig som har en venninne som deg.  

 

[Gjest Fnugg]

Jeg ser ikke helt noen grunn til å overanalysere dette?

Om du blir gravid så er det jo selvsagt naturlig å fortelle det? Du får jo ikke løst hennes situasjon.

Jeg sliter med å få nummer 2, jeg hadde synes det var utrolig kleint å få spørsmål om hva jeg tenkte om at ei venninne vurderte nummer 3, 4 eller 5. Jeg har liksom nok emosjonelt og fysisk med meg selv oppi prosessen, jeg ønsker jo ikke å få et ansvar for å trygge andre eller få dårlig samvittighet for etellerannet som jeg ikke har ansvar for. Selvsagt skal man få de barna man ønsker, akkurat som jeg og andre ønsker det samme.

Jeg hadde nok ikke ønsket å delta voldsomt i planleggingen og masse prat rundt et svangerskap som jo ikke eksisterer. En ting er venninner av meg som jeg vet må gjøre litt ekstra for å bli gravide (dra som enslig til Danmark for å få flere eksempelvis, det er jo faktisk noe å diskutere om du skjønner - sånn rent praktisk og at de ønsker støtte på det etiske), men om du blir raskt gravid så er det jo ikke så mye mer å si enn at dere har snakket om at dere ønsker et tredje barn. Og at det er veldig stas om/når det skjer, selvsagt. 

Jeg har eksempelvis merket meg at enkelte virker å ha litt vanskelig med å vite at jeg driver med prøverør for nummer 2, og jeg tror det handler om at de selv ikke har den muligheten for søskenforsøk av andre vanskelige grunner enn økonomi. Jeg ber jo ikke de om å trygge meg i et valg jeg for øyeblikket kan ta fordi de selv ikke kan ta det - jeg bare lar det ligge. Hva de føler påvirker jo uansett ikke mitt valg, så da blir det litt feil å spørre som om de har noen innvirkning på det valget.

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er ufrivillig barnløs. Jeg blir ikke såret av at folk rundt meg får barn. Det er ikke noe kølappsystem,  det er ikke sånn at jeg ikke får barn fordi du får. Jeg får ikke barn fordi kroppen min ikke vil, din graviditet påvirker ikke min fruktbarhet.

Det som sårer meg er når folk som jeg har oppfattet som nære ikke takler å forholde seg til meg når de blir gravide. Jeg blir såret når de, av missforstått omsorg, velger å ikke dele slike nyheter med meg. Jeg blir såret når de trekker seg unna for å skjerme meg. Dette gjelder heldigvis ikke alle, men jeg har opplevd å miste flere venner når de har fått barn, ikke fordi jeg ikke takler det, men fordi de tror det er vondt for meg, og dermed unngår meg. 

Anonymkode: 54c5e...7ca

Dette. Har vært i samme situasjon. Jeg ble glad på andres vegne når de ble gravide, men følte ofte at de gransket meg når de fortalte nyheten for å se hvordan jeg reagerte. Hadde foretrukket å få beskjed på sms for å slippe akkurat det. Men dette er nok individuelt.

Anonymkode: 2a071...ec7