På vei mot veggen!

[Gjest Anonymous]

Det siste året har jeg hatt enorme humørsvingninger.

Jeg gråter, ler og freser om hverandre.

Jeg blir innesluttet og orker ikke prate med noen.

Glatter bare over og sier at alt er bare bra.

Dette skjer i perioder.

De siste 5 årene har det skjedd svært mye, og store omveltninger. Jeg har fått barn, flyttet fra samboer. Mistet mormor (mamma), mistet kontakten med pappa.

Møtt ny mann, som jeg har det veldig bra med, men det er tydeligvis ikke nok. Jeg blir så frustrert uten og vite hvorfor. Jeg føler at jeg ikke får til noe, selv om jeg vet at jeg egentlig har all grunn til og være fornøyd. Både med jobb og alt. Har alltid vært tøff og sterk, men nå ser det ut til at alt rakner under føttene mine.

Jeg leste innlegget under her, om sinne.

Og kjente meg igjen. Jeg blir ufattelig sint når jeg først blir det. Og jeg er ufyselig i fylla i det siste, spesielt da mot sambo. Jeg er også blitt mistenksom og sjalu.

Etter jeg møtte han har jeg kunnet slappe av, og nyte det og være to. Virker som jeg ikke klarer og innse at jeg har det bra. At det snart er over på en måte.

Jeg vet at noe må gjøres, men ikke hva.

Hvem og hvor henvender man seg til når man ikke vet hva som er galt. Fastlege er jo en vits.

Hjelp!

[Gjest gjest1]

Hvis fastlegen er en vits, så bytter du.

En psykolog kan hjelpe deg å kartlegge hva som er problemet, finne mulige årsaker, hjelpe deg å forstå hvorfor du reagerer som du gjør osv. Du trenger ikke være 'syk' for å ta en prat med en fagperson. Men du kan bli syk om du ikke tar den praten og finner ut av ting.

[Gjest Anonymous]

Av erfaring vil jeg anbefale deg å snakke med en psykolog. Som tidligere nevnt, du trenger ikke være syk for å gjøre det. Bare godt å få tenke høyt, få hjelp til å se saken i et annet perspektiv. Få ryddet opp litt i tanker, rett og slett. Jeg kjenner igjen mye av det du skriver i meg selv, og har hatt god hjelp av psykolog. Prøv det, du!

[Gjest Anonymous]

Av erfaring vil jeg anbefale deg å snakke med en psykolog. Som tidligere nevnt' date=' du trenger ikke være syk for å gjøre det. Bare godt å få tenke høyt, få hjelp til å se saken i et annet perspektiv. Få ryddet opp litt i tanker, rett og slett. Jeg kjenner igjen mye av det du skriver i meg selv, og har hatt god hjelp av psykolog. Prøv det, du![/quote']

Helt enig - perspektiver er viktig

[lillesky]

Bytt fastlege!

Hvis du har råd vil jeg anbefale deg å ta kontakt med privatpraktiserende psykolog. Ventetiden på offentlig psykolog er ALTFOR lang!

[Gjest Gjesta]

Prøv å få time hos psykolog.. de er flinke og vil hjelpe deg til å sortere tanker og sånn...lykke til...