Til dere som er uføre - eller er på vei dit

[solmåneogstjerner]

Et spørsmål, og håper ikke at dette blir oppfattet negativt på noen måte. Det er ikke ment slik. 

Men om jeg møter deg og samtalen dreier seg inn på hva vi driver med, og jeg spør deg. Svaret er at du er ufør. Hva kan jeg spørre om etter det? 

-hva drev du med før?

-hva ønsker du å drive med?

-evt oppfølgende spørsmål? 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si noen ganger når jeg kommer i prat med folk. Jeg ønsker å bli kjent, mener ikke å drive å spørre dem ut om private ting, men er jo interessert og ønsker å vise interesse og forstå situasjonen. 

Hva ville du satt pris på? 

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si at det var leit, for så å spørre hva personen bruker å gjøre i hverdagen? 

Vet ikke helt jeg, men jeg hadde ikke tatt det ille opp om noen spurte meg om det. Selv synes jeg det er vanskelig å vite hva jeg skal dele og ikke. Hvis jeg forteller at jeg er ufør på grunn av x og y så vil kanskje noen vil føle jeg deler for mye. 

Så den usikkerheten deler jeg med deg, bare fra andre siden.

Anonymkode: f0c86...688

[AnonymBruker]

Du kan spørre hvorfor jeg er ufør, men ikke begynn å grav hvis jeg svarer kort. Selv sier jeg det er pga psykisk sykdom, men jeg vet om andre som ikke orker å forklare fremmede hvorfor.

Spør gjerne hvordan jeg fyller dagene. Spør om interesser og hobbyer. 

Er det unge folk så dropp gjerne spørsmålet om hva de gjorde før. Det er ikke så gøy å si at man ikke har reel arbeidserfaring. 

Anonymkode: 574a6...d60

[AnonymBruker]

6 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Et spørsmål, og håper ikke at dette blir oppfattet negativt på noen måte. Det er ikke ment slik. 

Men om jeg møter deg og samtalen dreier seg inn på hva vi driver med, og jeg spør deg. Svaret er at du er ufør. Hva kan jeg spørre om etter det? 

-hva drev du med før?

-hva ønsker du å drive med?

-evt oppfølgende spørsmål? 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si noen ganger når jeg kommer i prat med folk. Jeg ønsker å bli kjent, mener ikke å drive å spørre dem ut om private ting, men er jo interessert og ønsker å vise interesse og forstå situasjonen. 

Hva ville du satt pris på? 

Noen har visst fått uføretrygdede på hjernen på dette forumet. 

Hvorfor skal personen du treffer svare at hen er ufør når du spør hva hen driver med? 

De fleste snakker ikke om at de er uføre de forteller hva de driver med og det kan da være så mangt. Mange forteller også at de jobber for å unngå folks tullete og skrullete spørsmål, ala tråder på kg. 

Anonymkode: f2548...787

[solmåneogstjerner]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen har visst fått uføretrygdede på hjernen på dette forumet. 

Hvorfor skal personen du treffer svare at hen er ufør når du spør hva hen driver med? 

De fleste snakker ikke om at de er uføre de forteller hva de driver med og det kan da være så mangt. Mange forteller også at de jobber for å unngå folks tullete og skrullete spørsmål, ala tråder på kg. 

Anonymkode: f2548...787

Jeg har absolutt ikke 'fått det på hjernen', og er heller ikke spesielt påvirket av kg. Har havnet i et par slike samtaler, og noen har sagt at de er uføre. Er ikke noe vondt ment med det. Jeg maser ikke i det hele tatt, men er interessert i andre. 

[solmåneogstjerner]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke bare si at det var leit, for så å spørre hva personen bruker å gjøre i hverdagen? 

Vet ikke helt jeg, men jeg hadde ikke tatt det ille opp om noen spurte meg om det. Selv synes jeg det er vanskelig å vite hva jeg skal dele og ikke. Hvis jeg forteller at jeg er ufør på grunn av x og y så vil kanskje noen vil føle jeg deler for mye. 

Så den usikkerheten deler jeg med deg, bare fra andre siden.

Anonymkode: f0c86...688

Om noen spør deg og du svarer, så deler du jo ikke for mye! Om ikke duføler deg presset til å svare da.  Jeg ville aldri spurt direkte om hvorfor du var ufør. 

Men ja,  kan sikkert spørre om vedkommende gjør noe i hverdagen/på fritiden. 

Poenget med tråden var egentlig hva de/dere synes at det er ok å spørre om. Har ikke noe ønske om å grave i personlige helseopplysninger.  Men vil samtidig vise interesse og omtanke. 

[solmåneogstjerner]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan spørre hvorfor jeg er ufør, men ikke begynn å grav hvis jeg svarer kort. Selv sier jeg det er pga psykisk sykdom, men jeg vet om andre som ikke orker å forklare fremmede hvorfor.

Spør gjerne hvordan jeg fyller dagene. Spør om interesser og hobbyer. 

Er det unge folk så dropp gjerne spørsmålet om hva de gjorde før. Det er ikke så gøy å si at man ikke har reel arbeidserfaring. 

Anonymkode: 574a6...d60

Jeg ville aldri finne på å grave etter opplysninger. Jeg har bare opplevd flere situasjoner hvor jeg ønsker å vise omtanke, men ikke vet helt hva jeg skal si. Vil ikke mase eller grave, men vil vise at jeg er interessert og at jeg bryr meg. 

Ja, skal heller snakke mer om fritid og hobbyer, det er et godt forslag 

[frk.Helene Hare]

Jeg er på AAP, og liker ikke å si det på grunn av alle fordommer som finnes. Så om du spør hva jeg driver med, så kommer jeg til å svare deg på akkurat det. Om du spør hva jeg jobber med, derimot, så er jo det en helt annen sak ettersom jeg ikke jobber.

Man kan jo ha en interesse man bruker en del tid på som ufør, ergo er det dette du "driver med". Jeg driver for eksempel med miljøvern, plastinnsamling i naturen, osv. 

[blåtimen]

Syns det var et fint spørsmål av deg å stille 

Har ikke tenkt så mye over det, men etter litt fundering kom jeg frem til at jeg setter mest pris på å bli spurt om hvordan jeg fyller dagene eller hva jeg er opptatt av fortiden. Hva jeg kunne tenkt meg å jobbe med kan være et greit spørsmål, men det føles egentlig litt meningsløst å snakke om fordi jobb er veldig fjernt for meg nå. 

[AnonymBruker]

Er på aap. 
Når random folk spør meg hva jeg jobber med så svarer jeg "jeg er ansatt som *** hos ***", jeg orker ikke fortelle at jeg ikke har vært på jobben på to år. 
Men om det kommer fram på en eller annen måte at jeg er på aap, så har jeg ingen problemer med å fortelle hva jeg gjorde før jeg ble syk. 

Hva jeg vil drive med, er ett spørsmål jeg absolutt ikke vil ha. 

For de fleste er det lettere å dreie samtalen over på hobbyer og/eller interesser. 

Anonymkode: 2d3ec...7c2

[solmåneogstjerner]

9 minutter siden, frk.Helene Hare skrev:

Jeg er på AAP, og liker ikke å si det på grunn av alle fordommer som finnes. Så om du spør hva jeg driver med, så kommer jeg til å svare deg på akkurat det. Om du spør hva jeg jobber med, derimot, så er jo det en helt annen sak ettersom jeg ikke jobber.

Man kan jo ha en interesse man bruker en del tid på som ufør, ergo er det dette du "driver med". Jeg driver for eksempel med miljøvern, plastinnsamling i naturen, osv. 

Jeg mener virkelig ikke å sette folk i en vanskelig situasjon med spørsmålene jeg stiller. Har merket selv at jeg kan få spørsmål som kan være vanskelig å svare på. 

Mener ikke å være ubetenksom eller frekk. Ønsker bare å bli kjent. Jeg har selv ikke noen spesielle fordommer mot folk på diverse ordninger. Aap vet jeg ikke så mye om, men det er vel noe lignende av attføring? 

Ønsker ikke å grave, men er interessert i de jeg møter. 

[solmåneogstjerner]

12 minutter siden, blåtimen skrev:

Syns det var et fint spørsmål av deg å stille 

Har ikke tenkt så mye over det, men etter litt fundering kom jeg frem til at jeg setter mest pris på å bli spurt om hvordan jeg fyller dagene eller hva jeg er opptatt av fortiden. Hva jeg kunne tenkt meg å jobbe med kan være et greit spørsmål, men det føles egentlig litt meningsløst å snakke om fordi jobb er veldig fjernt for meg nå. 

Takk! 

Jeg ønsker bare å vise interesse, men uten å invadere andres private liv. Vet selv hvordan det kan være veldig ukomfortabelt når folk spør og graver om ting de ikke har noe med. 

Samtidig så ønsker jeg å vise interesse og omtanke 

[solmåneogstjerner]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er på aap. 
Når random folk spør meg hva jeg jobber med så svarer jeg "jeg er ansatt som *** hos ***", jeg orker ikke fortelle at jeg ikke har vært på jobben på to år. 
Men om det kommer fram på en eller annen måte at jeg er på aap, så har jeg ingen problemer med å fortelle hva jeg gjorde før jeg ble syk. 

Hva jeg vil drive med, er ett spørsmål jeg absolutt ikke vil ha. 

For de fleste er det lettere å dreie samtalen over på hobbyer og/eller interesser. 

Anonymkode: 2d3ec...7c2

Takk for innspillet. Jeg mener ikke å spørre plagsomme og invaderende spørsmål. Ønsker bare å vise interesse og finne en innfallsvinkel for å bli kjent. 

Men har begynt å tenke at jeg kanskje ikke skal snakke om jobb/utdanning i det hele tatt i begynnelsen? Det er bare en så 'lett' ting å spørre/snakke om. Men det er jo ikke det før alle (Ikke for meg heller egentlig, selv om jeg ikke er ufør. Jeg prøver selv å snakke meg bort fra temaet når jeg møter folk...)

[frk.Helene Hare]

13 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Jeg mener virkelig ikke å sette folk i en vanskelig situasjon med spørsmålene jeg stiller. Har merket selv at jeg kan få spørsmål som kan være vanskelig å svare på. 

Mener ikke å være ubetenksom eller frekk. Ønsker bare å bli kjent. Jeg har selv ikke noen spesielle fordommer mot folk på diverse ordninger. Aap vet jeg ikke så mye om, men det er vel noe lignende av attføring? 

Ønsker ikke å grave, men er interessert i de jeg møter. 

Jeg har lenge vært opptatt av hvordan man blir oppfattet som menneske basert på hvor "vellykket" man er. Og det er dessverre veldig mange som er av den oppfatning at alle som ikke jobber er late snyltere som bare trenger å ta seg litt sammen. Vi legger enorm vekt på status, enten det er snakk om utdannelse, jobb, eller økonomi. Vi snakker om å ta utdannelse for å "bli noe", mens jeg mener at alle allerede ER noe, vi har en grunnleggende verdi i utgangspunktet. Om man mangler disse statusmarkørene (utdannelse, jobb, hus, bil, osv) - man har ikke "blitt" noe - så er det lett for at man blir oppfattet som "mislykket". Det føles ikke godt.

Det har tatt meg lang tid å godta at jeg også er verd noe selv om jeg ikke kan bidra på samme måte som andre. Men jeg hjelper gamle mennesker, smiler til fremmede, er hyggelig mot kassedamen i butikken, plukker søppel i veikanten - gjør små ting som jeg tenker likevel har en verdi i samfunnet, selv om jeg ikke kan jobbe.

Nå var ikke dette noe relevant svar egentlig, men en liten forklaring på hvorfor det kan være vanskelig å bli spurt om hva man driver med når man ikke jobber.

 

 

[AnonymBruker]

50 minutter siden, frk.Helene Hare skrev:

Jeg har lenge vært opptatt av hvordan man blir oppfattet som menneske basert på hvor "vellykket" man er. Og det er dessverre veldig mange som er av den oppfatning at alle som ikke jobber er late snyltere som bare trenger å ta seg litt sammen. Vi legger enorm vekt på status, enten det er snakk om utdannelse, jobb, eller økonomi. Vi snakker om å ta utdannelse for å "bli noe", mens jeg mener at alle allerede ER noe, vi har en grunnleggende verdi i utgangspunktet. Om man mangler disse statusmarkørene (utdannelse, jobb, hus, bil, osv) - man har ikke "blitt" noe - så er det lett for at man blir oppfattet som "mislykket". Det føles ikke godt.

Det har tatt meg lang tid å godta at jeg også er verd noe selv om jeg ikke kan bidra på samme måte som andre. Men jeg hjelper gamle mennesker, smiler til fremmede, er hyggelig mot kassedamen i butikken, plukker søppel i veikanten - gjør små ting som jeg tenker likevel har en verdi i samfunnet, selv om jeg ikke kan jobbe.

Nå var ikke dette noe relevant svar egentlig, men en liten forklaring på hvorfor det kan være vanskelig å bli spurt om hva man driver med når man ikke jobber.

 

 

Et av de finste innleggene noen harr skrevet på dette forumet. 

Anonymkode: f2548...787

[AnonymBruker]

3 timer siden, solmåneogstjerner skrev:

Jeg mener virkelig ikke å sette folk i en vanskelig situasjon med spørsmålene jeg stiller. Har merket selv at jeg kan få spørsmål som kan være vanskelig å svare på. 

Mener ikke å være ubetenksom eller frekk. Ønsker bare å bli kjent. Jeg har selv ikke noen spesielle fordommer mot folk på diverse ordninger. Aap vet jeg ikke så mye om, men det er vel noe lignende av attføring? 

Ønsker ikke å grave, men er interessert i de jeg møter. 

Syns det er fint du lurer på dette jeg. Nå har jeg vært ufør i 4 år, først nå jeg synes det er helt greit å si det. Før følte jeg mer jeg måtte forsvare det. 

Hvis du spurte hva jeg jobbet med, hadde jeg svart jeg er ufør, men jobber litt av og til. Du måtte gjerne spurt hva jeg jobbet med før, og hva jeg jobber med nå( jeg nevnte jo det først). Liker ikke å bli spurt hvorfor jeg er ufør, litt stort sykdomsbilde og trengs en del forklaring. Heller om vi blir bedre kjent. 

Anonymkode: 75009...89b

[Zienna]

Når jeg leser svarene på dette hovedinnlegget kjenner jeg at noe har gått veldig feil.  Er det blitt slik at man skal skamme seg ove r å være uføretrygdet?...  Hvorfor?

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Zienna skrev:

Når jeg leser svarene på dette hovedinnlegget kjenner jeg at noe har gått veldig feil.  Er det blitt slik at man skal skamme seg ove r å være uføretrygdet?...  Hvorfor?

Nei, man skal ikke skamme seg - i teorien. Samtidig er det ofte et sensitivt og sårt tema, spesielt i møte med ukjente. 

Og så er det nå en gang sånn, at vi automatisk plasserer hverandre i kategorier, rangerer osv. Det er sånn hjernen fungerer. Å presentere seg som jurist, lege eller andre yrker med en vellykket eller positiv  «klang» er så klart mye hyggeligere enn å si man er uføretrygdet. Har man i tillegg en psykisk eller en diffus, lite anerkjent diagnose, er det enda litt verre. 

For meg er det være sårt og skamfullt å besvare spørsmålet «hva jobber du med, da?». Det er ikke noe galt (ment) med spørsmålet, men jeg misliker sterkt at det kommer opp, fordi det er et sårt punkt for meg. Sånn er det bare. Jeg er på samme tid takknemlig for min uføretrygd, all den tid jeg ikke kan jobbe.  

 

Anonymkode: a9c9b...872

[AnonymBruker]

Jeg spør aldri folk om hva de driver med, hører også at det er en norsk ting å gjøre dette, de gjør visst ikke det i samme grad i andre land. Stemmer det?

Jeg møtte en mann på en festival en gang, som jeg hadde flere ONS med, og vi hadde vel et slags "på festival-forhold" for vi var alltid klistret til hverandre når vi møttes på samme festival. En gang gjorde jeg den tabben å spørre han om han hadde fått seg ny jobb, fordi han hadde sagt sist gang vi møttes at han hadde mistet jobben. Jeg ville bare snakke om noe som kanskje opptok han liksom, selv om det for det meste ikke interesserer meg hva folk driver med, men han ble rett og slett litt sur! Det jeg har skjønt etter hvert er at det er et litt sårt punkt for han, for han har lite ambisjoner og har liksom ikke interesse eller evne til å gå inn for noe helt, så han ender opp med diverse strøjobber, og jeg tror han kan ha fått litt pes for det av familie, kanskje damer og kanskje venner også. Så det kan altså være et sårt punkt for flere enn uføre. Jeg er uføretrygdet, og han har ALDRI spurt meg hva jeg driver med, han driter like mye i det som meg. Fantastisk at det finnes slike mennesker, det er mine mennesker  Jeg mener, hva noen driver med sier jo ikke nødvendigvis noe om menneskene selv?

Anonymkode: 15862...1ca

[solmåneogstjerner]

12 timer siden, frk.Helene Hare skrev:

Jeg har lenge vært opptatt av hvordan man blir oppfattet som menneske basert på hvor "vellykket" man er. Og det er dessverre veldig mange som er av den oppfatning at alle som ikke jobber er late snyltere som bare trenger å ta seg litt sammen. Vi legger enorm vekt på status, enten det er snakk om utdannelse, jobb, eller økonomi. Vi snakker om å ta utdannelse for å "bli noe", mens jeg mener at alle allerede ER noe, vi har en grunnleggende verdi i utgangspunktet. Om man mangler disse statusmarkørene (utdannelse, jobb, hus, bil, osv) - man har ikke "blitt" noe - så er det lett for at man blir oppfattet som "mislykket". Det føles ikke godt.

Det har tatt meg lang tid å godta at jeg også er verd noe selv om jeg ikke kan bidra på samme måte som andre. Men jeg hjelper gamle mennesker, smiler til fremmede, er hyggelig mot kassedamen i butikken, plukker søppel i veikanten - gjør små ting som jeg tenker likevel har en verdi i samfunnet, selv om jeg ikke kan jobbe.

Nå var ikke dette noe relevant svar egentlig, men en liten forklaring på hvorfor det kan være vanskelig å bli spurt om hva man driver med når man ikke jobber.

 

 

Jeg er helt enig! Fint skrevet