Skal man spørre en kollega man merker at ikke liker en, eller bare gi faen?

[AnonymBruker]

Jeg jobber på en stor arbeidsplass i helsevesenet. Det er mange interne grupper der, og jeg er ikke i en eneste av de. Det er en gruppe jeg ville vært naturlig i, vi startet der samtidig, barn på samme alder, vi er på samme alder etc. Mange av de møtes jevnlig og drar på turer/fester. 

I dag på jobb skulle vi danne en gruppe innen undervisningen. Denne gjengen parer seg såklart sammen, jeg blir utenfor. 

I pausen prøver jeg å snakke med hun ene. Hun svarer relativt hyggelig, men spør ikke noe tilbake, og er kjapp til å snu seg tilbake til denne gjengen. 

Jeg føler det er barndommen all over. Grupper/gjenger som jeg blir ekskludert fra. Jeg tror ikke det er noe galt med meg, sammenlignet med resten i gjengen er jeg nok veldig lik de. Det er veldig sårt å stå utenfor å se på. 

Det er mange andre fine på jobben. Skal jeg bare gi F i å i det hele tatt prøve? Og heller satse på andre? Det er så tydelig at de er en gjeng når vi møtes, og jeg har så lyst å være en del av den... 

Anonymkode: 33283...037

[AnonymBruker..]

Prøv å se hvordan det går

Hvis ikke finner du alltids andre å vær med

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber på en stor arbeidsplass i helsevesenet. Det er mange interne grupper der, og jeg er ikke i en eneste av de. Det er en gruppe jeg ville vært naturlig i, vi startet der samtidig, barn på samme alder, vi er på samme alder etc. Mange av de møtes jevnlig og drar på turer/fester. 

I dag på jobb skulle vi danne en gruppe innen undervisningen. Denne gjengen parer seg såklart sammen, jeg blir utenfor. 

I pausen prøver jeg å snakke med hun ene. Hun svarer relativt hyggelig, men spør ikke noe tilbake, og er kjapp til å snu seg tilbake til denne gjengen. 

Jeg føler det er barndommen all over. Grupper/gjenger som jeg blir ekskludert fra. Jeg tror ikke det er noe galt med meg, sammenlignet med resten i gjengen er jeg nok veldig lik de. Det er veldig sårt å stå utenfor å se på. 

Det er mange andre fine på jobben. Skal jeg bare gi F i å i det hele tatt prøve? Og heller satse på andre? Det er så tydelig at de er en gjeng når vi møtes, og jeg har så lyst å være en del av den... 

Anonymkode: 33283...037

Kjære deg. Det er et ordtak som sier «go where you are wanted».

oppskriften på et trist liv, er å jakte på folk som ikke er interessert i å bli kjent med deg eller i å finne ut hvem du er. 

Det er bedre å være alene enn å bruke energi på å passe inn der du ikke gjør det. Foreslår at du kikker deg rundt for å se om det finnes andre som kan være verdt din tid, og som kan gi deg den anerkjennelsen du fortjener. 

Og er det ikke det, synes jeg du kan skifte jobb. Ikke uten å ha prøvd såklart , men trivsel på jobb er utrolig viktig for livskvaliteten. 

Du er ikke det tidligere noen tydeligvis har prøvd å få deg til å føle at du er. Hev nakken, smil og ikke oppsøk utilstrekkelighet. 

Definer hvem du er. Så tar du kontakt med de som møter deg på en god måte. Hold deg til dem. 

Du har også krav på å ha det hyggelig❤️

Anonymkode: 6530a...6ee

[SoWhat?]

Sats på de andre. Når sånt skjer, så er det som regel kun en som står bak, og den personen har noen sider de andre ikke vil bli utsatt for. Derfor er de redde og/eller feige, for de er redde for å bli ekskludert selv. Så bare ikke tenk at alle tar avstand "frivillig". Det er den ene som styrer skuta. De andre kan godt line deg. De kan også synes at situasjonen er ubehagelig. Men dessverre så mangler mange mot til å si fra. De er kanskje konfliktsky og tør ikke utsette seg for ubehageligheter. Ganske typisk.

Blås i dem og vær med de som er fine folk. 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg har så lyst å være en del av den... 

Hvorfor det, når de ikke er hyggelige mot deg? Du er der for å gjøre en jobb og få penger for den, ikke for å pleie omgang med kolleger i arbeidstida. Blås i dem og gjør din jobb! Om andre vil ha kontakt utenom det høyst nødvendige på jobb, så kan DE ta kontakt. Hvorfor skal DU krype?

Anonymkode: 42e28...b6b

[AnonymBruker]

Jeg vil jo gjerne være med de. Jeg liker de jo. 

Anonymkode: 33283...037

[AnonymBruker]

Gi faen. De kommer i alle fall ikke til å begynne henge med deg om du spør: "Hvorfor liker dere meg ikke?" Det er sosialt selvmord.

Anonymkode: b1ba5...d6f

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gi faen. De kommer i alle fall ikke til å begynne henge med deg om du spør: "Hvorfor liker dere meg ikke?" Det er sosialt selvmord.

Anonymkode: b1ba5...d6f

Ja, det har du faktisk rett i! Aldri tenkt over! 

 

Tenkte å sende en mld med «jeg merket ar det er noe», noe i den duren. Men du har et poeng. 

Istedet for å synke så lavt så får jeg faktisk heller se på at de drar på forspill sammen før jobbfest, at de reiser på turer.. vil de ikke ha meg med så.. 

Anonymkode: 33283...037

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det har du faktisk rett i! Aldri tenkt over! 

 

Tenkte å sende en mld med «jeg merket ar det er noe», noe i den duren. Men du har et poeng. 

Istedet for å synke så lavt så får jeg faktisk heller se på at de drar på forspill sammen før jobbfest, at de reiser på turer.. vil de ikke ha meg med så.. 

Anonymkode: 33283...037

Ikke gjør det! Ta heller tiden til hjelp og bare vær hyggelig mot alle. Da kommer folk til deg.

Anonymkode: b1ba5...d6f

[AnonymBruker]

Takk for svar ❤️

Er bare så trist å stå utenfor og se, og så gjerne skulle vært med... 

Anonymkode: 33283...037

[origin]

Jeg hadde holdt meg til de andre. Man kan ikke bli likt av alle. Så får man heller gjøre en best mulig når man må jobbe med de man ikke har best kjemien med når man faktisk må jobbe sammen. Finn aktiviteter på fritid som du ikke har gjort før men som du kunne tenke deg å gjøre. Etter hvert blir du såpass trygg og har noe å glede deg over. Kanskje kan du etter hvert snakke om det på jobb og dermed bli mer interessant? Gjør noe som ikke alle andre gjør

[AnonymBruker]

Guri altså.

Så mye stress for ingenting. Begynner å lure på hvor "seriøse" folk er rundt seg selv. Så seriøse at selv sanden i Sahara er kun en teori og ikke noe ekte/konkret. 

Anonymkode: 2d647...aa5

[exictence]

På 13.2.2019 den 19.01, AnonymBruker skrev:

Ikke gjør det! Ta heller tiden til hjelp og bare vær hyggelig mot alle. Da kommer folk til deg.

Anonymkode: b1ba5...d6f

Enig i dette.

 

Denne "gjengen", er det et rundt tall med noen jenter som har holdt sammen lenge, og kjent hverandre fra før? 

Om så, er det helt sikkert ikke fordi de ikke liker deg/vil være med deg. Men at de er en trygg jentegjeng som er vant med at det er de som holder sammen, og at det gjør dem godt.

Mange ganger er det også sånn at folk henvender seg til dem de er trygge på, og som de vet liker en. Kanskje de er litt usikker på deg?

Om det er bevisst at de ikke inkluderer deg, så er ikke det noe hyggelig av dem. Da har du det bedre uten dem, gode fortjener ikke deg. 

[AnonymBruker]

Fortsett å prøv Jeg syns ikke det der er noe som indikerer at hun ikke liker deg. Kanskje hun har sosial angst for alt du vet, og ble nervøs så hun snudde seg til de hun følte seg mer trygge på igjen. Det er heller ikke alle som er flinke på å holde en samtale gående ved å stille spørsmål , og som er helt avhengige av at andre er samtalepådriveren. Ikke ta det personlig!

Anonymkode: d8a7a...c49

[AnonymBruker]

Kan være mange grunner til dette. Kanskje de ikke føler de kjenner deg godt nok til å ta deg inn i varmen, og derfor bare prøve videre. Inviter de til deg selv osv. 

Det kan også være at de rett og slett ikke liker deg. Man kan ikke like alle. Men du burde prøve å invitere de på ting.

Anonymkode: e5edb...a9c

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet ulike plasser i helsevesenet, med mange ulike typer mennesker. Jeg er hyggelig mot de jeg jobber sammen med og samarbeider med alle, men det er jo noen jeg "klikker" bedre med og jobber bedre sammen med enn andre. Ila mine år i arbeidslivet har jeg vært med i flere grupper med kolleger som gjerne gjør ting sammen utenom jobb, snakkes på privaten og har en ekstra god tone ila arbeidsdagen. Det er jo fordi vi har funnet tonen og har en god gruppedynamikk vi henger sammen, ofte også fordi vi har felles interesser som gjør at vi trives i hverandres selskap. Jeg tenker helt ærlig at så lenge folk behandler deg bra når du er på jobb, så kan du ikke bli snurt/såret fordi de ikke drar deg med på fritiden. Du er ansatt for å gjøre en jobb, så lenge det flyter i arbeidshverdagen så er det det som er arbeidsplassen og kollegers ansvar. Mange ønsker ikke være med kolleger på fritiden (bare å lese litt her på kg så ser du det) men kan ha funnet sammen til tross for dette. Hvis du ønsker å bli kjent med folk så inviter dem med, arranger lønningspils med jobben, spør om folk blir med ut å spise, gå på tur e.l. og så ser du da hvem som er interessert i å være sosial utenom jobb. For meg er det barndommen all over å bli presset til å være med folk jeg ikke har lyst å være med, og jeg var aldri populær i barneårene, bare vil helst velge selv hvem jeg tilbringer fritiden med. 

Anonymkode: b5797...245

[AnonymBruker]

Føler med deg! Det er vanskelig å akseptere at man av ukjent grunn holdes utenfor. Mulig de ikke skjønner at du gjerne vil være med, er det en grunn til at du har falt litt utenfor når utgangspunktet var så lovende?

Jeg kjenner meg litt igjen. Av en eller annen grunn så faller jeg også ofte utenfor i sosiale settinger. Jeg vet ikke helt hvorfor. Men er nok ikke så flink til å by på meg selv. Er så redd for å bli avvist. Så trekker jeg meg heller litt unna og ender opp med å bli oppfattet som en særing.

Anonymkode: ce133...314

[AnonymBruker]

Kan det være noe de reagerer på med deg? Syns ikke det var en så dum ide å si du merker at det er noe. Bedre å snakke om det.  Lykke til<3

Anonymkode: ee479...e85

[AnonymBruker]

Ikke streb etter noe som ikke funker.

Se deg om på andre arenaer så skal du se at det blir riktig balanse.

Anonymkode: b97bb...08b