AnonymBruker Skrevet 12. februar 2019 #1 Skrevet 12. februar 2019 Og hvor gammelt er barnet? Dersom barnet har få venner eller ingen, hvordan takler dere det? Anonymkode: 8bf9d...c65
Arkana Skrevet 13. februar 2019 #2 Skrevet 13. februar 2019 Skoleguttene (8 og 10 år) har begge to skikkelig gode bestevenner hver og i tillegg 4-5-6 andre venner de er med ofte. Begge har hatt de samme vennene siden skolestart, så for særlig eldste begynner jo de vennskapene å ha vart en del år. (Barnehagebarnet teller jeg ikke med siden det blir litt annerledes enn på skolen.) Få venner ville jeg ikke hatt et problem med og ikke gjort noe med. Jeg synes ikke det er antallet som teller. Det viktigste er at de har noen de føler vennskap med og at de har det bra på skolen og har noen å være med på fritiden. Hvis de ikke hadde en eneste venn ville jeg kanskje først begynt med å finne ut av hvem de kunne tenke seg å være venner med og invitere dem hjem. Det å finne en fritidsaktivitet man liker kan også åpne en port inn til nye vennskap. Er det snakk om et barn som føler seg utenfor på skolen og er ensomt ville det også være aktuelt å ta det opp med lærer og/eller sosiallærer, kanskje ta det opp på foreldremøte e.l. (Foreldrene til et nytt barn i klassen til eldste tok det opp på klassens Facebook-side fordi jenta følte hun ikke fikk innpass i vennegjengene og opplevde at alle hadde faste bli med hjem-avtaler som hun ikke var en del av og hun ble litt glemt. Da hjalp det veldig å gjøre de andre jenteforeldrene obs på dette slik at den nye jenta ble inkludert.) 1
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2019 #3 Skrevet 13. februar 2019 Vår er 4 år, og hvor sammensveiset dette vennskapet er kan diskuteres... hehe. Altså de liker å være sammen og leke, men dette med ordentlig vennskap kommet først senere vil jeg tro... Anonymkode: 45258...cd5
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2019 #4 Skrevet 13. februar 2019 14 åringen har to bestevenninner. Anonymkode: b2929...e83
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2019 #5 Skrevet 13. februar 2019 Eldstemann på elleve har to gode kamerater og noen litt mer perifere venner. Han er en som trives med å være alene i perioder men har alltid noen å være med om han vil. Han er aldri alene på skolen. Jeg tenker at for hans del er det ikke antallet som betyr noe, men at han alltid har noen han kan være med. Yngste på åtte er en helt annen. Han er supersosial og har mange venner og det er stadig folk som banker på eller ringer og vil ha han med på ting. Anonymkode: 6776a...609
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2019 #6 Skrevet 13. februar 2019 15-åringen (gutt) har mange venner. Men, én veldig god venn. 12-åringen (jente) har noen få gode venner. Men, det har variert litt. Hun har hatt litt vanskelig for å finne plassen sin. Håper det blir bedre når hun begynner på u. skolen til høsten, selv om hun har venner nå og. Straks 8-åringen har 4 bestevenninner, men er sosial og har utenom det mange hun er sammen med. Anonymkode: 02a84...937
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2019 #7 Skrevet 13. februar 2019 Sønnen min er 8 og har en bestevenn og 3 veldig gode venner. Noen få mer perifere i tillegg, men det går mer i perioder at han er sammen med disse. Tenker det holder, han er veldig mye sammen med de vennene han har og får problemer med å få tid til å fordele seg mellom alle av og til. Anonymkode: b490f...435
GammelKaktus Skrevet 13. februar 2019 #8 Skrevet 13. februar 2019 Sjuåringen min har to bestevenner og 3 gode venner utenom. Og en haug med andre venner, han er veldig sosial og blir veldig fort kjent med nye.🤗
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2019 #9 Skrevet 13. februar 2019 Jente på 11 har én venn. Mye problemer med jentene i klassen, mye dårlig miljø, ønsker aldri være sammen med dem. Har mye i mot gutter, klarer ikke være med dem heller. Drifter for det meste i skolegården, lei seg når den ene vennen er opptatt med andre venner(hun har langt flere venner og er mye mer utadvendt). Vi sliter med dette da jenta helst bare ser på TV hjemme heller enn å gjøre noe annet. Har aldri likt aktiviteter ute, men har prøvd det meste, før hun ville slutte. Sluttet med drill fordi folk så på henne, håndball fordi hun ikke klarte droppe ballen (og sterke personligheter kommenterte det), taekwondo fordi foreldre tilstede så henne, korps fordi det var forvanskelig å lese noter (dysleksi). Fortvilet situasjon, aktivisering havner alltid på oss foreldre, hun savner venner men har mistet troen. Hadde en bestevenn som var den første hun møtte i bhg, som flyttet, etter det visste hun liksom ikke hvordan man forholdt seg til andre på en måte, bortsett fra den siste vennen da som også har vært siden før bhg. Har søkt hjelp til om noe plager henne som vi ikke har forutsetninger for å gjøre noe med på eget initiativ, men avslått. Anonymkode: 8ac6b...981
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2019 #10 Skrevet 13. februar 2019 10-åringen har én bestevenn og 2-3 andre venner i klassen. 9-åringen har 2 bestevenner og 3-4 andre venner i klassen. Begge er også venner med nabobarna, som er i andre alderstrinn enn dem. Synes ikke det gjør noe med få venner, det er kvaliteten på relasjonene som teller. Anonymkode: 27bdf...90b
Tanuki Skrevet 14. februar 2019 #11 Skrevet 14. februar 2019 Gutten min på 4,5 år har spesielt 2 gutter på sin avdeling i bhg han leker mye med, og nå besøker de hverandre hjemme også. I tillegg elsker han å leke med søskenbarna sine som bor veldig nærme oss. Han er veldig utavdent og får lett venner, så aldri vært et problem, han henger seg lett på andre barn og tar initiativ.
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2019 #12 Skrevet 14. februar 2019 19 åringen min mistet alle sine venner i 14-15 års alderen. De sluttet bare å komme og ringe på døren hjemme, og sluttet å omgås han på skolen. Han hadde spesielt to bestevenner som han hadde vært venner med siden første klasse, altså i flere år. Men var også flere andre han lekte med, manglet aldri folk å leke med i oppveksten. Men det opphørte. Jeg tror det var pga de ikke delte interesser. Min sønn likte kun å spille dataspill hjemme, de andre likte å spille fotball og henge rundt ute og treffe jenter. Det var ikke min sønn interessert i å være med på, av en eller annen grunn, så da gled de fra hverandre. Etter at disse vennene falt fra, flyttet vi (pga skilsmisse) når gutten var 16. Han har ikke fått noen nye venner på nytt sted, og heller ikke i klassen på videregående. Han har imidlertid mange "venner" online når han spiller dataspill, folk han snakker med på pc-en hele tiden. Han fikk for eksempel en julegave tilsendt fra USA i desember, fra en han prater mye med. Bare en t-skjorte da, men det var like fullt en gave. Synes det er veldig sårt å være vitne til at han er blitt så venneløs, men hva skal man gjøre som forelder? Han ser ut til å ha innfunnet seg med saken selv, men det må sikkert være litt sårt innerst inne, selv om han aldri klager om det eller sier noe. Anonymkode: a4fae...ab1
Pupperulla Skrevet 14. februar 2019 #13 Skrevet 14. februar 2019 (endret) Jente 13, 3 bestevenninner og 2 veldig gode venninner. Flere andre venner/venninner. Jente 8 , 3 bestevenninner, 1 bestevenn , 3-4 veldig gode venninner og flere andre venner/ venninner. Jente 3 har 2 favoritter i bhg men leker godt med alle. Veldig tett med sin kusine på 2 og fetter på 4. Endret 14. februar 2019 av Pupperulla
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2019 #14 Skrevet 14. februar 2019 Jeg opplever at 12 åringen ikke har nære venner, men har en vennegjeng på 4-5 som denne er en del av. I tillegg til at ungdommen er inkludert som en naturlig del av klassemiljø og miljø på idrettslaget. Kjenner igjen meg selv, som brukte lang tid på å egentlig danne ordentlige vennskap, og selv når jeg vet jeg har 3 nære venner som voksen, så føler jeg meg samtidig "litt utenfor". Jeg tenker det har med personlighet å gjøre, og at det viktigste er at barna ikke er utestengt og ensomme. Som ren gjetning vil jeg tro at en del av de vennskapene som er dannet og som ikke er så nære i dag, antagelig vil bli med inn i voksenlivet og utvikle seg til relativt nære. 8 åringen har flere venner, og til enhver tid 3-4 som omtales som bestevenner. Får lett nye venner, og er generelt sosial. Så jeg vil tro at den nærmeste vennekretsen vil utvikle seg flere ganger før de vennene som skal være med inn i voksenlivet har formet seg helt. Anonymkode: b1f03...4c1
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2019 #15 Skrevet 14. februar 2019 Sønnen min er vel kanskje to gode venner,men leker med litt forskjellige unger både i friminuttene og på SFO. Anonymkode: 6ee20...f17
Vera Vinge Skrevet 14. februar 2019 #16 Skrevet 14. februar 2019 7-åringen min har vel tre venner han vil kalle sine beste venner. Men leker mye med andre også, både gutter og jenter. Han er veldig sosial og blir lett kjent med både barn og voksne. Det blir jo annerledes med 5-åringen pga alder, men han har ingen tydelige bestevenner, men leker litt med ulike barn. Han er vant til å leke med eldre barn og foretrekker det, så her var det litt vanskelig da de som var to år eldre begynte på skolen i høst og kullet over ham nå deles mye inn i egen gruppe som en del av førskoleopplegget. Han syns særlig mange gutter på hans egen alder blir veldig voldsomme i leken, så han søker seg typisk mot de roligere barna, noe som på hans avdeling gjerne er jentene. Han går aldri alene, det er jo det viktigste, men tror han tenker over det når han ser på storebroren, at han ikke har disse nære vennene (ennå).
Arkana Skrevet 14. februar 2019 #17 Skrevet 14. februar 2019 Akkurat nå, Vera Vinge skrev: 7-åringen min har vel tre venner han vil kalle sine beste venner. Men leker mye med andre også, både gutter og jenter. Han er veldig sosial og blir lett kjent med både barn og voksne. Det blir jo annerledes med 5-åringen pga alder, men han har ingen tydelige bestevenner, men leker litt med ulike barn. Han er vant til å leke med eldre barn og foretrekker det, så her var det litt vanskelig da de som var to år eldre begynte på skolen i høst og kullet over ham nå deles mye inn i egen gruppe som en del av førskoleopplegget. Han syns særlig mange gutter på hans egen alder blir veldig voldsomme i leken, så han søker seg typisk mot de roligere barna, noe som på hans avdeling gjerne er jentene. Han går aldri alene, det er jo det viktigste, men tror han tenker over det når han ser på storebroren, at han ikke har disse nære vennene (ennå). Akkurat det tenkte min mellomste også mens han ennå gikk i barnehagen og storebror var på skolen. Lillebror hadde alltid noen å leke med i barnehagen, men ikke direkte nære venner/bestevenner og syntes ofte at de andre guttene var litt voldsomme. Før han selv ble førskolebarn og eldst i barnehagen var han alltid mest med de eldre barna. Han så at storebror hadde gode venner som han snakket om og som var på besøk og han gikk på besøk til og det var tydelig at det var noe lillebror lengtet etter. På skolen er det litt større miljø og flere å spille på enn i énavdelingsbarnehagen han hadde gått i og han fant med en gang noen gutter i klassen med en personlighet som klaffet med hans og de ble straks bestevenner. De er en fin liten gjeng med rolige gutter og læreren påpeker også at det aldri er noe trøbbel med dem og at de tar vare på hverandre og er flinke til å inkludere andre. Det er tydelig at han som er en rolig og litt sjenert gutt setter pris på å ha nære venner og en stabil vennegjeng som han føler seg trygg med og kan være seg selv med og han har virkelig blomstret på alle måter etter at han begynte på skolen (helt sikkert ikke bare pga det sosiale, men det er en stor del av det).
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2019 #18 Skrevet 15. februar 2019 Her har seksåringen en bestevenninne samt to andre gode venniner. Hun har også endel andre venniner og kompiser hun kan leke fint med. Anonymkode: b2512...898
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå