Kan man bli kvitt telefonangst?

[AnonymBruker]

Sikkert en veldig rar tråd på et forum med mange voksne og selvstendige kvinner, det er jeg også på veldig mange måter men å prate i telefonen er jeg sjeldent i modusen for. Jeg kan utsette viktige telefoner i flere uker, og jeg svarer nesten aldri når noen ringer meg. Det går greit å prate med venner og familie når jeg er i godt humør men jeg stressrøyker alltid under samtalene, røyker ikke ellers kun sosialt pga sosialt stress, og går stresset frem og tilbake på stuegulvet selv om samtalen er helt normal!

I dag skal jeg ta en telefon for å avlyse en time jeg har senere i dag men pulsen stiger bare når jeg tenker på det og jeg blir ør og kvalm! Noen dager i blant greier jeg det mens andre dager skaper det mye nerver helt uavhengig av tema eller mottaker. Å skrive er jeg god på men kan ikke alltid slippe unna telefonene. Hva kan man gjøre for å bedre denne telefonangsten og klare å holde nervene og kroppen i ro under samtale i stedet for å gå rundt å pumpe sigaretter og gå på tærne gjennom alle rom i huset eller rundt på kontorgulvet? 

Anonymkode: 5cdcb...0fb

[AnonymBruker]

Å unngå det forsterker og opprettholder angsten. 

Anonymkode: c37bd...d98

[nordlending]

Prøv bare å ikke stress. Det er bare en kort telefonsamtale, dersom det kun er snakk om avbestilling av time. Hadde selv samme problemet før, men ble kvitt det da eneste jobbalternativet var en telefonjobb. 

[AnonymBruker]

41 minutter siden, nordlending skrev:

Prøv bare å ikke stress. Det er bare en kort telefonsamtale, dersom det kun er snakk om avbestilling av time. Hadde selv samme problemet før, men ble kvitt det da eneste jobbalternativet var en telefonjobb. 

Det bør være enkelt men her sitter jeg med nervene i spenn og hjertet i halsen og skriver ned hva jeg skal si, selv om det bare er en setning eller to som er nødvendig for å avbestille timen. Jeg øver på toneleie og tenker at den ene eller andre måten å si Hei på blir feil, bekymrer meg for om de syntes jeg er en dårlig kunde siden jeg avbestiller, og lurer på om jeg skal si at jeg tar kontakt senere for ny time eller be de sette opp ny time med en gang om de kan. Sliter med hvordan å legge frem ting og redd for hva de tenker tilfelle jeg sier noe feil! Det er helt tåpelig og jeg vet at det alltid har gått fint når jeg først har klart det men enda sitter jeg her å tar notater med tredje stress-røyken på 20 minutter mens jeg kvier meg så mye! 

Andre dager har jeg ikke angst problemet i det hele tatt og det gjør meg enda mer usikker hver gang jeg har en "sånn dag"

Anonymkode: 5cdcb...0fb

[Morpheus]

Du må rett og slett bare snakke mer i telefonen! Du vet selv at du trenger å gjøre dette for å komme over angsten din. Så bare gjør det hvis det plager deg å ha denne angsten. 

 

[AnonymBruker]

Jeg ringte nå og de var hyggelige, men ble så kvalm da jeg la på at jeg holdt på å sortne i hodet som rett før man besvimer.. Er uvel og pulsen skyhøy. Hva søren er galt med meg?! 

 

Anonymkode: 5cdcb...0fb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ringte nå og de var hyggelige, men ble så kvalm da jeg la på at jeg holdt på å sortne i hodet som rett før man besvimer.. Er uvel og pulsen skyhøy. Hva søren er galt med meg?! 

 

Anonymkode: 5cdcb...0fb

Så bra du gjennomførte! Gjør pusteøvelser som får deg til å roe deg ned etterpå. Du er anstrengt og dette gjør alle kroppslige symptomer mye verre og skremmende. Men husk at selv om det er veldig ubehagelig, så er det ikke farlig. 

Anonymkode: c37bd...d98

[AnonymBruker]

Hadde selv ekstrem angst for telefon, slik du beskriver. Begynte som lærling innenfor IKT for noen år siden. Måtte sitte å svare på telefoner, og ringe daglig. Jeg klarte ikke å ta en eneste telefon på et halvt år, så jeg fikk slippe det. Begynte heller å prøve å ringe brukerne, selvom jeg prøvde å utsette mange av de. Jeg hadde jo et visst press på meg for å få gjort det.

Men nå derimot et angsten helt borte. Vet ikke om det var presset fra kolleger eller hva. Men det må rett og slett gjøres! Jeg heier på deg TS, dette klarer du fint! Prøv å ro deg ned før du ringer. Hva er det verste som kunne skjedd? Å få kjeft? At de er opptatte? At du forstyrrer de? 

Prøv også å ring familie og venner oftere for å øve deg litt med fremmede. 

Anonymkode: f3fe2...70b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra du gjennomførte! Gjør pusteøvelser som får deg til å roe deg ned etterpå. Du er anstrengt og dette gjør alle kroppslige symptomer mye verre og skremmende. Men husk at selv om det er veldig ubehagelig, så er det ikke farlig. 

Anonymkode: c37bd...d98

Takk for "trøst"! Fikk vondt i hodet av det hele jeg..... Skjønner ikke hvorfor kroppen min skal reagere på den måten når jeg vet at det er helt ufarlig og at jeg egentlig også er ganske flink til å prate. Oppfattes oppgående og flink sosialt men føler meg ikke sånn, anstrenger meg og legger veldig mye press og perfeksjonisme i det.. 
Lurer på om andre her med angst, telefonangst også har det sånn at noen dager går det helt fint uten symptomer mens andre perioder er det nesten katastrofe, hva er det som gjør at det varierer sånn og trigges på den måten tro? 
 

Anonymkode: 5cdcb...0fb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde selv ekstrem angst for telefon, slik du beskriver. Begynte som lærling innenfor IKT for noen år siden. Måtte sitte å svare på telefoner, og ringe daglig. Jeg klarte ikke å ta en eneste telefon på et halvt år, så jeg fikk slippe det. Begynte heller å prøve å ringe brukerne, selvom jeg prøvde å utsette mange av de. Jeg hadde jo et visst press på meg for å få gjort det.

Men nå derimot et angsten helt borte. Vet ikke om det var presset fra kolleger eller hva. Men det må rett og slett gjøres! Jeg heier på deg TS, dette klarer du fint! Prøv å ro deg ned før du ringer. Hva er det verste som kunne skjedd? Å få kjeft? At de er opptatte? At du forstyrrer de? 

Prøv også å ring familie og venner oftere for å øve deg litt med fremmede. 

Anonymkode: f3fe2...70b

Så bra du er kvitt det! Jeg har jobbet med telefonoppgaver før og det gikk fint, da var det liksom ikke meg det dreide seg om men noe formelt som ingen kunne dømme meg på. Ja redd for å forstyrre de, skuffe de, høres useriøs ut, virke utakknemlig eller uinteressert... 

Fikk dundrende hodepine av dagens telefon og er fortsatt helt gelé og skjelven i kroppen jeg! Samtalen varte under et minutt og de var hyggelige så det har ikke noe med hvordan de egentlig er mot meg, men mer det presset jeg legger i egen prestasjon med å måtte si alt riktig og på riktig måte så de ikke skal få feil inntrykk eller at jeg ikke skal glemme noe viktig og tenke på i etterkant at jeg burde sagt det på annen måte og sånn..! 

Anonymkode: 5cdcb...0fb

[AnonymBruker]

Slik er jeg også, og selv om jeg har en type jobb der jeg eksponerer meg mye for telefonsamtaler så blir jeg aldri bedre. Jeg er så stresset at jeg ikke får med meg det som ble sagt. Må alltid notere for å huske.

Anonymkode: 55280...1a6

[Utroligfortilet]

Føler med deg her, jeg har det slikt selv i mange settinger, før så klarte jeg ikke ta en eneste telefon, fikk angst bare telefonen ringte (det gjør jeg den dag i dag), men så fikk jeg barn og måtte begynne ringe leger osv pga sykdom, og dermed så gikk det litt av seg selv, for når man har barn så kan man ikke utsette en legesamtale for å få time eller ringe legevakt osv.. Eterhvert gikk det greit å ringe nav også, men jeg HATER å snakke i telefonen, gikk lenge til psykolog hvor dette og var et stort tema, jobbet mye med dette.. 

Jeg kan for eksempel ikke ringe å bestille en pizza, alt går igjennom apper og nettet.

Den eneste jeg kan snakke med er min mamma, da merker jeg ikke noe stress.. men alt og alle ellers er veldig tøft.. Men mye må gjøres så det går mye lettere enn hva det har gjort tidligere.. 

Jeg sitter og tegner mye når jeg snakker i telefonen, reiser meg opp og går i sirklel, finner alltid på noe å gjøre, for eksempel så får jeg brettet klær og ryddet mye når jeg er stresset i en samtale.. 

 

[AnonymBruker]

Det som fungerer for meg er å ringe med en gang. Da rekker jeg ikke å bli så nervøs, samt å snakke i telefonen så ofte som mulig. Får også en hel haug med kroppslige symptomer, og du merker sikkert at de blir verre for hvert sekund du utsetter? 

Gi deg selv en belønning for hver telefonsamtale du har. Dessverre må du bare øve og øve. Jeg øvde på dette sammen med en psykolog, og tro meg, det blir bedre.

Anonymkode: 4e24a...d23

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ringte nå og de var hyggelige, men ble så kvalm da jeg la på at jeg holdt på å sortne i hodet som rett før man besvimer.. Er uvel og pulsen skyhøy. Hva søren er galt med meg?! 

 

Anonymkode: 5cdcb...0fb

Gratulerer! Klapp deg selv på skulderen og vær stolt over at du gjennomførte! 

Jeg har også hatt telefonangst, og tror det er blitt mye vanligere i dagens samfunn hvor vi sjeldnere er nødt til å ringe. 

Men ja, det er mulig å bli kvitt det! Anbefaler som en annen bruker nevnte å bare ringe med en gang, så du slipper å gruble for mye i forkant. 

Du må bare gjøre det - så enkelt men akk så vanskelig! Jo mer du gjør det, desto bedre blir du på det.

En ting jeg vil anbefale deg er å ringe til tilfeldige butikker, og bare spørre om åpningstidene. Da trenger du ikke presentere deg eller si så mye annet enn «hei, jeg lurer på hvor lenge dere har åpent i dag?» og når personen svarer sier du bare takk og farvel. 

Når du mestrer dette blir andre samtaler også lettere Vi heier på deg!

Anonymkode: 0db2f...5b6

[AnonymBruker]

Jeg turte i mange år ikke ringe noe sted. Kun til gode venner. Angsten gikk over da jeg startet å jobbe, for da måtte jeg bare ringe. 

I dag jobber jeg på et sentralbord og snakker i telefonen hele dagen. 

Tror du bare må kaste deg uti det, og gjøre det mest mulig. Hvis en samtale går helt skeis kan du jo bare legge på..?

Anonymkode: 45d5f...a59

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om andre her med angst, telefonangst også har det sånn at noen dager går det helt fint uten symptomer mens andre perioder er det nesten katastrofe, hva er det som gjør at det varierer sånn og trigges på den måten tro? 
 

Har det slik jeg også. Noen dager sliter jeg med å både ringe, sende sms og mail. Andre dager går det bedre. Hvorfor vet jeg ikke, lurer på at både stress og søvn har mye å si for min del. 

Å ringe synes jeg ble verre etter alle fjernet fast-telefonen, nervøs for de jeg ringer er på butikken eller kjørere bil, vil ikke forstyrre. Blir helt uvel når familie tar telefonen og sier "står akkurat i butikken og skal til å betale, ringer deg etterpå". Hvorfor i all verden svarer de da? Bare for å bekrefte at jeg forstyrre? (Jeg vet at dette ikke er konstruktiv tankegang, men vanskelig å endre tankemønstre) 

Men så flink du var som ringte, kjempebra! 

 

Anonymkode: aba3e...287

[Maiava88]

Jeg var helt lik deg da jeg var yngre. Bare det å ringe å bestille mat/ legetime osv. Var pyton!! Men etter hver ble jeg mor, jeg fikk en ny jobb som innebar at jeg måtte ringe og svare flere gange for dagen forandret det seg. Nå har jeg en klar «rolle» når jeg ringer. Jeg ringer som mor for å bestille legetime, jeg ringer som ansatt i butikken vår når datasystemet ikke fungerer og jeg må ha hjelp fra IT. Den rollen jeg har i telefonen er jeg trygg på. Men de gangene jeg ringer som «bare meg» kjenner jeg litt på fremdeles. Men jeg må eksponeres for angsten og for hver gang er det litt enklere

Endret 13. februar 2019 av Maiava88