Datter og hest

[frk.Helene Hare]

11 minutter siden, Absol skrev:

Slik jeg leser det er det påsaling som er problemet. Altså festingen av hjelpetøylene. 

Har inntrykk av at mor ikke vet forskjell på løpende og faste hjelpetøyler.

Løpende hjelpetøyler skal aldri brukes av ryttere som ikke har god kontroll over hendene, så jeg håper det ikke var dette som ble brukt. Å ri med doble tøyler er altfor mye for en nybegynner - det er mye for en rytter som skal begynne å ri med kandar... Jeg så for meg at det var en strikk, som er mye (mis-) brukt på rideskoler. 

TS, kan du diskutere med ridelæreren om datteren din kan bytte hest til hun føler seg tryggere? En mindre/roligere hest som ris med minimalt med utstyr? En usikker og stresset elev trenger en rolig hest som tåler litt klumsete håndtering. 

[AnonymBruker]

Da jeg var 11 begynte jeg som stalljente i en stall med travhester. Venninna mi og jeg var alene om å håndtere store hingster, og å fikse alt. Det var hardt arbeid, men jeg elsket det. Vi kjørte også og lærte oss fort å sele på og koble til vogna. 

Da jeg I voksen alder begynte å ri med stedatteren min ble jeg satt ut over sutring og at man ikke orka ditt og datt, at det var for vanskelig osv. Men barn er vel forskjellige... Jeg fikset også privattimer til henne, men hun lærte seg fortsatt ikke å sale på riktig etter ørten ganger. Og så gråt hun om det var kaldt, tungt eller vanskelig. 

Barn er jo av forskjellig kaliber, men jeg tror vår generasjon var tøffere og mer selvstendige da vi var små (jeg er 40)

Anonymkode: f42b7...318

[AnonymBruker]

Det er seriøst 3 remmer....om hun ikke lærer det på tross av så mye repeteringville jeg sjekket om det er noe annet galt.

Anonymkode: 40855...10e

[Absol]

7 minutter siden, frk.Helene Hare skrev:

Løpende hjelpetøyler skal aldri brukes av ryttere som ikke har god kontroll over hendene, så jeg håper det ikke var dette som ble brukt. Å ri med doble tøyler er altfor mye for en nybegynner - det er mye for en rytter som skal begynne å ri med kandar... Jeg så for meg at det var en strikk, som er mye (mis-) brukt på rideskoler. 

TS, kan du diskutere med ridelæreren om datteren din kan bytte hest til hun føler seg tryggere? En mindre/roligere hest som ris med minimalt med utstyr? En usikker og stresset elev trenger en rolig hest som tåler litt klumsete håndtering. 

Jeg klarer ikke å se for meg at det er snakk om løpende hjelpetøyler her... men jeg har for all del blitt skuffet i mitt ønske om å alltid se det beste i det meste før...

En av grunnene til at vi har prøvd så hardt å trene bort denne teite uvanen med å dra ned hodet er at jenta syntes det var litt flaut å måtte ha hjelpetøyler når hun rir. De andre jentene med mindre ponnier har ikke det, men så er det så vanvittig stas å ri min hest 😉 kanskje ts sin datter har noen av de samme tankene? 

[frk.Helene Hare]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var 11 begynte jeg som stalljente i en stall med travhester. Venninna mi og jeg var alene om å håndtere store hingster, og å fikse alt. Det var hardt arbeid, men jeg elsket det. Vi kjørte også og lærte oss fort å sele på og koble til vogna. 

Da jeg I voksen alder begynte å ri med stedatteren min ble jeg satt ut over sutring og at man ikke orka ditt og datt, at det var for vanskelig osv. Men barn er vel forskjellige... Jeg fikset også privattimer til henne, men hun lærte seg fortsatt ikke å sale på riktig etter ørten ganger. Og så gråt hun om det var kaldt, tungt eller vanskelig. 

Barn er jo av forskjellig kaliber, men jeg tror vår generasjon var tøffere og mer selvstendige da vi var små (jeg er 40)

Anonymkode: f42b7...318

Samme her - vi begynte med å "få lov" til å møkke, strigle og pusse utstyr i en privatstall. Etterhvert fikk vi lov til å skritte litt på hestene. Vi jobbet som små slaver bare for å få lov til å være i nærheten av hestene, og tok alle slags oppgaver. Det var lange dager, og vi storkoste oss. Så da vi etterhvert fikk lov til å begynne på rideskole kunne vi allerede mye av det grunnleggende.

Jeg er så lei av unger som aldri har fått lære disiplin og hardt arbeid, og som går fra svette og skitne hester fordi de er kalde og vil hjem. Hesten først. Alltid!

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er seriøst 3 remmer....om hun ikke lærer det på tross av så mye repeteringville jeg sjekket om det er noe annet galt.

Anonymkode: 40855...10e

Det finnes mange typer hjelpetøyle, noen av dem er ikke enkle for en nybegynner å verken forstå eller sette på.

[Khloe P.T]

3 timer siden, etnavn skrev:

Det er ikke jeg som ber om råd her. Det er ikke jeg som har en hest med problematferd. Mine råd er velmente, det er ingen skam i å kontakte en hestetrener som har problematferd som kompetansefelt. Vi gjør dette i alle andre felter i livet. Skal vi legge opp strøm, ringer vi en elektriker som har kompetanse på strøm. Skal vi fikse bilen, kontakter vi et bilverksted som har kompetanse på bil. Og husk på at en rustsveiser har god kompetanse på det, men kanskje en lakkerer er flinkere til å lakkere. På samme måte er en trener med spesialisering i problematferd god på det. Det handler ikke om å ha rett, det her. Det handler om å oppsøke rett kompetanse når man har et problem.

Du sier at det handler om å oppsøke rett kompetanse - men i denne saken er det jo kommet fram gang på gang at kompetansen ER der. I tillegg er det viktig informasjon at det er en tyve år gammel ex-konkuransehest og ei ni år gammel jente. At de er kommet fram til at denne ekvipasjen bruker strikk når de rir på banen synes jeg virker som å være en veldig fornuftig løsning. Hesten er tyve og jenta ni - mtp tid trenger det ikke være lenge før jenta handterer hesten selvstendig.  Jeg forstår at dine råd er velmenende, men jeg mener her at du må se et større bilde. Hesten er gammel og jenta ung. Og det er ingen rideskolehest. 

 

Til TS vil jeg si som andre har sagt før, det kan være lurt at du er med. Jeg synes det er forferdelig trist at rideskolelærer skal opptre på en slik måte at jenta de (og sikkert flere med henne) blir stresset og nervøs.  Har dessverre opplevd enkelte som opptrer direkte ufint mot elevene. Ei venninne av meg begynte å ri i voksen alder, men valgte å hoppe av et betalt kurs fordi den utdannede ridelæreren  var så ufin og nedlatende. Sånn skal  man ikke finne seg i! Om det ikke blir bedre ville jeg byttet stall eller ventet til jenta er eldre. Kanskje dere to kunne ta kurs sammen?

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dagens. Det handler ikke om at datteren sliter med oppsaling, men det er hjelpetøylene hun ikke får til.

Anonymkode: f83c7...da6

Nekter å tro at en nybegynner rir rundt med hjelpetøyler som hesten kan snuble i.. Er vel snakk om margtingal, strikk eller andre innspenningstøyler noe som ikke bør være særlig vanskelig om en blir vist et par ganger. Og hvorfor er ikke moren med slik at hun kan hjelpe datteren med å få det på om hun synes det er så vanskelig..

Anonymkode: 609de...5f4

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var 11 begynte jeg som stalljente i en stall med travhester. Venninna mi og jeg var alene om å håndtere store hingster, og å fikse alt. Det var hardt arbeid, men jeg elsket det. Vi kjørte også og lærte oss fort å sele på og koble til vogna. 

Da jeg I voksen alder begynte å ri med stedatteren min ble jeg satt ut over sutring og at man ikke orka ditt og datt, at det var for vanskelig osv. Men barn er vel forskjellige... Jeg fikset også privattimer til henne, men hun lærte seg fortsatt ikke å sale på riktig etter ørten ganger. Og så gråt hun om det var kaldt, tungt eller vanskelig. 

Barn er jo av forskjellig kaliber, men jeg tror vår generasjon var tøffere og mer selvstendige da vi var små (jeg er 40)

Anonymkode: f42b7...318

Eller så var hun ikke så interessert som du var?

Unger (og voksne) gidder/tåler veldig mye når det er noe de er veldig interessert i og motivert for å klare. Høres ikke ut som om stedatteren din var det, og heller ikke TS' datter.

TS: Å lære seg å sale opp en hest er absolutt ikke vanskelig. Kan det være at hun er redd? Vanskelig å lære hvis man er redd for hesten. 

Anonymkode: 94917...9bf

[Sirah]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja det klarer hun fint. Det er disse hjelpetøylene hun sliter med. Er det egentlig vanskelig å sette på slike?

TS 

Anonymkode: 3b672...84d

Nei det er ikke vanskelig. Bli med din datter neste gang og be instruktøren vise deg dette  Så kan du støtte datteren din til hun får det til.

[AnonymBruker]

Jeg lurer veldig på disse hjelpetøylene jeg. For meg har alltid å ri med «hjelpetøyler» vært å ha to sett tøyler, også kalt glidetøyler. Martingal, strikk osv har jeg aldri kalt hjelpetøyle, men det er godt mulig det er vanlig andre steder. Håper hvertfall hun ikke har fått to sett med tøyler, det må da bare bli rot for en nybegynner. 

Selv har jeg knappest brukt noen av delene på mine hester, for jeg har ikke sett behovet for det. Jeg lurer litt på hva slags hjelpetøyle det er snakk om, og hvorfor en skolehest og en nybegynner trenger det.

Klarer man å få på en sal og et hodelag burde forsåvidt en hjelpetøyle også la seg gjøre. Samtidig tenker jeg litt at hvis datteren synes det er vanskelig å sette på hjelpetøylen (men klarer alt annet), så kan vel bare instruktøren hjelpe til med akkurat det? Unødvendig å lage en svær sak ut av det. Klart hun må lære det etterhvert, men hun er 11 år. Det viktigste er at hun har det kjekt. 

Anonymkode: 8167f...f24

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Hun vil ikke det. Da føler hun at det blir flere som maser på henne. 

Sist gang sto hun i boksen med en stresset hest. Superstresset selv, med en instruktør som krevde at hun tok av og på hjelpetøyler. 

TS 

Anonymkode: 3b672...84d

Dette høres jo ut som et mareritt, ikke noe koselig i det hele tatt. En nybegynner skal jo ikke ha en stresset hest, og skal ikke måtte bale med noe hjelpetøyler. I begynnelsen når noen skal lære noe så gjør man det enkelt, og man passer på at de kan lære i et trygt miljø. Disse høres ikke noe særlig kompetente ut etter min mening.

Kan du forresten bildegoogle "hjelpetøyler" og se om du kjenner igjen det som din datter må ri med? Hvis du har sett det altså.

Anonymkode: 920c9...63a

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun vil ikke det. Da føler hun at det blir flere som maser på henne. 

Sist gang sto hun i boksen med en stresset hest. Superstresset selv, med en instruktør som krevde at hun tok av og på hjelpetøyler. 

TS 

Anonymkode: 3b672...84d

Jeg tror likevel du må bli med dit jeg altså. Hvis det er slik at hun gråter når hun kommer hjem og forteller «skrekkhistorier» om strenge instruktører og i det hele tatt.. Da tenker jeg du må på banen og se hva som egentlig foregår. 

Du sier at jenta di er litt følsom og sensitiv. Hesteinstruktører har en tendens til å være litt «skarpe», fordi det tross alt er store dyr man holder på med, og det blir direkte farlig hvis man gjør ting feil. Så blir jo spørsmålet om instruktørene er for strenge, om de går for fort fram eller om jenta di kanskje ikke er helt klar for ridekurs ennå. Det er vanskelig å svare på, men jeg tenker at med litt ekstra støtte burde hun jo kunne være med! 

Kanskje er instruktørene strenge og hesten stresser og i det hele tatt. Men kanskje har datteren din en litt annerledes oppfatning av det også? Når man er 11 år og litt følsomt anlagt, så kan kanskje ting bli litt «større» enn det egentlig er? Det er vanskelig å se for seg voksne instruktører som sender en 11-åring inn i boksen til en stresset hest, og kjefter fordi hun ikke får på hjelpetøylen. Er dette tilfellet så må du få henne bort fra denne stallen. En 11-årig nybegynner har ingenting i boksen til en stresset hest å gjøre alene. 

Men vær også åpen for at datteren din ser dette i sitt perspektiv. Da jeg var 11 år kunne jeg godt si at «hesten kastet meg av», mens det egentlig var jeg som mistet balansen. Jeg kunne også si at «den hesten er stresset/sprø/vanskelig», men egentlig var det bare jeg som ikke forsto hestens språk... 

Anonymkode: 8167f...f24