Knuste illusjoner

[Gjest Anonymous]

Hei

Jeg levde inntil svært nylig i et forhold med en kvinne. Vi har fått et barn sammen.

Forholdet har til tider vært svært turbulent og førte blant annet til at jeg flyttet ut. Følelsene har svingt opp og ned.

Men etter krangel ble vi på en måte enige om starte "på nytt". Ting fungerte veldig bra(trodde jeg) - færre konflikter og jeg så på en måte med ny optimisme på forholdet.

De to siste ukene har jeg likevel fått en dårlig følelse - kall det intuisjon e.l.

Så en dag i forrige uke forteller hun meg at det er best om jeg "går videre med livet mitt". Så skjønner jeg at det er noe mer og får etterhvert ut av henne at hun har forelsket seg i en annen. Jeg blir utrolig sint og skuffet - det er ikke mer enn noen dager siden hun sa at hun elsket meg. Så første helgen etter å ha brutt ut av forholdet får jeg vite at hun og barnet vårt har tilbragt den med sin nye flamme.

Føler meg så fortvilet og maktesløs. Kanskje er dette en "standard" historie, men for meg er det første gang jeg opplever noe slikt. Hvordan kan en du tror har vært glad i deg gå og lyve deg opp i ansiktet og være forelsket i en annen. Føler alle illusjoner om det fine "kjærlighet" kan være er borte.

Hvordan kan jeg forholde meg til henne nå? Jeg hater henne virkelig, men må jo fortsette å ha kontakt med henne pga barnet vårt.

Noen som har opplevd noe lignende? Hvordan kommer man seg på beina igjen? Er det normalt at et brudd er så ille?

Klarer verken å sove om natta eller tenke på noe annet - går rundt hele dagen og føler noe som kjennes som fysisk smerte i brystet.

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner godt at du føler deg sviktet. Noen momenter du kan prøve å huske

- hun kan ikke noe for at hun blir forelsket. Du kan ikke hate henne for det

- at hun ikke fortalte deg om forelskelsen, skyldtes kanskje at hun fortsatt var glad i deg, og egentlig ønsket å fortsette forholdet? Den beste måten for henne å glemme forelskelsen og få den til å gå over, var kanskje ikke å snakke så mye om den?

- når forelskelsen likevel ble for sterk for henne, kan det kanskje ha grobunn i at hun ikke følte at forholdet dere imellom gikk så bra?

- det at hun er sammen med sin nye flamme nå, er egentlig ikke noe du kan holde mot henne. Selvfølgelig kan du forvente at hun viser litt hensyn ved ikke å legge ut om forholdet deres til deg, men hun må få lov til å gå videre i livet sitt når det nå engang er slutt mellom dere

Det beste du kan gjøre er å gå videre i livet ditt. Det å dyrke bitterhet går bare ut over en selv. Og for ditt barns skyld bør du respektere at barnets mor også har rett til å gå videre etter et brudd.

[Gjest Anonymous]

Hei du.

Jeg tror nok at du vil se litt lettere på ting når du har fått denne situasjonen litt på avstand. Hun har sviktet deg og du har all rett til å være sint. Men hva godt kommer ut av å fortsette å være fiendtlig innstilt til henne? Som du sier, er dere nødt til å kommunisere og samarbeide pga felles barn. Selv om du er sint og det er vanskelig å se forbi det, så har hun iallfall valgt å være ærlig med deg. Du ville vil ikke hatt henne tilbake når du vet at følelsene hennes er et annet sted?

Lykke til, håper alt kommer seg til det beste for dere alle sammen.

[Gjest Anonymous]

Føler med deg!

Hva du enn gjør - tenk at du og henne skal være skikkelige mot hverandre, for dere må samarbeide videre om dagligliv og oppdragelse av barnet deres.

Det verste du kan gjøre er å legge henne for hat. Det er lov å være satt ut, frustrert, sint og lei, men på sikt må du komme gjennom det.

Sørg for å komme til juridisk løsning om samvær og sånt, vær rolig og behersket og håp dere kan enes om det nå og ikke sloss om det i en rettssal.

[Gjest Anonymous]

Takk for svar.

Det er ikke lett å se situasjonen objektivt når man har det slik jeg har det nå.

Jeg har også tenkt på at bitterhet gavner ikke noen. Likevel har jeg intet ønske om å ha noe kontakt med henne utover det som er nødvendig i forhold til at vi har et barn sammen.

Hun ser for seg at vi kan "finne på ting sammen" - noe jeg definitivt ikke har noe ønske om nå.

Blir det ikke feil å gå på akkord med sine egne følelser i forhold til dette? Jeg ønsker henne egentlig dit pepper'n gror.

Jeg synes dessuten hun er feig som hopper fra den ene til den andre. Og at hun involverer vårt barn i denne nye personen omtrent umiddelbart er heller ikke bra i mine øyne.

[Gjest been there]

Stakkars deg! :trøste:

Ble sviktet av eksen og det jeg syns var verst var løgnene og "luringen" og tvilen jeg fikk om det noen gang hadde vært noe kjærlighet fra hans side...

Jeg fant ut at jeg hadde all rett til å være sint, rasende, lei meg, såret, hate han med mer. Tror det er viktig å ta seg tid til å ta havet av følelser som kommer rullende, la seg selv få lov til å være sint, rasende, hate og grine!

Så kan man begynne å tenke rasjonelt og gå videre når man føler for det.

Håper du har venner du kan "benytte" - noen som orker høre på deg! Jeg brukte vennene min mye og det hjelper å sette ord på kaoset aom velter frem i tanker og følelser. I tillegg skrev jeg dagbok. Syns det hjalp kjempemye å sette ord på følelser! Slapp tanke-kaoset hvor en tanke ble avbrutt av en annen og ble en nedadgående spiral av vonde tanker og følelser.

Angående hvordan forholde deg til henne: Jeg fant ut at eksen var en drittsekk, men det betydde ikke at jeg trengte være det. Jeg var derfor vennlig, høflig og gjorde så godt jeg kunne (men ikke på bekostning av meg selv) for å ordne det som måtte ordnes oss imellom av praktiske ting. Ingen grunn til å bli en drittsekk fordi eksen er det (selv om man tidvis har lyst å skjelle ut vedkommende og brøle)!

Og, gjest nr 2: Jeg syns INGENTING rettferdiggjør svik og bedrag og løgn: Føler man ting ikke funker og man blir forelsket i noen andre kan man gjøre opp på hjemmebane før man går videre - såpass respekt og ærlighet har en partner krav på!

[Gjest Anonymous]

Takk for det, "been there".

Føler faktisk at det hjalp litt å sette ord på det allerede her.

Liker ikke å snakke for mye om slike ting med venner, selv om jeg har mange.

Men kanskje en dagbok er tingen.

[Gjest been there]

Takk for svar.

Det er ikke lett å se situasjonen objektivt når man har det slik jeg har det nå.

Jeg har også tenkt på at bitterhet gavner ikke noen. Likevel har jeg intet ønske om å ha noe kontakt med henne utover det som er nødvendig i forhold til at vi har et barn sammen.

Hun ser for seg at vi kan "finne på ting sammen" - noe jeg definitivt ikke har noe ønske om nå.

Blir det ikke feil å gå på akkord med sine egne følelser i forhold til dette? Jeg ønsker henne egentlig dit pepper'n gror.

Jeg synes dessuten hun er feig som hopper fra den ene til den andre. Og at hun involverer vårt barn i denne nye personen omtrent umiddelbart er heller ikke bra i mine øyne.

Tror du kan vente med å se objektivt på situasjonen, tror det er lettere senere når du har "rast" fra deg.

Eksen min hadde også noe visjoner om at "vi må da fremdeles være venner og treffes". Jeg svarte at det jeg kaller venner er folk jeg kan stole på og nå for tiden tror jeg ikke på noe du sier og syns heller ikke det er noe kjekt å være sammen med deg derfor er det ikke aktuelt på det nåværende tidspunkt - kanskje senere. (Har ikke hatt noe mer lyst senere heller og nå er dette 3-4 år siden)

Som du skjønner sa jeg hva jeg mente, men passet hele tiden på å være rolig og snakke "skikkelig" og ikke være frekk. Ikke noe vits å lyve, eller avtale noe man ikke har lyst til (hvorfor skal man gå på akkord med seg selv for å glede noen som har gjort en så mye vondt?).

Vi har ikke barn (heldigvis). Syns også hun kunne ventet med å involvere han nye fyren i ungens liv, men det er dessverre ikke noe du kan gjøre noe med. Tror jeg ville funnet ut av samvær og foreldrerett til ungen snarest mulig slik at du vet hva du har å forholde deg til der. Og, så tror jeg det er viktig å ikke dra ungen mer inn i deres problemer mer enn høyst nødvendig (aldri snakke stygt om hverandre, eller krangle så ungen hører på og slikt (men dette vet sikkert andre som har bnarn mer om enn meg).

[Gjest Anonymous]

Hun kan ikke akkurat vente at dere skal treffes bare for å være venner og være sosiale, men senere kan det komme situasjoner hvor dere bør det av hensyn til barnet. Så ikke barnet føler dere hater hverandre.

Tenk barnehagetilstelninger, 17-mai, skoleavslutninger, kommende fritidsaktiviteter og sånn.

Min niese lider under sin fars bitterhet fordi han setter seg helt på bakbeina med å være tilstede sammen med hennes mor f.eks på skoleavslutning. Vær så snill, ikke la det gå så langt for ditt barn!

[Gjest Anonymous]

Hun kan ikke akkurat vente at dere skal treffes bare for å være venner og være sosiale, men senere kan det komme situasjoner hvor dere bør det av hensyn til barnet. Så ikke barnet føler dere hater hverandre.

Tenk barnehagetilstelninger, 17-mai, skoleavslutninger, kommende fritidsaktiviteter og sånn.

Min niese lider under sin fars bitterhet fordi han setter seg helt på bakbeina med å være tilstede sammen med hennes mor f.eks på skoleavslutning. Vær så snill, ikke la det gå så langt for ditt barn!

Jeg skal nok etterhvert klare å være med på denne typen spesielle tilstelninger, også med min eks tilstede.

Men synes det er totalt feil å hevde at man er bitter fordi man ikke vil treffe en person som man er blitt såpass grundig løyet for og sviktet av.?

Om jeg hadde blitt grundig og med overlegg sviktet av en venn, ville jeg sannsynligvis aldri sett trynet hans igjen heller. Tror ikke det er noen som hadde beskyldt meg for å være bitter da - det hadde bare vært en naturlig konsekvens.

[Gjest Anonymous]

Men synes det er totalt feil å hevde at man er bitter fordi man ikke vil treffe en person som man er blitt såpass grundig løyet for og sviktet av.?

Sier ikke det. Jeg tenkte på min søsters tilfelle; Hun forlot mannen fordi han hadde psykopatiske trekk blant annet, og han lever i sin egen virkelighet hvor hun er den store drittkjerringa. Hun hadde ingen annen og har det fortsatt ikke, men hun orket ikke leve med han.

[Laina]

Jeg føler med deg, og i en slik situasjon er det nok ikke så lett å tenke fornuftig, men jeg syns ATA tar opp et veldig viktig tema: Dere har barn sammen, og for barnets skyld er det veldig viktig at dere klarer å oppføre dere voksent og ansvarsfullt. Ikke legge hverandre for hat. Jeg er selv skilsmissebarn, og har vokst opp med to foreldre som ikke kunne prate med hverandre i telefon en gang, uten at vi barna led under det. Barn er lojale mot begge foreldre, og om man som forelder glemmer det, kan man ødelegge mye for barna sine. Ikke bruk barna som våpen mot hverandre, hvilket mange gjør helt ubevisst.

Mine foreldre kunne ikke en gang klare å samarbeide om min konfirmasjon - 10 år etter de skilte lag. Det er vondt i den alderen å føle at man ikke er viktig nok til at de kan legge ned stridsøksen sin en dag for min skyld.

Jeg har dessverre ingen trøstens ord å gi deg, annet enn at livet går videre. Prøv å ikke bli sittende igjen med hat til denne personen, for da kommer du deg aldri videre på en ordentlig måte. Lykke til.

[Gjest Ny gjest]

De andre har sagt mye bra så da sier jeg det ikke omigjen, men du bør snakke med noen venner også, så de ikke tror at alt er veldig fint og du greier deg kjempebra. Du bør fortelle de du stoler på at du ikke er happy, sån nat du har noen som vet det. Du behøver kansje ikke si alt, men bare så de vet det.

[Gjest been there]

Tenk barnehagetilstelninger, 17-mai, skoleavslutninger, kommende fritidsaktiviteter og sånn.

Min niese lider under sin fars bitterhet fordi han setter seg helt på bakbeina med å være tilstede sammen med hennes mor f.eks på skoleavslutning. Vær så snill, ikke la det gå så langt for ditt barn!

Det er ikke du som er banditten her! Du har all rett til å være så sint som bare det! -NÅ

Som jeg har sagt før tror jeg det er viktig å sint fra seg og grine fra seg nå og så ta seg sammen senere. Tror at de som ender opp med å gå bitter er de som stenger inne følelsene og skal leke helt - da får følelsene aldri utløp og man ender opp med at de ligger der og gnager i tid og evighet.

Det funket i hvert fall for meg: Fant ut at nå har jeg det sint, har det vondt og alt er på trynet. Så begynte jeg å tenke rasjonelt når jeg var klar for det etter en stund (litt etter en uke eller to og så mer og mer).

Du trenger ikke bekymre deg for hva du skal gjøre på neste foreldremøte riktig enda. Vær hyggelig mot eksen, ikke kjeft og la vær å krangle - du trenger ikke bli like stor banditt som henne.

Og, se tenk etter om du har en eller annen fortrolig du kan snakke med; venner, søsken, foreldre eller andre? Man fortjener et klapp på skuldra når man har det vondt, men man får det sjeldent hvis at man ikke sier fra at man har det vondt!

[Gjest Anonymous]

Det er ikke du som er banditten her! Du har all rett til å være så sint som bare det! -NÅ

Som jeg har sagt før tror jeg det er viktig å sint fra seg og grine fra seg nå og så ta seg sammen senere. Tror at de som ender opp med å gå bitter er de som stenger inne følelsene og skal leke helt - da får følelsene aldri utløp og man ender opp med at de ligger der og gnager i tid og evighet.

Det funket i hvert fall for meg: Fant ut at nå har jeg det sint, har det vondt og alt er på trynet. Så begynte jeg å tenke rasjonelt når jeg var klar for det etter en stund (litt etter en uke eller to og så mer og mer).

Du trenger ikke bekymre deg for hva du skal gjøre på neste foreldremøte riktig enda. Vær hyggelig mot eksen, ikke kjeft og la vær å krangle - du trenger ikke bli like stor banditt som henne.

Og, se tenk etter om du har en eller annen fortrolig du kan snakke med; venner, søsken, foreldre eller andre? Man fortjener et klapp på skuldra når man har det vondt, men man får det sjeldent hvis at man ikke sier fra at man har det vondt!

Alle har sine strategier for å takle svik. Jeg personlig var først sint og såret. Men så tenkte jeg at hvorfor skal jeg grine over henne - hun er rett og slett ikke verdt det. Så istedenfor å være sint eller hate henne lenger så ser jeg på henne mer som en ikke-person.

Ok, kanskje stenger jeg følelsene inne - men for meg er det bedre å se på det senere. Jeg føler ikke behov for å snakke om det med venner eller bekjente akkurat nå. Kanskje er det litt forskjell på kvinner og menn her - det er ikke alltid løsningen for oss å prate om ting.

Det er av og til greit med handling - jeg skal ut og møte masse folk jeg ikke har sett på lenge. Leve det livet jeg ikke kunne leve før. Jeg har allerede tatt kontakt med 2 kvinner jeg alltid har likt, og begge svarte ja til å bli med ut på en date :-)

Kanskje er det ikke så bra med sånne "rebound-affærer", men akkurat nå føler jeg meg adskillig mer avslappet i forhold til hele greia.

Så må jeg takke for alle svarene. Det var en del ting som ble nevnt her som ikke var så lett å se for meg.

[Gjest been there]

Så flott! Jeg nytte også det nye livet som singel, men trengte noen uker før jeg var der. For min egen del fant jeg ut at det var såpass hyggelig å kun ha meg selv å tenke på at jeg skulle ha minst ett år frihet uten å involvere meg i noen.

Jeg fikk et par elskere hvorav han ene hadde jeg kontakt med i lengre tid. Det passet meg utmerket: Sex når jeg ville og begge var veldig klare på at vi trives sammen og har det gøy og fabelaktig sex, men det blir aldri noe mer.

Et lite år etter at det ble slutt med eksen traff jeg Drømmemannen med stor D som nå er samboern min

Pass på at du ikke sårer noen av de datene dine da og lykke til!