Jeg tror jeg er et dårlig menneske.

[AnonymBruker]

Jeg sliter ikke med å vise respekt, men jeg har vanskelig for å føle med folk faktisk, å bry meg.... jeg bryr meg om mine nærmeste, det vil si mamma, søsken, fettere, tante, kusiner og onkler...og deres partnere. Men folk jeg har gått i klasse med for eksempel, de bryr jeg meg ikke noe om. På ungdomsskolen ble jeg mobbet, på videregående også. De som mobbet meg på ungdomsskolen kan jeg snakke normalt med i dag, da jeg ser at det var mye tenåringsusikkerhet og alle jeg trodde mobbet meg gjorde det egentlig ikke. Jeg var nok vanskelig å forstå seg på. Jeg havnet i klasse med ei av mobberne fra u.skolen på videregående og der var det ei som mobbet enda mer, ikke bare meg. Til og med mine tidligere mobbere tok min side av saken, sa jeg var tøff som stod imot og at de selv ikke turte å gjøre noe mot henne, men de hatet henne. Det er faktisk ei jeg har gått i klasse med som har dødd, hun mobbet meg ikke, men vi var ikke venninner heller. Jeg føler ingen sorg. Så de fleste fra klassen hadde skrevet på veggen hennes, men jeg følte det ble rett og slett teit og overfladisk å gjøre det, siden jeg ikke kjente henne noe særlig. Hun døde for et par år siden. 

Jeg bryr meg også om en som jeg har følelser for, men som jeg ikke rakk å bli godt nok kjent med. Støtte han vekk fordi jeg ble så redd for følelser, og var redd for at jeg egentlig ikke var god nok. Bryr meg mye mer om han enn de som befinner seg nærmere meg. 

Anonymkode: aeb03...b14

[AnonymBruker]

Bra du har innsett det for det er starten på endringsprosessen hvertfall :) Du har vært gjennom mye mobbing og jeg syns det er viktig at du kommer deg til en langvarig psykologbehandling og lærer deg å slippe taket i de dårlige følelsene det har skapt i deg og det dårlige inntrykket det har gitt deg av medmennesker. Husk at ingen kan komme inn i livet ditt å gjøre det bra, ingen mann kan redde deg eller gjøre alt fint og verdt det, det er en jobb du må gjøre selv 

Anonymkode: cfde1...a28

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske vanlig å ha det sånn? Jeg synes det høres ut som du bryr deg om ganske mange jeg. Og at du klarer å se ting fra flere sider enn din egen, det er jo en positiv egenskap. 

Hvis noen jeg hadde gått i klasse med men ikke kjente hadde dødd, hadde jeg kanskje skrevet noe på facebook, men hadde kanskje ikke følt så veldig mye. Selv om det jo hadde vært trist så hadde det liksom ikke angått meg helt. 
Vi er vel forskjellige, noen blir kanskje glad i flere enn andre, men jeg tror de fleste bryr seg mest om nærmeste familie og kanskje noen venner. Også kan det jo forandre seg gjennom livet hvor viktig venner er.

Av og til støter vi vekk folk selv om vi egentlig ikke vil det. Det eneste du kan gjøre er å leve her og nå, og være åpen for nye muligheter. Kanskje får du sjansen til å bli kjent med han igjen, kanskje ikke. Livet er foran deg, uansett

 

Anonymkode: 50093...30c

[AnonymBruker]

Det du sier høres helt normalt ut for meg. Ville ikke ha sagt at du var et dårlig menneske.

Anonymkode: d57a3...0c8