Ingen garantier for at man blir ferdigutdannet

[AnonymBruker]

Jeg er ferdig med min bachelor i sykepleie neste år, og når folk sier til meg at jeg kommer til å bli sykepleier, må jeg alltid rette på dem og si ``kanskje``blir jeg sykepleier. 

Det er nesten som jeg ikke tørr å si at jeg skal bli det fordi det er ingen garantier her i livet. Er det noen her som tenker og gjør det samme? Hvordan takler dere at det er aldri garantert at man skal bli ferdig med utdanningen sin?

Anonymkode: 831c3...396

[mjauritz]

Nei, sånn tenker ikke jeg.

Føler det blir litt i bane av å si at man "kanskje kommer hjem til jul" selv om man er på flyet, fordi flyet kan jo styrte, og man har ingen garantier her i livet. 

[AnonymBruker]

Dette er litt vel pessimistisk for de fleste. 

Anonymkode: 27937...f9f

[AnonymBruker]

Jeg synes da det er helt innafor å forvente at man faktisk blir ferdig utdannet innen det man utdanner seg som.Særlig når man er på siste året. Man kan da ikke gå rundt og tenke at "nei det kan skje så mye rart, så jeg blir sikkert aldri lege/ingeniør/sykepleier/veterinær/advokat alikevel...!"

Litt optimisme her i livet må man da ha.

Anonymkode: 542e3...dfd

[Ullvott]

Det finnes ingen garantier for noe som helst her i livet, men hvis du har til hensikt å bli ferdig, har personlige egenskaper som gjør at du er egnet til både studiet og yrket, og ellers har normale forutsetninger, virker det både merkelig og overdrevent bokstavelig pirkete å korrigere på det andre sier, og å si at man «kanskje» blir det yrket man utdanner seg til. 

Det blir som å si at jeg kanskje kommer på jobb i morgen, da jeg selvsagt ikke kan vite om jeg frontkolliderer med en trailer på veien e.l.

Endret 11. februar 2019 av Ullvott

[AnonymBruker]

Eh nei. Det blir for negativt for meg. Blir som å si ''håper jeg kommer hjem igjen'' når jeg går på butikken 😛 

Når noen spør meg når jeg er ferdig sykepleier, svarer jeg av og til ''håper jeg er ferdig til sommeren'' med en litt humoristisk tone. For jeg er jo det - jeg er ferdig til sommeren. Ingenting tyder på noe annet, og skulle noe oppstå får man ta det som det kommer. 

Anonymkode: b2ca0...b3a

[AnonymBruker]

Jeg skal gjøre alt jeg kan for å fullføre utdannelsen, og forhåpentligvis gjør jeg det. Men jeg tenker som deg, TS. Jeg vet ikke om jeg faktisk gjør det.

Anonymkode: 5d7f6...f50

[Ullvott]

Jeg synes fremdeles det er helt merkelig å uttrykke seg med forbehold på denne måten. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er feil, da det skaper usikkerhet hos mottaker om hva dere mener. Tenk for eksempel at du blir fridd til. Du takker ja og dere begynner planleggingen. Dere bestemmer dere for en dato, bestiller vielse og lokaler og alt som hører til. Sier du da til dine venner at «Jeg skal kanskje gifte meg med Ole den 20. juni?»

I mange sammenhenger betyr ordet «skal» at man har de sterkeste intensjoner om å gjøre noe, og at hvis ingen ting uforutsett hender så kommer det til å skje, det være seg å bli sykepleier, komme på jobb i morgen eller gifte seg. Dermed trenger man ikke å tilføye «kanskje», fordi det svekker hele uttrykket. 

[Daria]

Ingenting er 100% sikkert, men som regel antar man jo at ting går etter planen. Gjør det ikke det, får man håndtere  endringene når de kommer. Det er ingen som vil bruke det mot deg om du sier nå at du skal bli sykepleier og noe uforutsett endrer på det.

[AnonymBruker]

Jeg pleier å si at jeg etter planen er ferdig til sommeren, men ikke at jeg kanskje blir lærer. Hvorvidt jeg blir ferdig med utdannelsen, med mindre det skulle stå sykdom eller en ulykke i veien, er til syvende og sist opp til meg. Forutsetninger utenfor min kontroll tenker jeg ikke så mye på, det blir for meg litt pessimistisk. Resten av det er som sagt opp til meg, og intensjonen er å fullføre studiet. Jeg ser ingen grunn til at ikke det skulle skje.

Anonymkode: 478cd...db4

[autorain]

Jeg tenkte sånn mye i starten. Går 3dje året selv nå. I starten både tenkte og sa jeg at jeg håpet å være sykepleier sommeren 2019, men jeg sa ikke at "sommeren 2019 er jeg sykepleier". Men det har dabbet av etterhvert som jeg har fullført så mye av utdannelsen. Og nå som som begynner å se på mulige jobber så er jeg litt redd for å binde meg opp også kanskje ikke bli sykepleier til sommeren likevel (ikke bestå en siste eksamen, kanskje bli syk og derfor ikke bestå praksisen jeg er i nå og derfor må ta det på nytt neste år). Jeg har fast jobb ved siden av studiet og er også litt redd for å si opp jobben jeg har (i tilfelle jeg ikke blir sykepleier) for å skrive kontrakt på en sykepleierstilling og derfor stå uten jobb fra sommeren av.

Men jeg tror den frykten er helt grei og ikke feil å ha. Men jeg har søkt på en jobb jeg virkelig vil ha som sykepleier og får jeg den vil jeg si opp stillingen jeg har og bare hoppe i det. Så sånn takler jeg usikkerheten

Lykke til! Håper vi begge blir ferdig utdannet!

Endret 15. februar 2019 av autorain

[AnonymBruker]

På 11.2.2019 den 18.54, AnonymBruker skrev:

Jeg er ferdig med min bachelor i sykepleie neste år, og når folk sier til meg at jeg kommer til å bli sykepleier, må jeg alltid rette på dem og si ``kanskje``blir jeg sykepleier. 

Det er nesten som jeg ikke tørr å si at jeg skal bli det fordi det er ingen garantier her i livet. Er det noen her som tenker og gjør det samme? Hvordan takler dere at det er aldri garantert at man skal bli ferdig med utdanningen sin?

Anonymkode: 831c3...396

Slik var jeg også, spesielt det første året av utdanningen. Jeg synes det er helt ok å si kanskje men prøvde å justere meg til å si "forhåpentligvis" fordi det lyder mer positivt. Det er virkelig ingen garantier, men det hjelper lite å leve som helvete kan bryte ut i morgen.

Anonymkode: 2fc2b...750

[AnonymBruker]

På 11.2.2019 den 18.54, AnonymBruker skrev:

Jeg er ferdig med min bachelor i sykepleie neste år, og når folk sier til meg at jeg kommer til å bli sykepleier, må jeg alltid rette på dem og si ``kanskje``blir jeg sykepleier. 

Det er nesten som jeg ikke tørr å si at jeg skal bli det fordi det er ingen garantier her i livet. Er det noen her som tenker og gjør det samme? Hvordan takler dere at det er aldri garantert at man skal bli ferdig med utdanningen sin?

Anonymkode: 831c3...396

Hvis du ikke går inn for å bli sykepleier blir du ikke sykepleier. Så dette kommer an på din egen innsats og om du faktisk har lyst til å bli sykepleier.

Anonymkode: 9f9f4...b32

[autorain]

På 16.2.2019 den 1.52, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke går inn for å bli sykepleier blir du ikke sykepleier. Så dette kommer an på din egen innsats og om du faktisk har lyst til å bli sykepleier.

Anonymkode: 9f9f4...b32

Det har litt med privatlivet også. Blir man skikkelig syk eller f. eks brekker et bein i en praksis og ikke får jobbet inn igjen timene så er det flere skoler som stryker deg (selv om det er helt gyldig grunn til fraværet) og ber deg ta praksisen på nytt neste år. Det kan også oppstå ytre ting som gjør at det er vanskelig å skulle gjennomføre akkurat da (jeg selv opplevde dødsfall i nær familie det ene året, men var heldigvis ikke i praksis så fraværet mitt gjorde ikke at jeg måtte ta det opp året etter). 

Jeg er delvis enig, da innsats og innstillinger har utrolig mye å si, men det har ikke alt å si. Livet kommer noen ganger i veien.