Å være alenemor i en storby uten familie. Hvordan gjøre livet godt for ungene?

[AnonymBruker]

Jeg føler ganske sterkt på at jeg er alenemor med svakt nettverk. Her vi bor har jeg venner, alle har familie. Vi sees noen ganger i måneden. Barna mine er i barnehagealder. Av familie har jeg en far som er alene, og hans søster med mann og barn. De bor på samme sted. Far til barna mine og hans familie er ikke i bildet av grunner jeg ikke vil gå inn på. 

Jeg føler sterkt på at jeg her ikke kan tilby barna mine det andre barn har: familie med besteforeldre. Bursdagsfeiringer med familien. Det er kun min far og noen få av mine venner som gir barna mine gaver til fødselsdager og jul. Aktiviteter som feks. turer på hytta, båtturer, til og med bilturer kan jeg ikke tilby. Jeg har ikke lappen (har strøket 2 ganger) og vi kan ikke dra på små utflukter annet enn dit kollektivtransporten går. Vi bor i en bolig som snart blir for liten for oss. Alene har jeg bare råd til å kjøpe en treroms her. Hjemme kan jeg få kjøpt i det minste en fireroms. Vi er så ensomme. Eller, barna mine vet jo ikke bedre. Men jeg er ensom. Vennene mine med egen kjernefamilie har bare tid 1-2 ganger i måneden. Det er for lite for oss som ikke har noen...

Jeg har luftet tanken for min familie om å flytte hjem. Familien er positive. Jeg føler at barna da vil vokse opp med mer ressurser rundt seg. Det fins to hytter og to båter i familiens eie. Alle har bil. Vi kan komme oss ut i naturen, noe jeg elsker. Men jeg er usikker på hvor mye familien EGENTLIG vil stille opp. Min far begynner å bli gammel. Hans søster har sin egen familie med voksne barn og hobbyer som tar mye tid. Kan jeg stole på at de er der for oss i de vanskelige årene hvor vi må etablere oss på nytt? Det går sikkert greit for ungene men jeg er voksen og knytter ikke så fort nye vennskapsbånd. Bør jeg satse på å bli her? Få oss en hund for å glede barna mer? Jobbe mer med førerkortet? Legge inn masse innsats i å treffe vennene mer? Høre med frivillige om de har noen som ønsker å være reservebestemor? Barna er så små; 1 og 3 år. Vil de føle en skuffelse over at jeg som mamma ikke klarer å gi dem en større familie? At jeg som mamma har gjort livet deres begrenset, fordi jeg ikke har ressursene.

 

Anonymkode: aa6a4...ca1

[AnonymBruker]

Barna dine har hverandre og de har deg. Ikke hver så streng mot deg selv! De er tette i alder og vil nok ha mye glede i hverandre. Dere er nok en fin liten familie. 

Anonymkode: 84ae1...0e9

[AnonymBruker]

Som AB over skriver: «Barna dine har hverandre, og de har deg». Så lenge du klarer å gi barna dine det de trenger, så bør du ikke tenke på hva de andre familiene har, og ikke dere har. Stol på deg selv. Barn trenger ikke en stor familie for å ha det bra!

Selv kommer mine framtidige barn til å vokse opp uten besteforeldre på den ene siden, fordi jeg har kuttet kontakt pga omsorgssvikt i oppveksten. 

Anonymkode: 00695...77f

[AnonymBruker]

Uansett hva du gjør så må du har et greit nettverk rundt deg som kan ta vare på ungene dine om du skulle bli syk og måtte innlegges på sykehus ol.

Anonymkode: 23aef...aa8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uansett hva du gjør så må du har et greit nettverk rundt deg som kan ta vare på ungene dine om du skulle bli syk og måtte innlegges på sykehus ol.

Anonymkode: 23aef...aa8

Ja, jeg har vært syk to ganger i løpet av den tiden barna ble født, en helg med omgangssyke og en uke med influensa. Da var det bare å bestille mat fra kolonial.no på døra og lukke døra så ungene ikke så når jeg kastet opp. Det var ikke noe særlig. Om jeg blir alvorlig syk vet jeg ikke om vennene vil stille opp da de har egen familie å ta seg av. 

Anonymkode: aa6a4...ca1

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp uten besteforeldre og det var aldri noe jeg tenkte over. Som andre skriver her; barna har hverandre og deg og de vil få venner og nettverk. Du kan jobbe mer med ditt eget nettverk og gjøre en innsats til på lappen.

Anonymkode: cc5ef...f3f

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å sjekke ut DNT, den norske turistforening. Da kan dere reise på hytter over hele Norge. Fiske, bade, padle i kano osv. Ofte møter man andre barnefamilier, kanskje finner dere en turvenn-familie å reise med. De gir og tips til aktiviteter i nærområdet. Barna dine overnatter helt gratis på de fleste hyttene i hele Norge, helt fram til de er tenåringer. Du betaler vanligvis 250kr per natt. 

Anonymkode: 84ae1...0e9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler deg å sjekke ut DNT, den norske turistforening. Da kan dere reise på hytter over hele Norge. Fiske, bade, padle i kano osv. Ofte møter man andre barnefamilier, kanskje finner dere en turvenn-familie å reise med. De gir og tips til aktiviteter i nærområdet. Barna dine overnatter helt gratis på de fleste hyttene i hele Norge, helt fram til de er tenåringer. Du betaler vanligvis 250kr per natt. 

Anonymkode: 84ae1...0e9

Ja, det er drømmen. Og jeg er frisk og sterk og kan bære relativt tungt- men to småttiser med minsten i meis og den andre gående + ryggsekken...alt på offentlig transport. Det klarer jeg ikke. Så vi må ha bil for å få til det. Jeg føler sterkt på at det er så mange muligheter, men at jeg ikke får til å benytte meg av dem. 

Anonymkode: aa6a4...ca1

[AnonymBruker]

Du skriver du er ensom. Du har mer familie der du kaller hjem. Legg merke til at du kaller det andre stedet hjem, ikke der dere bor nå.

Så fremst du får deg jobb på det stedet, flytt. Du vet hvor mye familien i nærheten stiller opp. Tror du det blir mer og bedre ved å flytte? Da flytter du. 

Begge barna er enda i barnehagen, det er en fin tid å flytte på.

Anonymkode: 134da...055

[AnonymBruker]

Makan til syting da, Ts! Ta nå litt ansvar for deg selv, barna og situasjonen dere er i!!  Hvis du vil flytte tilbake dit du klmmer fra, så gjør gjerne det. Men vit at de som allerede bor der, har egne liv. Og isåfall er det ikke av uvilje de ikke varter opp deg i utide, men av mangel på tid.

Du framstår så tafatt at jeg blir irritert! Det er travelt å være småbarnsforeldre. Mange i storby har ikke bil. Mange i storby har ikke besøk hver bidige helg. Hva med å invitere noen fra barnehagen om det er et savn?

Anonymkode: 7cdde...4f3

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen TS. Vi har hatt veldig liten familie fordi mine foreldre døde så tidlig og jeg ikke har søsken. Jeg har bare et barn da, men ble skilt fra faren. Han har god kontakt med faren og noe med farens familie. Men nå har også besteforeldrene på den siden gått bort. Jeg er god venn med exen så det er jo en ressurs. Men vi har alltid hatt veldig få å spille på sånn sett. Jeg har en kusine som har fungert litt som reservebestemor for sønnen min, og det har vært veldig positivt. Ellers har vi måttet klare oss selv, og med det som er av venner. Det er viktig å ha endel venner, men det er som du sier at de ofte har nok med sitt også. Så det er begrenset hvor mye man kan vente av dem. Sønnen min begynner å bli stor nå, men føler fortsatt på dette med lite slekt og familie. Han trives og har det bra da, så jeg trøster meg med det. Tenker at det kan godt være det vil være bedre for dere å flytte dit du har mer familie, siden du ikke har en ex og familien hans å spille på. Er viktig å ha noe annen familie som dere kan være sammen med. Siden barna dine er så små så kan du jo godt flytte, hvis du får deg jobb på det stedet. Tror jeg heller mot at det kanskje er beste alternativ, men at du også på det nye stedet må prøve å få noe nettverk av venner også. Man trenger begge deler, særlig som alenemor. Håper du finner ut av det

Anonymkode: 20043...1ba

[AnonymBruker]

Jeg synes du gjør deg litt stakkarslig TS. Tenk på mulighetene istedet for begrensningene. Du må ikke ha bil for å komme deg rundt. Så små barn som du har, trenger ikke båtturer for å være glade. Alt du trenger å tilby dem enn så lenge er din oppmerksomhet.

Anonymkode: 9e5e0...4fc

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har vært syk to ganger i løpet av den tiden barna ble født, en helg med omgangssyke og en uke med influensa. Da var det bare å bestille mat fra kolonial.no på døra og lukke døra så ungene ikke så når jeg kastet opp. Det var ikke noe særlig. Om jeg blir alvorlig syk vet jeg ikke om vennene vil stille opp da de har egen familie å ta seg av. 

Anonymkode: aa6a4...ca1

Omgangssyke er ingenting, jeg snakker sykehusinnleggelse osv. Da må du ha noen i bakhånd som kan ta barna dine, dette bør du ha nå. Viljsserklæring er og greit å ha, føre opp pårørende osv. Alt må være klart hvis noe skjer.

Anonymkode: 23aef...aa8

[tirben]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Omgangssyke er ingenting, jeg snakker sykehusinnleggelse osv. Da må du ha noen i bakhånd som kan ta barna dine, dette bør du ha nå. Viljsserklæring er og greit å ha, føre opp pårørende osv. Alt må være klart hvis noe skjer.

Anonymkode: 23aef...aa8

 Barnevernet vil hjelpe dersom en alenemor uten nettverk blir innlagt.  

[AnonymBruker]

Du har mere ressurser enn mange andre.

Du må slutte å synes synd på deg selv. Barna har det de trenger. 

Anonymkode: e6229...abc

[AnonymBruker]

51 minutter siden, tirben skrev:

 Barnevernet vil hjelpe dersom en alenemor uten nettverk blir innlagt.  

Du tror ikke det er bedre for barna at noen de kjenner tar vare på dem???

En del av det å være mor er å ha planer for alt som kan skje og det er traumatisk nok for barna at den eneste forelderen de har i livet sitt blir syk og må på sykehus om ikke fremmede mennesker skal gå inn å passe barna. 

Anonymkode: 23aef...aa8

[tirben]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du tror ikke det er bedre for barna at noen de kjenner tar vare på dem???

En del av det å være mor er å ha planer for alt som kan skje og det er traumatisk nok for barna at den eneste forelderen de har i livet sitt blir syk og må på sykehus om ikke fremmede mennesker skal gå inn å passe barna. 

Anonymkode: 23aef...aa8

Men har man ikke nettverk, så har man ikke det! Synes du stresser mor mye nå.  Regner med hun nylig er blitt alene,  siden barna hennes er så små,  og kanskje har hun vært gjennom et dramatisk brudd ettersom hun har null kontakt med far.  Viktig at mor ikke går og er redd eller engstelig for alt som kan skje i livet.  

Om et par år ser antageligvis livet til mor annerledes ut. Kanskje har hun et større nettverk,  kanskje har hun til og med ny mann.  Og mest sannsynnlig kommer hun ikke på sykehus i denne perioden.  

Var alene med 2 barn selv og gikk og engstet meg for hva som ville skje med dem i tilfelle jeg ble syk eller til og med døde! Nå er heldigvis barna mine voksne,  jeg ble aldri innlagt på sykehus,  jeg fikk stort nettverk,  og fant også ny mann.  Som regel går alt bra,  selv om mye kan være tungt i perioder. 

[bettsa]

Kan jeg spørre hvorfor du ikke flytter hjem? 

[AnonymBruker]

Hei,

jeg synes du høres ut som en god og reflektert mor. Skjønner deg veldig godt. Man har så lett for å sammenligne seg med andre. Og så ønsker man kun det beste for barna sine. Husk at ikke alle har masse familie rundt seg. Vi (jeg og mannen bor sammen) har ingen hjelp til hverdagen, og dessverre er det heller ingen som bryr seg så veldig. Ingen som henter i barnehage, tar med i parken eller på kino. Jeg føler ungene mister noe verdifullt. Og vi voksne hadde hatt veldig godt av litt avlastning. 

Jeg tror at dette er sånt som vi voksne tenker på mer enn barna. De er vant til det. Istedet lager vi tradisjoner og koselige rutiner, og vi blir svært nær hverandre. Barna har hverandre også. Tror du kan snu ting til det positive, bare du gir det litt tid og legger en langsiktig plan. Her er noen forslag:

Tenk nøye over hva du egentlig ønsker. Barna er små nå, men om noen år får du mer frihet. Ikke flytt om du ikke egentlig ønsker. 

Hvordan er økonomien? Mulig å bytte jobb for å få bedre betalt? Har faren din mulighet til å hjelpe deg litt? 

Finnes det et tilbud der du bor, for foreldre med begrenset nettverk? Barnas Stasjon, for eksempel. De har også mye sosialt, så du kan bli kjent med andre i samme situasjon. 

Legg heller inn lange gode ferier hos din far, om det er aktuelt. 

Vær aktiv med å ta kontakt med andre foreldre. Inviter med venner hjem etter barnehagen innimellom. 

Lag en liste over aktiviteter. Følg med i aktivitetskalender på nett. Det kan være biblioteket arrangerer noe, utstillinger, museum, og så videre. 

Se en serie som inspirerer. Gilmore Girls handler om en alenemor på bar bakke;) 

Kanskje du kan kontakte lokale Røde Kors for å høre om de vet om noen som kunne tenke seg kontakt med en liten familie. 

Lykke til i alle fall:)

Anonymkode: 21b10...e2e

[AnonymBruker]

Sjekk om Enestående familier har aktiviteter i nærheten. Aktivitetene er ofte gratis og er spesielt for familier med lite nettverk.

Anonymkode: 2ea70...067