Tantebarnet vil bo hos meg

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å google litt rundt dette, men finner ikke et tilfredsstillende svar, så jeg spør her og håper på et seriøst svar. Trenger ikke flåsete svar, la heller være og kommentere.

Jeg bor på bygda, trives veldig godt her, det gjør også tantebarnet mitt. Men nå har foreldrene bestemt seg for å flytte til Oslo, noe tantebarnet mitt ikke vil. Så jeg har da fått spørsmål om han kan få bo sammen med meg.

Han har alle sine venner her, inkludert besteforeldre. Og vil gjerne fortsette skolegangen her hvor det er godt og trygt. Det vil da bli en periode på minst 3 år (ungdomsskolen), til han finner ut hvor skolegangen går videre. 

Jeg har tenkt igjennom dette i flere runder, og det gjør ikke meg noe at han er her. Selvfølgelig vet jeg at jeg er nødt til å følge opp med fritidsaktiviteter og diverse rundt skolegangen.

Det må selvfølgelig drøftes med foreldrene, og forklare hvordan ting blir om han skal bo med meg. Jeg mener også da at foreldrene fortsatt skal bidra økonomisk med tanke på fritidsaktiviteter og kostnader rundt dette, det er vel rett og rimelig? 

Jeg er enslig, så har ingen andre å ta hensyn til i tilfellet her. Og skulle det endre seg med årene, så må da en eventuell fremtidig kjæreste innfinne seg med at tantebarnet mitt er her tenker nå jeg. 

Har en 8 - 16 jobb i sentrum og bopel like i nærheten med gangavstand til skolen, også med besteforeldrene i nærheten om det skulle bli krise på jobben med tanke på overtid eller lignende, eller hvis tantebarnet mitt skulle bli syk. 

Ingenting er avklart enda, og det er fortsatt noen måneder til. Så jeg må grave litt i mellomtiden før jeg gir et endelig svar. Er det noen andre her som har erfaring rundt dette eller har gjort noe lignende? ☺️

 

Anonymkode: 3c7ff...34f

[Traktor]

Er dette noe foreldrene faktisk tenker å gå med på? Eller er det kun tantebarnet som har henvendt seg til deg uten å spørre foreldrene først? Om dette i det hele tatt er noe det er aktuelt for foreldre å si ja til er vel det første som bør avklares.  

[AnonymBruker]

Dette er tydeligvis et ønske som har kommet fra barnet og ikke fra foreldrene. Normale foreldre forlater ikke barnet sitt. 

Anonymkode: 16cf9...d6b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er tydeligvis et ønske som har kommet fra barnet og ikke fra foreldrene. Normale foreldre forlater ikke barnet sitt. 

Anonymkode: 16cf9...d6b

Vet da om flere «normale» foreldre og familier der foreldre har flyttet til utlandet for en periode, og ungdommen etter eget ønske har blitt igjen i Norge hos annen familie for å gå på skole. Det har ingen ting med å «forlate» barnet sitt å gjøre.

Anonymkode: 0670a...d82

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet da om flere «normale» foreldre og familier der foreldre har flyttet til utlandet for en periode, og ungdommen etter eget ønske har blitt igjen i Norge hos annen familie for å gå på skole. Det har ingen ting med å «forlate» barnet sitt å gjøre.

Anonymkode: 0670a...d82

Fint at du sa det, for jeg gadd ikke.

Anonymkode: 0ef36...b22

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Traktor skrev:

Er dette noe foreldrene faktisk tenker å gå med på? Eller er det kun tantebarnet som har henvendt seg til deg uten å spørre foreldrene først? Om dette i det hele tatt er noe det er aktuelt for foreldre å si ja til er vel det første som bør avklares.  

Det var tantebarnet mitt som kom opp med denne ideen, noe som har blitt tatt videre til foreldre. Han vil gjøre ferdig ungdomsskole her, med det miljøet og vennene han kjenner til, og vil ikke starte på nytt på et helt ukjent sted. Jeg skjønner han godt, og jeg er åpen for det hvis det er noe ALLE parter synes er ok. Foreldrene har ikke sagt blankt nei på det, så da får de gruble videre til de kommer frem til hva de mener er greit eller ikke.

Anonymkode: 3c7ff...34f

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd å google litt rundt dette, men finner ikke et tilfredsstillende svar, så jeg spør her og håper på et seriøst svar. Trenger ikke flåsete svar, la heller være og kommentere.

Jeg bor på bygda, trives veldig godt her, det gjør også tantebarnet mitt. Men nå har foreldrene bestemt seg for å flytte til Oslo, noe tantebarnet mitt ikke vil. Så jeg har da fått spørsmål om han kan få bo sammen med meg.

Han har alle sine venner her, inkludert besteforeldre. Og vil gjerne fortsette skolegangen her hvor det er godt og trygt. Det vil da bli en periode på minst 3 år (ungdomsskolen), til han finner ut hvor skolegangen går videre. 

Jeg har tenkt igjennom dette i flere runder, og det gjør ikke meg noe at han er her. Selvfølgelig vet jeg at jeg er nødt til å følge opp med fritidsaktiviteter og diverse rundt skolegangen.

Det må selvfølgelig drøftes med foreldrene, og forklare hvordan ting blir om han skal bo med meg. Jeg mener også da at foreldrene fortsatt skal bidra økonomisk med tanke på fritidsaktiviteter og kostnader rundt dette, det er vel rett og rimelig? 

Jeg er enslig, så har ingen andre å ta hensyn til i tilfellet her. Og skulle det endre seg med årene, så må da en eventuell fremtidig kjæreste innfinne seg med at tantebarnet mitt er her tenker nå jeg. 

Har en 8 - 16 jobb i sentrum og bopel like i nærheten med gangavstand til skolen, også med besteforeldrene i nærheten om det skulle bli krise på jobben med tanke på overtid eller lignende, eller hvis tantebarnet mitt skulle bli syk. 

Ingenting er avklart enda, og det er fortsatt noen måneder til. Så jeg må grave litt i mellomtiden før jeg gir et endelig svar. Er det noen andre her som har erfaring rundt dette eller har gjort noe lignende? ☺️

 

Anonymkode: 3c7ff...34f

For en fantastisk tante du er! Heldig gutt❤️

Anonymkode: 158a2...ffc

[Nerine_]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er tydeligvis et ønske som har kommet fra barnet og ikke fra foreldrene. Normale foreldre forlater ikke barnet sitt. 

Anonymkode: 16cf9...d6b

At barnet blir boende i trygge omgivelser hos sin tante, er vel ikke akkurat å forlate barnet sitt? Dramatisk beskrivelse isåfall. 

[AnonymBruker]

Har du drøftet dette med barnets foreldre ?

Anonymkode: 20f85...1ca

[AnonymBruker]

Det viktigste for både foreldrene og deg er hensynet til barnets beste. Han er også i en alder der han har rett til å bli hørt i saker som angår ham selv. 

Likevel ville jeg trådd forsiktig her, for han har et sett med foreldre som sikkert elsker barnet sitt. Potensielt sett kan du komme virkelig på kant med ditt søsken. Jeg hadde ikke likt det dersom mitt søsken kom med et slikt forslag, men jeg hadde ikke rykket barnet ut av en tilværelse der han har det godt heller, med mindre det var absolutt nødvendig. Det er ikke gitt at han finner seg til rett i det nye miljøet i Oslo, det kan være utfordrende å komme ny inn og finne venner. 

Anonymkode: de87a...c06

[AnonymBruker]

altså... kan du fortelle mer om barnets foreldre? hvordan i kuleste klarer de å forlate barnet sitt? Joda... riktig nok i trygge omgivelser og familie. bla bla bla.. men seriøst? 3 år???

Anonymkode: 31767...2d3

[AnonymBruker]

Hvis jeg var forelder så hadde jeg skrinlagt flytteplaner, hvis barna satte seg totalt på bakbeina. 

Men jeg hadde også blitt kraftig sur på en tante som hadde nøret oppunder barnets ønskefantasi om å la barnet bo hos henne. Vi snakker om en 12-13-åring her, et barn pr definisjon. 

Hvis du ikke klarte å si nei til barnet, når denne fantasien om å bo hos deg kom opp (lurer på hvordan det egentlig skjedde), så lurer jeg på din evne til å si nei til andre ting som kommer til å dukke opp de neste årene. 

Anonymkode: 46b58...12a

[Yuumi]

Du virker som en flott tante, og en flott søster! Hadde jeg vært foreldre eller barn hadde jeg nok satt veldig pris på deg. 
Angående det økonomiske, det blir vel avtalt før han eventuelt flytter til deg. Tipper at det ikke blir noe problem. 

[AnonymBruker]

Jeg synes dette høres rart ut. Ja, det kan være kjipt å flytte, men det er stort sett ikke noe å problem å få seg nye venner på et nytt sted. Sånn er livet. Det høres ut som en veldig barnslig henvendelse fra en unge som ikke har vent seg til tanken helt ennå (forståelig nok). 

Tror også at du kommer til å få kalde føtter når hverdagen med en tenåring kommer. Det kan være tungt nok for foreldrene. 

Anonymkode: f02e1...f93

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

altså... kan du fortelle mer om barnets foreldre? hvordan i kuleste klarer de å forlate barnet sitt? Joda... riktig nok i trygge omgivelser og familie. bla bla bla.. men seriøst? 3 år???

Anonymkode: 31767...2d3

Hadde du ikke klart det? 

Anonymkode: 0ef36...b22

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du ikke klart det? 

Anonymkode: 0ef36...b22

NEI NEI NEI! Og tro meg.. vi har e flott familie fra begges side der ungene kunne være trygge. Men altså, hvordan skal jeg kunne overlate barnet mitt til noen andre i 3 år? Eh halooo?

Anonymkode: 31767...2d3

[AnonymBruker]

Dere som synes dette er flott, er dere foreldre selv? Til store barn?

Jeg har en tenåring som akkurat er gjennom de tre årene HI vil ha tantebarnet boende, og jeg kan si at det er ikke kun en dans på roser. 

Det kommer ikke til å være som å ha en (eldre) hybelboer. En ungdomsskoleelev trenger mye mer enn bare noen å bo hos. 

Anonymkode: 46b58...12a

[AnonymBruker]

Forutsatt at flyttingen ikke kommer som et resultat av at barnet ikke har det bra på skolen, eller at skolen ikke er bra nok, forstår jeg barnet veldig godt. Han er midt i den alderen hvor venner begynner å bli viktigere enn familien i hverdagen. Selvfølgelig kan det gå kjempefint å flytte, men om han ikke må synes jeg ikke han skal tvinges heller. Hvor langt er det snakk om å flytte? Kan han enkelt reise hjem til foreldrene i helger ol.?

Jeg kjenner folk som ble igjen for å fullføre skole når familien flyttet. Riktignok litt eldre enn denne nevøen, men bare 2-3 år. Det er jo ikke verre enn å prøve det ut, så kan han flytte etter familien om det ikke fungerer. Jeg kunne vel potensielt havnet i denne situasjonene selv om jeg plutselig fikk behov for å flytte på meg, har en snart tenåring og en barnløs søster. Hadde i hvert fall tatt forslaget seriøst og tenkt godt igjennom om det er mine behov eller barnets som settes først ved å tvinge det til å flytte. Jeg er sikkert farget av å ha flyttet tidlig hjemmefra selv (og da alene, ikke til en slektning). 

Anonymkode: 3acf3...228

[Daria]

Uansett hvor glad jeg er i tantebarna mine hadde det vært fullstendig uaktuelt å ta på meg noe fulltidsansvar for dem, med mindre det virkelig var full krise og katastrofe. Er det noe jeg som barnløs har skjønt om det å ha barn, er det at det er vanvittig mye mer krevende enn jeg kan forestille meg (og sikkert tilsvarende mer givende også, for all del, men likevel...). Ungdomsskolealderen er vel i tillegg den verste på så mange måter, med oppfølging og grensesetting og utfordringer. Innstillingen "Det gjør meg ikke noe at han er her" høres litt enkel og naiv ut. Tar man først et sånt ansvar må man ta det 100% uansett hva som skjer, det er vanskelig å komme etter noen måneder og si at "Dette funker ikke, du får flytte tilbake til foreldrene dine". 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ledd og tenkt at du måtte ha røyket sokkene sine. Du vil ha barnet, men være fri for de økonomiske forpliktelsene. Hvis barnet bor hos deg så er du den som er økonomisk ansvarlig for barnet. Både når det kommer til klær, mat, fritidsaktiviter og andre behov. Du. Er du villig til å ta det ansvaret? Det kommer til å påvirke økonomien din. Foreldrene kommer sikkert til å sende noe kroner, men du kan ikke forvente at de skal betale for hver bukse, for hver matbit, for fritidsaktiviteter, for hvert skopar. Han er en tenåringsgutt. De spiser, de spiser veldig mye. 

Her skal foreldrene forlate barnet sitt, til en tante som kan hva da? Har du tenåringer? Har du noe forståelse om hvilke grenser de må ha eller du litt den kule tanten som ikke bryr deg om ungen er ute hele natten? Hvilken skolegang skal han ha? Bryr du deg om han gjør lekser? Drikker alkohol? Skal du ha pratet med han om sex og samliv? Forklare beskyttelse og uønsket graviditet? Hva forventer du at han skal hjelpe til med i huset? Hva tenker du om og urene klær? Det handler ikke om han er der, men at du er ansvarlig for han på alle mulige måter.  

Jeg tenker at du lever i en fantasiverden og fremstår som fryktelig naiv.  

Anonymkode: abd21...b42