Barnefar som ikke har sted å være...

[AnonymBruker]

Pappa til mitt barn har et uegnet bosted, og har kun samvær en dag i uka. Aldri overnatting.

Den ene dagen han er med barnet er de ofte hjemme hos meg i mitt hus, pga faren ikke har noe sted å være. Og jeg føler meg Ikke vel når han går rundt i mitt hus og jeg må tilpasse meg han.

Jeg er så sliten av denne situasjonen. Men prøver å invitere pappen med på ting vi gjør. Til og med tatt han med på ferier, så barnet vårt skal få noen gode opplevelser med sin far. Far tar aldri intiativ til å finne seg et bedre sted å bo. Selvom familie terapeut sa han burde fikse det for barnet skyld. Det er fem år det har vært sånn. At far kommer og går som han vil i mitt hus, og et barn som ikke forstår hvorfor pappa aldri får et sted barnet kan ha sitt eget rom og være med far.  Far har lovt at han snart skal flytte, i alle disse årene. Og barnet forstår ikke hvorfor ingenting skjer..

Ikke alltid han holder den ene dagen han skal ha samvær heller. Får ofte sms like før at han har migrene. Og barnet sitter hjerteknust fordi det nok en gang avlyses. Jeg inviterer far med i jul og nyttår fordi han ikke har noen rundt seg. Ingen venner feks. Jeg snakker aldri stygt om far til barnet, men jeg er sliten av å Forsvare denne mannen. Det er veldig tungt.

Jeg føler dette må ta slutt. 

Men hva jeg kan forlange er ikke lett vite. 

Anonymkode: 51ece...eca

[AnonymBruker]

Forhør deg på ditt lokale familiekontoret?

Anonymkode: daa41...006

[AnonymBruker]

Han må skaffe seg et sted å være da. Det klarer han bare han ikke er kresen via Finn.no. Nav kan også hjelpe han. 
Du burde ta han med på familievernkontoret så de kan forklare han at det er en forpliktelse han har å skaffe seg en bolig for å være en forsvarlig far og holde avtaler de dagene han har og ikke droppe ut med "migrene". Da får han ta smertestillende som andre folk. 
Du skal ikke måtte forsvare han, han er en tafatt unnasluntrer som må skjerpe seg! 

Anonymkode: e2989...22e

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pappa til mitt barn har et uegnet bosted, og har kun samvær en dag i uka. Aldri overnatting

Hva er et "uegnet bosted"? Kan barnets far eventuelt ha samværet hos sine foreldre dersom de bor i samme by og har et godt forhold?

Anonymkode: 1fa7e...6a1

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

faren ikke har noe sted å være

Men han har et bosted?

Anonymkode: 1fa7e...6a1

[AnonymBruker]

Enig i at dette er noe du kan ta opp med familievernkontoret, og at de eventuelt snakker med barnets far slik at han tar ansvar slik at barnet kan være  hos han de dagene far har samvær.

Anonymkode: 1fa7e...6a1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva er et "uegnet bosted"? Kan barnets far eventuelt ha samværet hos sine foreldre dersom de bor i samme by og har et godt forhold?

Anonymkode: 1fa7e...6a1

Huff, det er hybel med søppel, ting opp til taket, rot, skitt og ja.. helt grusomt !! Barnet var der litt i en liten periode i starten, far lovte han bare skulle bo der litt. Men han flyttet aldri til noe bedre. Siste gang barnet mitt var der for flere år siden, ringte det å grein. Ville ikke være der. Og når jeg kom inn å så tilstandene den mannen bodd i....jeg har ikke ord! D mista han annehver uke samvær. Han sa selv han ikke klarte ha barnet mer... det er så trist situasjon at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg..

Anonymkode: 51ece...eca

[AnonymBruker]

Har ikke far et sted å ha samvær, så kan han ikke ha samvær. Han er det voksne. Om han skal ha et barn må han faktisk legge til rette for det. Alt kan ikke ligge på mødre.

Anonymkode: 37f8d...8fe

[AnonymBruker]

Kansje en gang i uka er litt mye?

Hva med at i stedet for at dere er inne hos deg, så kan de være ute i akebakken? Så kan de leke og du kan være i nærheten?

 

Anonymkode: 33a52...9d8

[Peter007]

Hei  TS. Det er en trist situasjon. Hans mentale helse er ikke bra virker det som. 

De som nevner NAV, familievernkontoret, foreldre og lign.skjønner ikke helt. NAV gir ikke stønader utover det han har krav på. Familievernkontoret er bare rådgivende. 

Jeg regner med det har skjedd en hendelse i hans liv som gjør det er blitt som det er. Dette regner jeg med TS.vet noe om.  Jeg regner med hun ikke har fått barn med denne mannen i nåværende tilstand. 

Jeg vet om to stykker som ikke fungerer etter et samlivsbrudd. Begge gangene begynte med at de ble økonomisk ruinert etter bruddet. Dette klarte de ikke, og følte seg veldig urettferdig behandlet og forbindelse med bruddet. Dette førte til at ikke noe fungerer ikke dag. 

De fleste vet at alle stønader I forbindelse med barn gis til den som har bosted barn. Den andre skal bare betale. Klar deg selv mann er beskjeden. 

 

Endret 11. februar 2019 av Peter007

[AnonymBruker]

Da har han bosted, men ikke boevne. Ville enten forsøkt å finne meg en hobby den ene dagen i uken. Gått ut av huset eller fått ned samværet/møtes ute et sted når det likevel ikke er overnatting. 

Anonymkode: cf33a...a8b

[AnonymBruker]

Kan dere ikke bare gjøre en avtale om at far følger fast på en aktivitet? Tirsdager henter han på skolen, de spiser på MacDonalds, far følger på kor, kommet hjem med barnet kl. 19.30. Ferdig med det. 

Anonymkode: c7439...0ee

[morhjertegod]

Har ikke noen råd, men syns du har taklet dette veldig bra. Du prøver hjelpe han så mye du kan, så han får se barnet sitt. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Forhør deg på ditt lokale familiekontoret?

 Anonymkode: daa41...006

Tror du virkelig at Familiekontoret skal skaffe folk bedre steder å bo?? 

Anonymkode: f4ef6...1b9

[solmåneogstjerner]

Jeg kjenner meg igjen her. Hadde en lignende situasjon, og taklet den omtrent slik du gjør. Men: jeg var ikke like tålmodig! Etterhvert måtte jeg sette foten ned når det gjaldt å være hos meg. Måtte sette grenser for meg selv. Min eks var heller ikke særlig grei med meg eller takknemlig for at han kunne være hos meg. Jeg pleide å reise bort og sove hos venner annenhver helg. Han tok det som en selvfølge, og følte seg altfor hjemme der (har aldri vært felles bolig). 

Jeg ga han mange advarsler, men det skjedde ikke noe før jeg bare sa at fra nå av må du ordne opp selv, og lån av boligen er det slutt på, fra og med i dag. Da klarte han faktisk å ta seg sammen og ordne en brukbar bolig. Hadde han ikke klart det så hadde det blitt slutt på samvær, og det skjønte han. Han var langt nede og klarte ikke å ta seg sammen før han faktisk ble tvunget til det. Ting er langt ifra perfekt nå, men mye bedre.

Du skal selvsagt ikke sende barnet til samvær om barnet ikke vil, eller når du vet at det ikke er tilfredsstillende forhold der for barnet. Og du skal heller ikke forsvare faren. Du skal ikke si noe stygt om ham, men det går faktisk an å si at det er fars ansvar, og at han ikke har klart det til nå. Og om han ikke klarer det så er det kun hans ansvar. Ingen andre. 

Du høres ut som en god mor, men du gjør to store feil: du er altfor tålmodig og du tar ansvar for ting som ikke er ditt ansvar. Du må være et godt eksempel for barnet ditt, lær ham/henne at man må selv ta ansvar for eget liv, og at man ikke skal la seg tråkke på. 

Lykke til! ❤