Laaaaaaaaaangt......

[Gjest zenita123]

Heisann!

Jeg traff min nåværende samboer mens han var sammen med en annen. Etter att vi møtt hverandre i en tid, så gjorde han det slutt med sin samboer og vi flyttet ganske snart sammen.(på hans eget initiativ, det var han som var mest pågående, jeg la først ikke så mye i det, men når jeg fikk følelser så sa jag at enten eller.)

Allt var frid og frøjd, men etter hvert så ble jeg sykemeldt pga "utbrennthet" og pga mitt tidligere forhold som jeg ikke tatt meg tid til at bearbeide. Det forholdet var usunt fysiskt og psykiskt. Hade vel egentlig trengt å være alleine en god tid, men når jeg møtte min nåværende samboer så måtte jeg bare følge med. Det føltes så riktig.

Men, det som egentlig kunne blitt noe fantastisk ble alt annet en det. Han var helt klar og ga virkelig alt, mens jeg ikke var mottagelig i det hele tatt pga det jeg slet med med meg selv.

Jeg var hos lege/psykolog annen hver uke, måtte tilslutt begynne med medesiner. Var veldig deprimert og holdt meg for det meste i senga med mine egne tanker.

Hade vi vært sammen og kjennt hverandre i noen år, så ville det sikkert vært lettere...

Skjønner at dette var en stor nedtur for han og vanskelig at førstå siden han aldrig vært i nærheten av sånne personlige problemer.

Uansett, som dere sikkert skjønner så ødela dette all "romantikk" og vi hade store problemer. Klarte ikke å ta vare på meg selv og ihvertfall ikke et forhold...

For å gjøre en laaang historie kort, så tok han igjen kontakt med exen og det har vært mye frem og tilbake. Dem hade et godt forhold, men på vennebasis-altså ikke noen attraksjon, ikke noe fysiskt. Samboern min er, pga ting i oppveksten, veldig "avhengig" av trygghet.

Det var endel lyving og usannheter, pauser og til tider slutt. Han pendlet mellom meg og "henne".

Jeg var ikke meg selv. Jeg var svak. Jeg klarte ikke å si ifra, ej heller stå emot. Jeg skjønte han , at han trengte noe for seg, at han var såret fordi han aldrig vært så foresket før og ikke fikk noen respons fra meg.

Det var sinnsykt tøfft, spesiellt når jeg "våknet" og kom til ytan igjen. Tøft å takle at han vendt seg fra meg, at han sviktet meg liksom.

Men, jeg ble friskere og han ville ha meg og jeg ville ha han så vi bestemte oss før at velge hverandre på nytt.

Vi flyttet til et nytt sted for å virkelig satse på nytt.

Det har ikke gått så bra. Dette er så skuffende for oss begge, fordi jeg trur at begge virkelig vil dette. Det er mange ting som invirker, ikke bare min psykiske helse som tross alt er veldig mye bedre, men også en avhengighet som han har.

Vi har falt inn i et mønster som er destruktivt. Fra at ha vært energiske, sosiale og opptatt av trening så har vi nå blitt asosiale og apatiske. Vi har pratet masse om dette og vet begge "oppskriften" for å få det bedre. Vi vil begge to og har lagt en plan.

Jeg følte at jeg måtte fortelle litt om bakgrunnen, det som egentlig plager meg nå er:

Rett før jul var det en beskjed på svarern vår fra en jente som han vært sammen med for 11 år siden i to måneder.

Han ringte opp henne mens jeg var til stede, for å se vad hun ville. Hun babblet som bare det om alt og inget. Hun fortate hvordan hun i mange år prøvd å spore han opp, ringt til slektinger osv.Hun visste vem han hade vært sammen med etter henne, hvor dem bodde osv. Hun lurte på hva slags hårfarge han likte best, hvilken hårfarge jeg hade osv....Hun bablet og bablet...

Hun har skifta navn pga en type, skilt seg pga at mannen hennes var så sjalu, fikk så mye oppmerksomhet på byen osv...

Det var masse rare grejer hun sa og jeg og sambo fikk oss en god latter...

Noen dager etterpå ringte hon hjem til oss og jeg svarte. Hun spurte om det var greit for meg at hun kontaktet han,.javisst sa jeg. Sen skravlet og skravlet hun i vei som at vi var bestevenniner.

En uke etterpå sendte hun sms til sambo at hennes pappa var død og hun skulle komme til norge-bor nå i sverige og at hun ville dem skulle møtes. Dette fortalte altså min samboer. Han sa til meg at han ikke hade noen intresse av å møte henne og at han syntes hun virket litt underlig. Husket henne såvidt fra før.

Noen uker etter dette, når vi satt i stua, så kom det en sms fra henne-håper vi kan ses snart, klem..Dette viste han meg.

For noen dager siden så såg jeg på mobilen hans og der var det to mms fra henne, ansiktsbilde og deler av kroppen. Jeg hadde da vært på fest og hade endel promille......Jeg fikk frysninger fra hjerterota, tenkte at jeg ble lurt, i frustrasjon og faen heller ande sendte jeg henne en sms :oops: . Veldig intelligent og lurt....Nå skulle jeg liksom si ifra...uff..vil helst ikke tenke på det, men må jo nevne det her siden det er en del av poenget med storyen.

Skrev at: "Du ringer meg og spørr om jeg synes det er greit at du har kontakt med min samboer. Jeg sier at ja, det er ikke noe problem (hvilket det ikke var selv om jeg ikke vil betegne det som kult). Sen observerer jeg at du sender sms og ringer han uten respons. Hvis du var ute etter vennskap så ville dette inkludert meg (hun vile at vi skulle besøke henne når vi var i sverige)og jeg er overhode ikke intressert i å se deler av kroppen din, helt tydelig at du er ute etter noe..."

Uffamej, vet at jeg bet på som torsken gjør på masken, men der og da så bare koket det i meg og jeg skulle minnsann si ifra..

Og ja, ikke helt uventet så var hun veeeldig klar for kamp. Jeg fikk sms tilbake at jeg var et psykfall, jalu, usikker, at det alltids var han som ringte henne osv, at jeg burde være snill med han og at hun visste mer om hvordan vi hade det en jeg trudde...

Hun sa tom når han seinest ringt henne og hvor han var da.

I samme fine og rationelle form som jeg var så konfronterte jeg sambo med dette-han ble først smått irritert men trøstet og bedyret at han ikke hade noe med henne å gjøre tillslutt.

Han har ikke møtt henne, det vet jeg, hun er ikke noen "reell" trussel siden hun bor langt borte og dem i prinsipp ikke har noen historie.

Det som plager meg er at han nok ringt henne, selv om han nekter-hun kunde ikke vite hvor han var på det tidspunktet ellers pluss at hun har mobilnummeret som hans som står registrert på en annen-han må ha gitt det til henne.

Jeg trur ikke han vil noe med henne, jeg trur aldrig han ville blitt sammen med henne. Jeg er klar over at hun ønsker å lage splid, men at det også er lett å gjømme seg bak for han.

Sambo sier at han ikke kontaktet henne i det hele tatt, at han ikke bett henne om å slutte fordi han tenkte hun ville gi seg etter 0 respons. Han sier han ikke vet hvordan hun fått tak i hans nummer, men han har heller ikke spurt. Han sier han har fortalt om alle sms men glemt å fortelle om bildene...

Som sagt, jeg trur ikke han vill noe med henne, men da er det nesten mer sårende at han risikerer så mye ved å ringe henne..Hvorfor?

Spenning??

Pga måten vi traff hverandre på og det som vært i ettertid, så har jeg vanskelig med å stole på han. Vill så gjerne, men sånne her ting gjør det ikke akkurat lettere. Er jeg paranoid, alltfor mistenksom, eller ligger det noe i dette, sier dette noe om han?

Vet ikke vad jeg skal tru, er så glad i han men vet at kroppen og psyken min ikke tåler mer.

Er jeg helt på bærtur, er jeg unødvendig mistenksom?Er dette ikke noe å bry seg om?

Såååå takknemlig for synspunkter, da det er så lett å tenke ensporig når man tenker allene.

[Gjest Anonymous]

Det finnes så mangedumme damer at jeg av og til nesten blir flau på kvinnenes vegne. Min tolkning er at din sambo ikke har gjort noe galt med denne eksen, men det er forferdelig hvordan noen kan oppføre seg for å (kanskje) få tilbake en gammel kjæreste.

De fleste mener at man ikke skal rippe opp i det som har vært.

Din sambo kunne kanskje en gang gi klar beskjed om at han ikke er interessert i henne som kjæreste fordi han har deg. Etter det tror jeg det er riktig som han sier med null-respons. Men han må ikke ringe henne!

Ellers høres det ut som om dere ikke har et godt og trygt forhold pgs. dine problemer fra tidligere og hans avhengighet. For meg høres det ut som om å søke profesjonell hjelp hadde vært en ide.

Du vil gjerne ha en god forandring, og dere har allerede gjort ting for å få det til å skje. Ikke gi opp, men få hjelp og samtaler med en som er nøytral og kan hjelpe dere å løse og bevisstgjøre utfordringene dere har som et par.

[Gjest Anonymous]

Makter bare ike så lange tråder.

bare si en ting: man ligger som man reder...

[Gjest Anonymous]

Til gjest vil jeg si : hvorfor leser du innlegget da og svarer på. Jeg misliker folk som sparker folk som ligger nede!!! :evil:

Ellers ønsker jeg at det vil gå bedre med deg etterhvert du har hatt tøffe påkjenninger og trenger å bygge opp deg selv nå.

[Gjest Chrizzy]

Heia

Jeg synes egentlig at han ikke har klart å gi henne tydelig nok beskjed om at han er uaktuell. Hvorfor i all verden skulle hun sende bilde av kroppen sin og seg selv da? Hun har det sikkert vanskelig og trenger bekreftelse på seg selv, men det er din type sin oppgave å la henne få vite at hun kanskje bør finne både vennskap og noen til å bekrefte henne en annen plass. Ble litt frustrert på dine vegne her, tror ikke de fleste ville likt det der. Ikke typen din heller om situasjonen var motsatt.

At hun kaller deg for sykelig sjalu og greier, at hun (som han sier) lyver om hva han har gjort, synes jeg burde gi typen din en god grunn til å fortelle henne at hun går over streken her med både det ene og det andre. Det synes jeg. Håper alt ordner seg fint