Hvorfor er noen dramaqueens?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvorfor noen mennesker konsekvent er noen dramaqueens? Er det bare sånn de er, eller kan det forklares(noe dypere ligger til grunn)?

Anonymkode: ee857...2fa

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Det ligger til personlighetstrekkene et menneske kan ha. I sin ekstreme form kalles det «dramatiserende personlighetsforstyrrelse»

[Gjest O.G.]

De har oppdaget at det er en grei måte for dem å få det som de vil. Folk gir seg fordi de vil ut av dramaet. At dramadronningene brenner noen bruer når de styrer på er noe de oppdager etterpå. 

 

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Det ligger til personlighetstrekkene et menneske kan ha. I sin ekstreme form kalles det «dramatiserende personlighetsforstyrrelse»

Nå nei du, så enkelt får ikke slike dronninger kjøpe seg ut av skiten de skaper for folk nei. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, O.G. skrev:

Nå nei du, så enkelt får ikke slike dronninger kjøpe seg ut av skiten de skaper for folk nei. 

De har ofte en narsissistisk personlighets trekk i tillegg. Men det er ingen grunn til å unnskylde dem ,men heller avsløre dem når de gjør livet surt og vanskelig for andre.

Anonymkode: 62fb3...318

[AnonymBruker]

Enkelt.

Fordi de har oppdaget at de får reaksjoner og viljen sin ved å oppføre seg slik.

Anonymkode: 18092...8eb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De har ofte en narsissistisk personlighets trekk i tillegg. Men det er ingen grunn til å unnskylde dem ,men heller avsløre dem når de gjør livet surt og vanskelig for andre.

Anonymkode: 62fb3...318

Er det virkelig så svart/hvitt? Jeg har ei venninne som sier at hun sliter med at verden hennes raser når hun har disse episodene, og hun kan tilbringe flere dager til en uke i ettertid og være nedfor på grunn av at hun skuffet seg selv og reagerte som hun gjorde. Hun er klar over hvilken skade hun påfører andre, men aller mest seg selv. Følelsene hun får når episodene oppstår, er 110% reelle for henne. Hun har heldigvis venner og familie rundt henne som prøver å hjelpe henne og støtte henne, istedenfor å bli sint. Hennes omsorgsperson var visstnok svært mye sint og utøvde vold mot henne gjennom oppveksten hennes. 

 

Anonymkode: ee857...2fa

[AnonymBruker]

Jeg prøver å ikke være dramaqueen. Men synes her i landet at kulturen er slik at man ikke skal kunne si fra om ting, i fare for å være dramaqueen. Det er en venninne nå som jeg er skuffet over, fordi hun tar sjelden initiativ. Men hun er positiv når jeg tar initiativ. Jeg synes likevel ikke det er tilfredsstillende å være den som tar initiativ hele tiden. Og jeg ønsker ikke å være dramaqueen som tar dette opp med henne, så derfor lar jeg heller være å ta kontakt nå til hun selv tar kontakt. Jeg tenker mindre på henne nå enn før, og synes ikke hun er en person jeg kan regne med lenger. Men vi feiret f.eks. den siste bursdagen hennes sammen, bare hun og jeg. Så jeg synes det er merkelig at ting er som de er. Men jeg skal i hvert fall ikke være noen dramaqueen.😊

Anonymkode: 658bd...106

[Gjest Gagaen]

I alle sine liv skjer det ting, skuffende og sjokkerende ting. Ting vi reagerer på. Nokre av oss roper og seier frå med ein gong( dramaquens), andre venter litt og ser om ein kan løyse ting eller at ting går over. Eg har vore dramaqueen men prøver å skjerpe meg. Vil ikkje si at eg er avviker for det da

[SoWhat?]

Noen dramaqueens finner jeg underholdende. De som elsker at noe skjer, og om det ikke skjer, så leter de etter noe å lage litt drama rundt. Og de overreagerer på mye. Så lenge det ikke går ut over noen, annet enn at noen kan finne de slitsomme, så syns jeg de er ganske morsomme. Lager jo litt liv da 🙂

Men de som stadig lager konflikter og "må" si meningen sin uten å ta hensyn, og som er overfokusert på seg selv blir noe annet. Tror det er fordi de ikke har fått oppmerksomhet og kanskje kjærlighet nok i oppveksten? Kanskje de var litt usynlige som barn og måtte dramatisere ting for oppmerksomhet? Kanskje de føler det sånn i voksen alder også? Hm

Ellers er det jo de som har mer dramatiserende personligheter. Det kan også som nevnt i tråden være en personlighetsforstyrrelse når det blir ekstremt.

[Maleficenta]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hvorfor noen mennesker konsekvent er noen dramaqueens? Er det bare sånn de er, eller kan det forklares(noe dypere ligger til grunn)?

Anonymkode: ee857...2fa

Kanskje de fikk for lite oppmerksomhet som barn. I dont know. Evt motsatt. At de er vant med å alltid være i sentrum, og dermed lager drama for å opprettholde det å alltid være i sentrum

[AnonymBruker]

Jeg er hun som ikke vil være dramaqueen igjen. Men jeg synes jo jeg av og til jeg opplever ting med venner som det er grunn til å reagere på. En gang tidligere så sa jeg fra om ting når jeg avsluttet et vennskap, for jeg hadde fått nok. Og det synes jeg er greit. Mens nå lar jeg bare et annet vennskap fade ut. Kjenner jeg er så lei av at folk ikke oppfører seg skikkelig. Så min løsning nå blir egentlig bare å fjerne meg mer fra dem. Mens tidligere sa jeg mer fra. Ikke noe å tjene på det, når man blir sett på som dramaqueen.

Anonymkode: 658bd...106

[AnonymBruker]

Må innrømme at jeg har blitt litt underholdt av enkelte dramaqueens i forum. Er jo litt artig å følge med på deres krumspring og historier. Men veldig glad jeg ikke har noen i min nære omgangskrets.

Anonymkode: 13042...7a8

[Gjest O.G.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De har ofte en narsissistisk personlighets trekk i tillegg. Men det er ingen grunn til å unnskylde dem ,men heller avsløre dem når de gjør livet surt og vanskelig for andre.

Anonymkode: 62fb3...318

Eller ignorer og ikke gå med på hva de vil.

[Maleficenta]

På 10.2.2019 den 13.18, AnonymBruker skrev:

Jeg er hun som ikke vil være dramaqueen igjen. Men jeg synes jo jeg av og til jeg opplever ting med venner som det er grunn til å reagere på. En gang tidligere så sa jeg fra om ting når jeg avsluttet et vennskap, for jeg hadde fått nok. Og det synes jeg er greit. Mens nå lar jeg bare et annet vennskap fade ut. Kjenner jeg er så lei av at folk ikke oppfører seg skikkelig. Så min løsning nå blir egentlig bare å fjerne meg mer fra dem. Mens tidligere sa jeg mer fra. Ikke noe å tjene på det, når man blir sett på som dramaqueen.

Anonymkode: 658bd...106

Er jo tragisk at så lite skal til for å stemples som dramaqueen

[AnonymBruker]

Jeg kan innrømme at jeg kan være skikkelig dramaqueen når jeg drikker. Til vanlig er jeg snill, mye empati og faktisk ganske rolig av meg. Er jeg full så kan jeg bli veldig sint, veldig kranglet og ikke minst gråte av små ting. Jeg aner ikke hvorfor jeg blir sånn, men det er nok det jeg liker minst med meg selv. Kan være at jeg vet innerst inne at jeg som regel får viljen min om jeg gråter, men det er jo absolutt ikke et "triks" som kunne falt meg inn å bruke når jeg er edru. Får sikkert litt hat nå, men jeg tenker at det er bedre å ha selvinnsikt og jeg prøver virkelig å skjerpe meg og drikke litt mindre. 

Anonymkode: 73c9e...353

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan innrømme at jeg kan være skikkelig dramaqueen når jeg drikker. Til vanlig er jeg snill, mye empati og faktisk ganske rolig av meg. Er jeg full så kan jeg bli veldig sint, veldig kranglet og ikke minst gråte av små ting. Jeg aner ikke hvorfor jeg blir sånn, men det er nok det jeg liker minst med meg selv. Kan være at jeg vet innerst inne at jeg som regel får viljen min om jeg gråter, men det er jo absolutt ikke et "triks" som kunne falt meg inn å bruke når jeg er edru. Får sikkert litt hat nå, men jeg tenker at det er bedre å ha selvinnsikt og jeg prøver virkelig å skjerpe meg og drikke litt mindre. 

Anonymkode: 73c9e...353

jeg kan signere under dette med gråting når jeg drikker, en utrolig irriterende ting og gjøre og noe jeg overhode ikke ønsker å gjøre i edru tilstand, og jeg misliker dette veldig, jeg liker ikke meg selv i fylla så derfor drikker jeg ekstremt sjeldent.. Jeg blir rett og slett en person jeg ikke kjenner meg igjen i eller vil være.. ofte når noen da sier at det er fra fulle folk og barn man får sannheten så føler jeg ikke det stemmer helt, ja med barn så, men ikke med fulle mennesker, i alle fall ikke noe jeg bidrar til.. 

Jeg har begynt å gå på fester med min pepsi max jeg, og synes det er veldig moro og da kan jeg virkelig være meg selv og føle at jeg ikke er en dramaqueen og dårlig menneske etter på

Anonymkode: 1491a...5c3

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg kan signere under dette med gråting når jeg drikker, en utrolig irriterende ting og gjøre og noe jeg overhode ikke ønsker å gjøre i edru tilstand, og jeg misliker dette veldig, jeg liker ikke meg selv i fylla så derfor drikker jeg ekstremt sjeldent.. Jeg blir rett og slett en person jeg ikke kjenner meg igjen i eller vil være.. ofte når noen da sier at det er fra fulle folk og barn man får sannheten så føler jeg ikke det stemmer helt, ja med barn så, men ikke med fulle mennesker, i alle fall ikke noe jeg bidrar til.. 

Jeg har begynt å gå på fester med min pepsi max jeg, og synes det er veldig moro og da kan jeg virkelig være meg selv og føle at jeg ikke er en dramaqueen og dårlig menneske etter på

Anonymkode: 1491a...5c3

Godt jeg ikke er alene iallfall! Jeg liker personligheten min når jeg er brisen/småfull, men så er det da å finne den balansen. Synes det er veldig flaut å holde på sånn som jeg gjør, og har bestemt meg for at jeg iallfall må drikke litt svakere alkohol. Føler heller ikke det med sannheten stemmer, fordi jeg sier mye rart i fylla og alle følelser blir liksom forsterka. Enten elsker jeg noen eller hater jeg noen. Enten elsker jeg livet eller hater jeg livet. Men ja, det er veldig kjipt å skamme seg dagen derpå fordi man vet man har vært dramaqueen.

Anonymkode: 73c9e...353

[AnonymBruker]

Noen er følelsesstyrte, noen er fornuftsstyrte, og noen er midt i mellom. De følelsesstyrte blir ofte oppfattet som dramaqueens, og de fornuftsstyrte blir oppfattet som kalde og harde. 

Når man havner i noe som oppfattes som en krisesituasjon, så overtar reptilhjernen og vi reagerer ut i fra personlighetstrekkene våre. Da er det lite konsekvenstankegang og vurderinger underveis. 

Noen er født sånn og andre er blitt sånn pga hendelser tidligere i livet. Hvis man er bevisst på hvilken type man er, så kan man jobbe med seg selv og bli mere balansert. 

Alkohol forsterker som kjent følelsene våre, samtidig som den også fjerner en del naturlige grenser for oppførsel. Ikke alltid en god kombinasjon hvis man er følelsesstyrt og det oppstår en situasjon. Da kan det bli drama. 

Det finnes alltid unntak. Noen oppfører seg som dramaqueens på en mer bevisst måte for å skade eller ødelegge for andre, og da kan vi begynne å snakke om diagnoser. 

Anonymkode: d5879...9bc

[Krølle-frøkna]

Fordi noen må underholde oss som observerer.