Overgang fra vgs til universitet

[AnonymBruker]

Hvordan synes du overgangen var? Var det slik du hadde tenkt at det kom til å være eller fikk du deg en negativ/positiv overraskelse? Hvordan er arbeidsmengden og hva studerer du? Fortell gjerne om andre ting også.

Anonymkode: 4be96...e78

[AnonymBruker]

Noen?

Anonymkode: 4be96...e78

[AnonymBruker]

Veldig vanskelig, men samtidig ikke. Det er ikke det at fagene er verre, synes de er faktisk utrolig morsomt! Problemet er det å gjøre oppgavene dine uten å ha noen "passe" på deg hele tiden. Du må jo passe på å studere nok, jobbe mange timer osv. Jeg føler bare at jeg sliter med å gjøre "nok". Kaster jo bort mye tid på bare annen dritt, når jeg egentlig burde studere..

Anonymkode: 0f097...9f7

[AnonymBruker]

Hadde to år mellom der jeg jobbet, og var derfor sikker på valget mitt da jeg begynte på studiet. Går nå første år på sykepleie og stortrives. Fagene er interessante og jeg gleder meg stort sett til forelesninger og studering på egen hånd. Får alltid vite innleveringsfrister i god tid i forveien, minst 1 mnd, så man kan jobbe effektivt og ikke stresse rett før. 

Har veldig mye fritid og bruker aldri 40 t i uka på studiet slik det anbefales, men har fått gode karakterer så langt. 

Trives mye bedre enn på vgs der det alltid var mange oppgaver/innleveringer/fremføringer i uka med kort frist. Ikke minst er fagene interesssnte og relevante, ikke bare noe man må komme seg gjennom.

Anonymkode: ea563...333

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig vanskelig, men samtidig ikke. Det er ikke det at fagene er verre, synes de er faktisk utrolig morsomt! Problemet er det å gjøre oppgavene dine uten å ha noen "passe" på deg hele tiden. Du må jo passe på å studere nok, jobbe mange timer osv. Jeg føler bare at jeg sliter med å gjøre "nok". Kaster jo bort mye tid på bare annen dritt, når jeg egentlig burde studere..

Anonymkode: 0f097...9f7

 

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde to år mellom der jeg jobbet, og var derfor sikker på valget mitt da jeg begynte på studiet. Går nå første år på sykepleie og stortrives. Fagene er interessante og jeg gleder meg stort sett til forelesninger og studering på egen hånd. Får alltid vite innleveringsfrister i god tid i forveien, minst 1 mnd, så man kan jobbe effektivt og ikke stresse rett før. 

Har veldig mye fritid og bruker aldri 40 t i uka på studiet slik det anbefales, men har fått gode karakterer så langt. 

Trives mye bedre enn på vgs der det alltid var mange oppgaver/innleveringer/fremføringer i uka med kort frist. Ikke minst er fagene interesssnte og relevante, ikke bare noe man må komme seg gjennom.

Anonymkode: ea563...333

Takk for svarene.

Anonymkode: 4be96...e78

[AnonymBruker]

Glemte å spørre: hva med vurderinger? Er det mye muntlig og hvordan foregår det i så fall?

Anonymkode: 4be96...e78

[HalldirV2]

Nå er det lenge siden den overgangen var for meg, men jeg følte det som en helvetes stor befrielse. Karakterene mine skjøt i været, og det samme gjorde motivasjonen. Universitetet var i stor grad frihet og ansvar for egen læring, og ikke et regid system tredd ned over hodet på meg som jeg opplevde vgs var. 

Edit: *rigid. Hater stavekontroll på nye mobiler. 

Endret 10. februar 2019 av HalldirV2

[AnonymBruker]

Det er lenge siden jeg gikk fra vgs til universitetet, men mitt tips er å lære seg god studieteknikk fra start. Du _må_ ikke lese alt, men det er viktig å kunne hovedtrekkene. Husk å ta deg fri innimellom. Mange ferske studenter stresser med å gjøre alt perfekt og bruker altfor mye tid på å lese ting som ikke er så viktige. 

Ellers: engasjer deg sosialt! Meld deg inn i en forening eller bli med i idrett.

Anonymkode: 7b753...831

[AnonymBruker]

Den største forskjellen for meg var at det var mye mer innleveringer og at man måtte være mye mer selvstendig. Og innleveringene var MYE større enn på videregående, de fleste innleveringer var på 10 sider eller mer. 
Arbeidsmengden var veldig stor, jeg brukte vel 30-40 timer pr uker på studiet. 
Studerte teknologi. 
Hadde muntlig eksamen i ett fag i tillegg til framføring av bachelor.
Det var kun praksis som hadde vurderinger underveis, ellers var alle karakterer basert på eksamen. Det var ellers en del framføringer og mange innleveringer som var obligatoriske for å få gå opp til skriftlig eksamen. 

Anonymkode: b2bec...0fd

[AnonymBruker]

Var veldig fint å bli ferdig på vdg og kunne flytte unna hjemstedet. Studiemessig så var det en ganske stor overgang fordi man i mye større grad har ansvar for egen læring. Fant ganske fort ut at det handler om god studieteknikk og oppmøte på forelesninger siden det er mye pensum og mange ganske mange innleveringer. Et lite tips kan være å se på studiene som et arbeidforhold hvor det er forpliktelser og at det krever at følger opp og gjør de oppgavene man skal hvis ikke får man sparken eller "stryk". Er man på studiestedet mellom 0800-1500 så blir det fort studietimer av det og man har kvelden og helgen fri.

Anonymkode: 224d3...a08

[AnonymBruker]

Jeg syns det var mer chill enn jeg hadde tenkt. Mye mindre undervisning enn på vgs. Mye mindre pensum å lære seg. Mye mer effektiv måte å lære seg pensum når du kun har tre-fire fag i forhold til 10. Jeg vet mange sliter med at de ikke må være til stede på så mye undervisning og har for lite struktur. De ender derfor opp med skippertak på slutten av hvert semester siden de så på forelesninger som ikke var obligatoriske som fri. Det er nok det dummeste du kan gjøre. Gå på alle forelesninger, så slipper du å bruke "fritiden" din på skolearbeid

Anonymkode: b4a54...395

[AnonymBruker]

I forelesninger får du også vite hva av pensum som er relevant. Vi sparte å lese 4 kapitler i en bok av slik info, men de som ikke møtte opp engang visste ikke hva som var pensum.

Anonymkode: e8377...77a

[AnonymBruker]

For min del tok det lang tid å komme inn i det. Jeg var ikke på en bra plass psykisk og trakk meg unna folk, så jeg deltok ikke i fadderuka og ble stående alene førsteåret. Hadde en dyp depresjon av diverse årsaker, og brukte ikke så mye tid på skole. Instituttet mitt er også litt kaotisk, så det var vanskelig å få korrekt informasjon.  Dette fikk jeg igjen for da karakterene kom, men andreåret så endret ting seg. Jeg var motivert siden det var flere fag jeg virkelig elsket. Jeg kom lettere i kontakt med folk i andreårsfagene med 30 deltagere enn førsteåret med 200, i tillegg kunne jeg velge unna fagene jeg ikke hadde kontroll i. Jeg begynte å jobbe veldig hardt, tok opp fag, og fant ut hvordan jeg lærer best. 

Så for meg var det en veldig vanskelig overgang, og det tok tid, men jeg er så glad for at jeg kom meg gjennom det. Elsker det jeg gjør, tar master, har lyst til å ta doktorgrad og jobbe innenfor akademia i framtiden. MEN det var en lang vei hit. 

Jeg tror de fleste syns det er vanskelig, men det går seg alltid til. Førsteåret er det vanskeligste, selv om det ikke er det mest faglig krevende. Det tar tid å finne ut hvordan man lærer og hvordan man jobber mest effektivt, men når man får dette på plass går det stort sett mye bedre! 

Anonymkode: 7c173...872

[Perelandra]

Jeg har vært student på høgskole i to omganger. Første gang var jeg 20 år, og andre gang 35 år. Før jeg begynte å studere for andre gang tok jeg om igjen flere fag fra videregående. 

I begge tilfellene synes jeg det var lettere med høgskolefag enn videregåendefag. Den kanskje største fordelen med høyere utdanning framfor videregående, er at man har færre fag å konsentrere seg om. I tillegg er faget forhåpentligvis noe man interesserer seg for og har lyst til å lære mer om. Særlig andre gangen som student var jeg overrasket over hvor lett det gikk faglig. 

[AnonymBruker]

Universitet er en drøm i forhold til vgs, pga ansvar for egen læring - og at man studerer noe man har interesse for! Men jeg brukte ett semester før jeg klarte å knekke koden, og innhente meg gode studieteknikker. Hadde tatt ett år på fhs før jeg begynte på høyere utdanning.

Anonymkode: db6b5...c64