Hva tenker dere når dere ser unge folk i rullestol?

[AnonymBruker]

Hva tenker dere når dere ser unge mennesker i rullestol? 

Grunnen til at jeg spør om dette er fordi jeg sitter i elektrisk rullestol selv. Jeg er en jente i tidlig 20-årene, og rullestolen min er ganske stor i og med at den er elektrisk. Med tanke på det, er det nok også enklere å legge merke til meg enn om jeg hadde hatt en liten rullestol. 

Når jeg er ute på shopping er det ofte mange blikk. Og derfor er jeg nysgjerrig på hva folk egentlig tenker når man ser unge personer i rullestol..?

Anonymkode: a401e...7c4

[Gjest tranedatter]

Kanskje blir nysgjerrig på hvorfor personen sitter i rullestol, så kanskje se etter om personen har amputerte ben eller synlig skade. Om ikke så tenker jeg personen ikke kan gå av andre årsaker. Lam av nakkeskader, andre sykdommer. 

Men generellt tenker jeg ikke så mye egentlig. Tenker at det er fint vi har et samfunn der folk faktisk får tilgang til rullestol!

Akkurat som med barnevogn, rullator, stokk/krykker, så prøver jeg gjøre plass om det er trangt.

[Absol]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere når dere ser unge mennesker i rullestol? 

Grunnen til at jeg spør om dette er fordi jeg sitter i elektrisk rullestol selv. Jeg er en jente i tidlig 20-årene, og rullestolen min er ganske stor i og med at den er elektrisk. Med tanke på det, er det nok også enklere å legge merke til meg enn om jeg hadde hatt en liten rullestol. 

Når jeg er ute på shopping er det ofte mange blikk. Og derfor er jeg nysgjerrig på hva folk egentlig tenker når man ser unge personer i rullestol..?

Anonymkode: a401e...7c4

Jeg lurer på hvorfor. Altså, hvorfor du sitter i rullestol? En ulykke? Sykdom? Hvor lenge har du vært bunden til stolen? 

Og så tenker jeg på hvor heldig jeg er, som kan gå. Plutselig blir småplagene mine ubetydelige. Jeg tenker på barna mine og hvor takknemmelig jeg er for at de er friske...

Dette var sikkert fornærmende på en eller annen måte, men det er altså tankene som flyr gjennom hodet mitt sammen med en "herregud, ikke glo, det føles sikkert ubehagelig... men ikke lat som om hun ikke finnes for det er sikkert enda verre!!! Hva skal jeg gjøre nå????"

(En av grunnene til at jeg tenker mye når jeg ser noen i elektrisk rullestol er gode minner fra ungdomstiden da jeg jobbet som personlig assistent for en ung mann med duchenne)

[SoWhat?]

For å være dønn ærlig, så tenker jeg ikke noe om det. Men nå kan det være at jeg går litt i min egen boble også 🙂 tenker lite ovet folk i det store og hele.

 

[AnonymBruker]

44 minutter siden, tranedatter skrev:

Kanskje blir nysgjerrig på hvorfor personen sitter i rullestol, så kanskje se etter om personen har amputerte ben eller synlig skade. Om ikke så tenker jeg personen ikke kan gå av andre årsaker. Lam av nakkeskader, andre sykdommer. 

Men generellt tenker jeg ikke så mye egentlig. Tenker at det er fint vi har et samfunn der folk faktisk får tilgang til rullestol!

Akkurat som med barnevogn, rullator, stokk/krykker, så prøver jeg gjøre plass om det er trangt.

DETTE blir jeg veldig glad for å høre! Det er nemlig svært få som flytter seg litt til siden så jeg kan komme frem. Det er også veldig, veldig mange som bare går rett ut foran meg, så jeg må bråbremse. 

Takk for svar ☺️ 

- TS 

Anonymkode: a401e...7c4

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke noe negativt om det i hvertfall. Tenker bare "å, der var det en ung kvinne i rullestol". 

Men det er jo klart at jeg legger merke til det. Alt som "skiller seg ut", vil jo tiltrekke seg noen blikk, men jeg tenker hvertfall ikke noe vondt om deg. 

Anonymkode: b1cf2...970

[AnonymBruker]

Tenker ikke noe spesielt over det.

Anonymkode: 46513...e10

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Absol skrev:

Jeg lurer på hvorfor. Altså, hvorfor du sitter i rullestol? En ulykke? Sykdom? Hvor lenge har du vært bunden til stolen? 

Og så tenker jeg på hvor heldig jeg er, som kan gå. Plutselig blir småplagene mine ubetydelige. Jeg tenker på barna mine og hvor takknemmelig jeg er for at de er friske...

Dette var sikkert fornærmende på en eller annen måte, men det er altså tankene som flyr gjennom hodet mitt sammen med en "herregud, ikke glo, det føles sikkert ubehagelig... men ikke lat som om hun ikke finnes for det er sikkert enda verre!!! Hva skal jeg gjøre nå????"

(En av grunnene til at jeg tenker mye når jeg ser noen i elektrisk rullestol er gode minner fra ungdomstiden da jeg jobbet som personlig assistent for en ung mann med duchenne)

Nei, dette var absolutt ikke fornærmende i det hele tatt. Jeg skjønner veldig godt at du tenker sånn, og jeg synes det er bra at du tenker sånn! 

Man burde virkelig være takknemlig for alt man har, og at både en selv og familien er friske.

Og om resten av tankene som flyr: Du har rett i at det ikke føles greit hvis noen stirrer veldig, men du har også rett i at det ikke er greit å bli fullstendig oversett. Jeg blir alltid like glad for at folk sender meg ett lite smil, det er noe jeg håper folk kan bli bedre på. Jeg pleier alltid å smile til folk, hvis jeg legger merke til at noen ser på meg. ☺️

Takk for svar!

- TS 

Anonymkode: a401e...7c4

[AnonymBruker]

Eg tenkje eller reagere at det på ein måte er eit "avvik" med den personen sin kropp. Ikkje fordi at eg har noko mot i folk som er i rullestol men fordi at det blir lagt merke til enten eg liker det eller ikkje.  Eg har ein kompis som sitter i rullestol, det er ikkje så merkbart til vanlig fordi han fremstår som heilt funksjonsfrisk i nestan alle situasjonar. F.eks når vi spiller brettspel, han sitte jo "berre" i ein stol, litt som oss, men samstundes ikkje. Beklage om eg hørest heilt sandblåst ut. Det er litt vanskelig å forhalda seg til det som er annleis med andre når man ikkje kjenner folk, eg er redd for å stirra for mykje og redd for å ikkje møta blikket, redd for å oppføra meg unødvendig annleis enn eg ellers ville gjort. 

Anonymkode: f657b...3d5

[_popcorn_]

Min første tanke er at jeg synes synd på dem med tanke på hvor få butikker som er tilrettelagt for det, min neste tanke er hvor vanskelig det må være på vinterstid med snøen. 
Så kan jeg gå i noen dager å irritere meg over alle ting jeg ser på som lite tilrettelagt for rullestolbrukere. 
 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, _popcorn_ skrev:

Min første tanke er at jeg synes synd på dem med tanke på hvor få butikker som er tilrettelagt for det, min neste tanke er hvor vanskelig det må være på vinterstid med snøen. 
Så kan jeg gå i noen dager å irritere meg over alle ting jeg ser på som lite tilrettelagt for rullestolbrukere. 
 

Du har helt rett i at det er veldig få butikker som er tilrettelagt så det er lett å komme frem. Det er ganske plundrete til tider. Og snø.... Det er et kapittel for seg selv 🙄 Skjer ikke få ganger at alle seks hjulene står å spinner, og at jeg ikke kommer av flekken... Så ja, det kan være litt vanskelig. 

Takk for svar ☺️ 

- TS 

Anonymkode: a401e...7c4

[Gjest tranedatter]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

DETTE blir jeg veldig glad for å høre! Det er nemlig svært få som flytter seg litt til siden så jeg kan komme frem. Det er også veldig, veldig mange som bare går rett ut foran meg, så jeg må bråbremse. 

Takk for svar ☺️ 

- TS 

Anonymkode: a401e...7c4

For meg handler dette om normal folkeskikk. To perioder var jeg den med barnevogn. Når jeg blir gammel kanskje jeg har rullator, hvem vet.

På samme måte blir jeg irritert over folk som plasserer handlevogn midt i gangveien. Folkeskikk rett og slett, gjøre plass for de med rullestol, barnevogn eller de som skal forbi rett og slett.

 

[_popcorn_]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har helt rett i at det er veldig få butikker som er tilrettelagt så det er lett å komme frem. Det er ganske plundrete til tider. Og snø.... Det er et kapittel for seg selv 🙄 Skjer ikke få ganger at alle seks hjulene står å spinner, og at jeg ikke kommer av flekken... Så ja, det kan være litt vanskelig. 

Takk for svar ☺️ 

- TS 

Anonymkode: a401e...7c4

Men jeg kjenner igjen blikkene du nevner. Jeg har flere venner som sitter i elektriske rullestoler, så jeg har sett blikkene selv. Jeg har merket det mest når vi har vært ute på byen, hvor folk med litt promille tørr stille spørsmålene som dem tenker på. De fleste går ut på om jeg jobber som støttekontakt eller personlig assistent, og om jeg kan drikke på jobb. Når jeg da sier jeg bare er ute med venner, så får jeg en del spørsmål på om jeg må hjelpe mye til som venn når jeg er ute med en i rullestol, så det kan virke som en del tror det er en jobb å være venn med en rullestolbruker. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, tranedatter skrev:

For meg handler dette om normal folkeskikk. To perioder var jeg den med barnevogn. Når jeg blir gammel kanskje jeg har rullator, hvem vet.

På samme måte blir jeg irritert over folk som plasserer handlevogn midt i gangveien. Folkeskikk rett og slett, gjøre plass for de med rullestol, barnevogn eller de som skal forbi rett og slett.

 

Det er helt sant. For meg (også før jeg havnet i rullestol) har dette alltid vært en selvfølge. Jeg skulle egentlig ønske at flere tenkte på samme måte, men per nå er det ikke slik... Nå er det ganske få som tenker sånn, etter hva jeg opplever ihvertfall. 

- TS 

Anonymkode: a401e...7c4

[AnonymBruker]

At de er snillere rullestol-førere enn enkelte av pensjonistene i stol som er noen skikkelige råkjørere..

Anonymkode: ffdcc...276

[AnonymBruker]

Tenker ingenting. Tenker bare over det når det er gamle mennesker, da er jeg glad de har elektrisk rullestol så de kan komme seg rundt. 

Anonymkode: 51683...851

[AnonymBruker]

Tenker ikke over det. Det er hvertfall ingen som sitter i rullestol fordi det er moro. 

Anonymkode: 8c917...208

[ViljaH]

Jeg tenker at det er leit at et så ungt menneske har så store vanskelgheter med helsen at må sitte i stol. Så håper jeg at du har et godt og interessant liv når det nå er som det er. Ser litt fort om du behøver hjelp.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, _popcorn_ skrev:

Men jeg kjenner igjen blikkene du nevner. Jeg har flere venner som sitter i elektriske rullestoler, så jeg har sett blikkene selv. Jeg har merket det mest når vi har vært ute på byen, hvor folk med litt promille tørr stille spørsmålene som dem tenker på. De fleste går ut på om jeg jobber som støttekontakt eller personlig assistent, og om jeg kan drikke på jobb. Når jeg da sier jeg bare er ute med venner, så får jeg en del spørsmål på om jeg må hjelpe mye til som venn når jeg er ute med en i rullestol, så det kan virke som en del tror det er en jobb å være venn med en rullestolbruker. 

Wow, såpass ja... Slike situasjoner har jeg ikke vært i enda, men det hørtes virkelig ikke greit ut! 

Det kan nok stemme det du skriver på slutten ja, at en del tror det er en jobb å være venner med folk i rullestol. Men det behøver jo absolutt ikke å være annerledes enn å være venner med helt friske mennesker. 

- TS 

Anonymkode: a401e...7c4

[AnonymBruker]

Tenker "hvorfor sitter du i rullestol?". Blir nysgjerrig på akkurat det. Ellers tenker jeg ikke noe mer over det. Er liksom vandt til å se eldre mennesker i rullestol, er ikke så ofte man ser unge folk i rullestol...

Anonymkode: ae72c...a04