Ikke lov å føle seg utslitt med bare ett barn

[AnonymBruker]

Jeg starter innlegget først som sist med å si at jeg er superimponert over alle dere foreldre med flere barn. Jeg blir misunnelig over hvor lett mange av «dere» får det til å se ut, og har lenge kjent på en dårlig samvittighet da det gjelder mine egne grenser. 

Jeg er uplanlagt gravid med nummer 2. En liten pjokk kommer ganske snart, og jeg elsker han allerede, til tross følelsen av 2 er vann over hodet for oss. 

Og dette er problemet. Vi har ett barn på 2 år. Et fantastisk barn som gjorde livene våre 100000 ganger bedre, uten tvil. Men, vi er seriøst to utslitte mennesker i tyve årene. På 2 år har vi ikke sovet natta gjennom enda. Vi vet at mange har det sånn, og vet at vi ikke er de eneste som må stå opp flere runder på natta. Mødre og fedre over hele landet gjør det samme, og har i tillegg både 2,3,4 eller flere barn. 

Det kjennes som at jeg ikke har noen rett til å føle meg sliten. Vi snakker sammen (jeg og mannen) om at vi må passe på å aldri klage på lite søvn eller trass. Mange har dette x 4.. 

Og det handler absolutt ikke om å få klage, eller om å få anerkjennelse. Vi bare forstår ikke hvorfor vi virker å være de eneste som føler oss utslitte selv bare med ett barn. 

Hvordan skal det gå nå når andremann kommer? En god del hjelp har vi også. Lite overnattinger, men mye nære familie som avlaster med lek og kos i noen timer hver uke. Vi føler ikke akkurat at vi takler dette. Så ser jeg folk som har 5 barn. Og ikke 5 fordelt over 30 år liksom, men 5 små barn  Hvordan får de det til? Ser freshe og fine ut!

Er jeg såååå tafatt? Jeg har liksom slutta å matcha sokker etter ett barn. 

I tillegg til alt dette føler vi samtidig presset for å etterhvert få enda flere barn. Eller, retter sagt, nr 3. Vi føler begge at samfunnet helst ser at vi får 3 barn. Da har man nok barn til få lov til å føle seg utslitte.  Akkurat nå, i vente på nr 2 er evt en tredjemann en latterlig tanke. Hadde jeg vært supermamma ville jeg for barnas skyld definitivt fått 3, men jeg kommer aldri til å orke det  

Alle påpeker at det er så fint og flott med flere søsken. Har selv også kun ei søster som er veldig ulik meg, og har alltid ønsket meg enda ei søster, eller en bror. 

Det må holde med 2. Jeg gruer meg fordi jeg vet hvor tøft det blir. Jeg beundrer dere med flere så jævli mye! 

Er det bare vi som takler det dårlig? 

Anonymkode: a79c2...3bc

[AnonymBruker]

Nei, det tror jeg ikke om det er en trøst.

Men jeg ser jo at vi fikk et barn som slet mye mer med søvn og spising enn de fleste andre i barnehagen og i vennekrets. NÅr vi har vært hos andre som har fått nummer 1 eller 2, så ser jeg jo at endel har en langt enklere jobb enn det vi hadde. Jeg har og en kronisk sykdom i tillegg som gjør meg mer sliten enn andre, men jeg ser jo at jeg ville vært mer sliten enn de som sover fra 19-07 liksom. Flere forteller at de må vekke barna på hverdagene - det høres ut som en drøm  

Det er også de som har hatt det verre, men de er jo totalt utmatta de og.

Jeg har som sagt ett barn, men selv m han er 5 år så er det fortsatt ikke slik at vi har uavbrutt søvn. Når han var baby-småbarn var det jo vekking støtt og stadig, samt grytidlig våkning. I babyalderen var det et helvete å få lagt ham.

Nå som han er uten bleie så er det jo tissing i senga, må skifte hver natt og så videre. Og så er det fortsatt tidlig opp om morgenen og er energinivå uten like.

Mitt inntrykk er kanskje feil, men mange forteller iallefall om barn som sover stort sett hele natten uten problemer, og jeg ser jo at alle naboene (vi bor i blokk med utsikt til andre blokker hvor vi vet det er småbarnsforeldre med 2 og 3 barn flere steder, tvillinger også) og ALLE sover iallefall 1,5-2 timer mer enn oss, og barna sovner 1 time tidligere. 

Så jeg tenker jo at dette gjerne handler om flere ting, blant annet avlastningsmuligheter, jobbsituasjon, søvnkvalitet, hvordan barna er hjemme (leker de fint for seg selv, har de spesielle behov osv).

Vi planlegger barn nummer 2 uten hell foreløpig, men jeg gruer meg skikkelig til akkurat dette med søvn altså. 

Jeg har superrespekt for de som klarer å stå i unger med kolikk/søvnvansker og alskens - og i tillegg klarer å få flere. Men jeg er jo ikke imponert i den forstand om man klarer flere om barna sover greit. Altså; jeg tenker jo det er mye jobb selvsagt - men enkelte med 3 barn sover jo 7timer hver natt, og det er ikke tilsvarende som å sove 4-5 timer. Eller om man sover endel, men har barn som har diagnoser med me krevende hverdager eller liknende (eventuelt sykdom selv eller hos partner). 

Anonymkode: 7a4a0...aa3

[AnonymBruker]

Man har lov å føle seg utslitt med 0-10 barn. Er man sliten, så er man sliten. Ingen regler på det! Min eldste har føltes som å holde liv i og orden på et helt sirkus. Han har sovet godt omtrent hver natt fra han var baby, men i våken tilstand har det vært full fres. Har vi vært utslitte? Å ja! 😅 Likevel var vi så gærne at vi gikk for nummer 2, som nå er 7 mnd. Jeg våknet faktisk nettopp av en dupp. Jeg.er.så.trøtt. Men likevel, angrer ikke på de to finingene våre. Når de blir litt større skal jeg og far ta oss en langweekend hvor vi bare sover 😬 3 barn skal jeg ikke ha, samme hva Erna sier. Synes 2 barn holder lenge, ser det samme rundt oss. 

Anonymkode: 08063...601

[AnonymBruker]

Vi hadde det på samme måte, og vi turte ikke å få flere. Vårt barn er 6 år nå, og nå har vi det så behagelig at vi ikke orker tanken på å begynne på nytt. 😛  Så hun forblir nok enebarn.

Anonymkode: a36c6...e0d

[Hactar]

Barnet deres er veldig ungt. Dere er nok langt fra de eneste som har vært utslitt med den førstefødte selv om man da bare har ett barn. Vi var så nedkjørte med urolig førstemann at vi ikke klarte tenke tanken på noen eventuell nummer to før eldste var to og et halvt. Nå er de tre og seks, og selv om dagene er travle, er det noe helt annet nå når vi sover om natta.

Og med tanke på dem som har flere tette: Noen har nok babyer som sover bedre. Noen tåler kanskje avbrutt søvn bedre. Noen har større kapasitet. Og noen er kanskje utslitte uten å prate så mye om det. Jeg tror ingen er alene i sin situasjon, om situasjonen er at livet leker med fem tette, eller at man føler seg på randen med førstemann.

Og få nå for all del ikke tre barn bare fordi Erna trenger fremtidige arbeidstakere. Alle (også dem uten barn(!)) har lov å være utslitte, og alle bør tilpasse antall barn etter hva man selv føler man kan trives med. Barneoppdragelse og familiebånd er ikke prosesser som skal effektiviseres for å få flest mulig skattebetalere ut i andre enden. Om det er ett område i livet der man skal ha fokus på kvalitet fremfor effektivitet, så er det i tilknytningen og oppveksten til barna sine.

[Gjest BearMama]

Gi faen i hva andre måtte tenke å mene.

Spiller ingen rolle om man har barn eller ei, 1 eller 10 barn. Alle har rett og lov til å føle seg slitne. 

Enhver livssituasjon medfører sine egne utfordringer og man har lov til å føle at livet byr på utfordringer som gjør en slitne. 

Folk som kommer med pisspreik om at andre ikke skal føle at de er slitne fordi «de har det verre fordi.....» kan ta seg en bolle. 

[AnonymBruker]

Har ett barn som har sovet hele natten igjennom siden vi kom hjem fra barsel. Har fin mann, og vi er begge periodevis totalt utslitt! 😂😭 

Vi er alle forskjellige! 

Er tidvis så livredd for å bli gravid på nytt at jeg nesten ser på kronjuvelene til min kjære som et mordvåpen 😱

 

 

Anonymkode: 88a2e...6bc

[Tanuki]

Jeg forstår deg, nå var ikke søvn et stort problem her, MEN gud så slitsomt den 2 års alderen var! Husker jeg holdt på bli spinnvill, hvis det er en trøst så blir det mye bedre når ungen nærmer seg 4.

[Ginavn]

Leste Ring-Blad i dag. Intervju med noen som har seks barn. Vet du hva de sa? (sånn omtrentlig, husker ikke ordrett)

"Det er lov å synes det er slitsomt med et barn"

Og drit i om samfunnet mener dere skal ha tre barn. Om dere vil stoppe på to, så gjør dere det  

[Applehead]

Jeg har 3 barn. Har aldri noen gang tenkt at jeg har mer rett til å være sliten enn de som har 1 barn. 

[MollyJones]

Her har vi to barn. Eldste er snart tre, og yngste blei nettopp ett. 1 år og 10 måneder imellom. Samtidig har vi mistet et nærme familiemedlem i sommer. Til tider er vi helt knekt. Til tider går det sånn helt greit, og av og til går det faktisk på skinner. 

Vi var minst like slitne til tider når vi bare hadde hun eldste. 

Vi trøster oss med at alt går over, alt er en overgang og om noen dager, uker, måneder eller år så er de tingene som tar knekken på oss på nå forbi. Også har vi to tette jenter som forhåpentligvis kommer til å få masse glede av hverandre. 

Alt ser lettere ut utenfra - så selv om du ser noen flerbarnsforeldre som har sminka seg og ser freshe ut trenger ikke det å gi hele bilde. Instagram gir 3% av hele bildet - så ikke tenk at hvordan det ser ut der har noe sannhet i seg. 

Det er lov å være sliten. Det er lov å grue seg til de hardeste taka. Også tar dere en time av gangen, en dag av gang, og plutselig flytter de hjemmefra!

[AnonymBruker]

Noen barn krever mer enn andre, og vi som foreldre takler barn forskjellig. Noen voksne elsker rot og tusen baller i lufta, og opplever ikke at krevende barn tar enegien ut av en, mens andre kjenner at de blir helt utslitt av det. Så er helt naturlig at for noen voksne så holder det med ett, mens for andre er tre barn ikke så stor utfordring. Man må velge antall barn etter hva man kjenner man orker, og viktig å ikke sammenligne seg med andre.

Her har vi ett barn som er meget viljesterk og stort behov for å teste grenser, og i tillegg veldig aktiv i lek her hjemme så føler huset er endevendt etter en dag hjemme. Dette i kombinasjon med at jeg har en sykdom som gjør meg raskere sliten og er litt følsom for lyd, gjør at jeg er helt utslitt så her blir det ingen flere.

Anonymkode: 9e375...cd8

[AnonymBruker]

Altså, livet er vel alltid fylt av alle slags følelser, uansett hva den reelle situasjonen er. Slitenhet føler man på tidvis, uansett om man er et barn, ikke har barn eller har barn. Jeg venter tredjemann nå. Klart jeg iblant er sliten. Men det er jo ikke noen ny følelse - det er ikke som jeg aldri var sliten uten barn.

Greia er vel bare at man får mer kapasitet, egentlig. Så man tåler bare mer skrik og hu og hei, men det å være sliten verken forsvinner eller kommer. Det er jo bare en tilstand man må leve med - det betyr at man må få slappe av litt. Da jeg var barnløs betød det timevis i ro. Nå er "slappe av litt" at jeg får gå tre minutter på do alene, eller 15 min søvn på sofaen.

Jeg synes man skal unne hverandre trøst og omsorg uansett situasjon. Når en barnløs venninne sier hun er sliten tviler jeg ikke på det, men gir henne sympati.

Anonymkode: c5f66...970

[AnonymBruker]

Vi var helt utslitte når vi hadde ett barn, og vi hadde ikke noe styr med det barnet, det sov godt, spiste godt, og var stort sett blid og fornøyd. 

Jeg utviklet nesten angst i svangerskapet til nr 2 , jeg gråt masse pga jeg var overveldet og livredd når jeg tenkte på hvordan  i alle dager jeg skulle orke/takle ha 2 barn! 😂 

Nr 2 kom, og nr 3 kom 11 mndr senere! (Ja, det var planlagt) Og jeg synes det er mindre jobb med 3 enn 1!

Det er kaos noen ganger, og det er mer klær som skal vaskes, og mer som skal ryddes, men de har stor glede i hverandre! Når vi hadde bare 1, så følte vi veldig på at vi måtte aktivisere han hele tiden, det føler vi ikke nå. 

Sånn var det for oss hvert fall😁 Vet det ikke er sånn for alle:) 

Jeg er helt ferdig noen kvelder selv altså, vi har de dagene/ periodene der ALT er galt, farge på koppen, og ingen liker pizza lenger, og nr 2 har ødelagt for nr 1, og hele pakken! 

Men alt i alt, så er jeg mindre psykisk sliten med 3 små, enn jeg var når vi hadde bare 1:) 

Lykke til uansett💞

Anonymkode: a40d4...247

[AnonymBruker]

Jeg har null barn. Jobber 100% i en fleksibel jobb jeg liker godt, men føler meg likevel utslitt. Ingen annet ansvar eller forpliktelser. Er ikke syk (som jeg vet om). Dette sier jeg selvfølgelig ikke til de med barn altså, men ville bare si at det er lov å være sliten uansett! Jeg har foreløpig valgt bort barn fordi det ser utrolig utmattende ut, all kudos til dere flinke mammaer som står på dag og natt! Dere er rå! 

Anonymkode: 52a6d...873

[AnonymBruker]

Vi har en friskus på 3,5 år.Han er meget aktiv,og jabber non stop hele dagen.Jeg jobber også med barn,og det er ikke en celle i kroppen min som huger etter nr2

Han sov nesten ikke de første 2 årene,og jeg var så sliten på søvnmangel at jeg stort sett gråt.

Vi er godt fornøyde,og ganske så slitne når kvelden kommer.Kan ikke fatte hvordan folk klarer mer enn 1 egentlig.

Anonymkode: 975e5...3fa

[AnonymBruker]

Hvorfor tar dere ikke tur på å sove på rommet til barnet, så den andre forelderen kan sove gjennom natten? 

For meg høres det ut som at dere må være smartere i måten dere håndterer utfordringer på...

Anonymkode: e3eaf...cc3

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen, mine barn er nå 16 og 21, men jeg kan fortsatt huske hvor grusomt sliten jeg var da de var små. Med første var det nok mest fordi han var første. Alt var nytt og uvisst. Hvor lenge ville det gå før han sov hele natten ? Hva betydde den lyden ? Hva var riktig, hva var galt ? Når andremann kom, hadde jeg mer erfaring, men mindre tid. Og ja, jeg var helt ferdig enkelte dager. Hadde bare lyst å grave meg ned i sengen og glemme både mann og barn !! 

Så jeg forstår deg og andre slitne foreldre veldig godt. Ja, noen har mange unger, og takler det helt imponerende. Jeg jobbet med en - hun hadde 4 unger, sauer, høner, kaniner og en masse epletrær som hun laget saft av. Og hun var selvsagt aktiv i all verden foreninger ! Men jeg er helt overbevist om at slike som henne er unntaket fra regel. 

Trøsten min er at det går over med nattevåk og usikkerhet. Så prøv å ha det i bakhodet, og heller fokuser på her og nå. For når jeg ser tilbake, skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde latt støvet ligge, gått for pizza flere ganger i uken og brukt kreftene mine på ungene. De er små denne ene gangen.

 

PS. Nattevåken kommer dessverre tilbake når de blir tenåringer ...... 

Anonymkode: 5e6a8...2e7

[AnonymBruker]

Kjære deg, du har allerede to barn, men det ene er i magen! Det er jo kjempeslitsomt å være gravid, og i tillegg ta seg av et lite storesøsken. Klarer du det, klarer du to barn

Mitt tips når man får tette barn er å gjøre så lite som mulig utenom det som er absolutt nødvendig eller gir overskudd. Nå er tiden for å sette ting til side og ikke jakte på forbedring i alt, ellers kan du møte veggen. Oppussing, forfremmelse og sommerkropp kan vente til de blir eldre, prioriter deg selv og barna så går dette fint

Anonymkode: d4d94...590