Blødning uke 7. Livredd for å miste..:(

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var leit TS😢 jeg vet nøyaktig hva du går igjennom siden jeg selv har mistet i uke 7😢 

men alle dere som blør litt , jobber der som vanlig da eller fått beskjed om å holde dere i ro?

Anonymkode: 70ca7...e0d

Jobbe som vanlig! Ingen grunn til å ta det med ro..

Anonymkode: 50626...dc2

[Conzi]

Jeg har en veldig fysisk krevende jobb, med høy stressfaktor og mange tunge løft. Jeg fant ut for en uke siden at jeg var gravid, og begynte å blø på lørdag. Fikk time til privat UL idag, som da fortalte meg at det ikke var noe foster i livmoren, og at det «var på vei ut».. har blødd moderate mengder, som ved en menstruasjon, men ikke koagler eller klumper, litt slim.. fikk beskjed om at jeg kunne ringe fastlege og be om sykemelding, men tror det var mest pga den psykiske påkjenningen. Jeg føler meg ellers i fin form, ikke hatt smerter eller store blødninger, så tenker å gå på jobb som normalt. Har fri ett par dager nå da jeg jobber turnus.. kjenner jo såklart at det er tungt, og at jeg er lei meg. Men trenger å komme meg tilbake inrutiner og leve som normalt.. så får man bare håpe på at det sitter neste gang, og fortsette prøvingen.  Jeg kjenner jeg har blanda følelser rundt det hele, og kroppen er i høygir med tanker og følelser. Fra å leve i en lykkerus forrige uke, til nå å innse at det denne gangen ikke gikk  har blitt en del tårer idag, og masse god trøst fra samboer heldigvis ❤️ 

føler det er mye «tabu» rundt dette med blødning og SA.. jeg kan ingenting om det, og viste ikke hva jeg skulle forvente eller tenke. Men nå har jeg vært gjennom det, en erfaring rikere. Så får bare håpe kroppen kommer seg fort tilbake tiø normalen, slik st vi kan fortsette å prøve.

-TS

[AnonymBruker]

10 timer siden, Conzi skrev:

Jeg har en veldig fysisk krevende jobb, med høy stressfaktor og mange tunge løft. Jeg fant ut for en uke siden at jeg var gravid, og begynte å blø på lørdag. Fikk time til privat UL idag, som da fortalte meg at det ikke var noe foster i livmoren, og at det «var på vei ut».. har blødd moderate mengder, som ved en menstruasjon, men ikke koagler eller klumper, litt slim.. fikk beskjed om at jeg kunne ringe fastlege og be om sykemelding, men tror det var mest pga den psykiske påkjenningen. Jeg føler meg ellers i fin form, ikke hatt smerter eller store blødninger, så tenker å gå på jobb som normalt. Har fri ett par dager nå da jeg jobber turnus.. kjenner jo såklart at det er tungt, og at jeg er lei meg. Men trenger å komme meg tilbake inrutiner og leve som normalt.. så får man bare håpe på at det sitter neste gang, og fortsette prøvingen.  Jeg kjenner jeg har blanda følelser rundt det hele, og kroppen er i høygir med tanker og følelser. Fra å leve i en lykkerus forrige uke, til nå å innse at det denne gangen ikke gikk  har blitt en del tårer idag, og masse god trøst fra samboer heldigvis ❤️ 

føler det er mye «tabu» rundt dette med blødning og SA.. jeg kan ingenting om det, og viste ikke hva jeg skulle forvente eller tenke. Men nå har jeg vært gjennom det, en erfaring rikere. Så får bare håpe kroppen kommer seg fort tilbake tiø normalen, slik st vi kan fortsette å prøve.

-TS

Kjenner igjen de følelsene så godt 💔 å gå fra tidenes lykkerus til sønderknust, ting føles så meningsløst liksom.. Jeg var litt bekymret for å dra på jobb, sånn pga den psykiske belastningen og om jeg ville kunne konsentrere meg, men for meg var det bare godt å få jobbe. 7,5 timer hvor jeg slapp å tenke på det, kunne fokusere på noe helt annet, ikke ha tid til å være lei meg. Det hjalp veldig! Og hvis du har noen du kan snakke med, aller best en som har opplevd det samme, så hjelper det veldig og. En søster eller venninne eller noe sånn.

Anonymkode: 32032...f62

[Conzi]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner igjen de følelsene så godt 💔 å gå fra tidenes lykkerus til sønderknust, ting føles så meningsløst liksom.. Jeg var litt bekymret for å dra på jobb, sånn pga den psykiske belastningen og om jeg ville kunne konsentrere meg, men for meg var det bare godt å få jobbe. 7,5 timer hvor jeg slapp å tenke på det, kunne fokusere på noe helt annet, ikke ha tid til å være lei meg. Det hjalp veldig! Og hvis du har noen du kan snakke med, aller best en som har opplevd det samme, så hjelper det veldig og. En søster eller venninne eller noe sånn.

Anonymkode: 32032...f62

Jeg er så enig i det du skriver! Det er godt å bli distrahert. Jeg har ikke så mange venninner som har opplevd en SA.. men jeg har pratet godt med de som viste om graviditeten så tidlig, det var bare to stk, men det gjør godt. Jeg er så heldig at jeg er på tur med en av mine nærmeste venninner, og får distrahert meg skikkelig. Men samtidig så knyter det seg litt ekstra hver gang jeg ser en barnevogn, eller en gravid mage..  har aldri sett så mange gravide som det jeg har siste døgnet 😅 men nå må jeg bare ta meg sammen, la kroppen funger eigen, så blir det min tur også, før eller siden❤️