Du som har barn, hvor ofte tar du ansvar for at de treffer besteforeldre?

[AnonymBruker]

Lurer på noe..

Si at du bor ca 25 min unna besteforeldre, du har bil så ikke vanskelig å komme deg dit, 2 fulle jobber, 1 barn - barnehagealder. Besteforeldre kan ikke kjøre bil. Ingen uvennskap slik jeg vet om eller slik jeg oppserverer når vi er sammen. 

Hvor ofte/lite ville du besøkt besteforeldre? 

Anonymkode: ad197...d0a

[AnonymBruker]

Det gjelder to foreldre, ikke alenemor/far med 2 jobber. Så den var skrevet litt uklart. 

Anonymkode: ad197...d0a

[AnonymBruker]

Slik vi har det med svigerfar. Ses ca 1-2 ganger i måneden (prøver annenhver helg). Blir sånn siden vi må bruke helgene til å reise på besøk, og vi har flere på begge sider som må få besøk og vi som familie vil finne på noe, og vi har noen ganger playdates

Anonymkode: 72ab6...d3f

[AnonymBruker]

Da synes jeg besteforeldrene også har en plikt til å innvitere de jevnlig. 

Anonymkode: 4f79e...577

[News]

25 min i bil er da ingen ting? Kan vel kjøre flere ganger i uka.

[AnonymBruker]

Pappaen min er opptatt med sitt. Han har alltid vært slik. Han bor i Oslo, mens vi bor i Akershus 30 min å kjøre. Datteren min på 12 år har han ikke sett før jul. 

Verste var at før jul så sa han til meg at hsb ønsket seg flere barnebarn🙄 Du får kanskje være mer sammen med det barnebarnet du har, for det kan være det ikke blir noen barn på bror. 

Anonymkode: 34bfc...dd8

[Lycka]

Mine foreldre bor i nærheten og ser barnebarna ukentlig. Enten stikker de innom her eller så kan ungene også finne det for godt å stikke innom dem på vei hjem fra skolen for eksempel.

Besteforeldrene på farssiden bor i USA og treffer barnebarna en til to ganger i året, men de snakkes på Skype og Facetime stort sett ukentlig.

Hvis jeg var i din situasjon ville jeg nok i hvert fall tatt med barnet  dit annenhver uke. 

[AnonymBruker]

Min mor bor litt over en time unna med bil, vi sees vel 1 eller 2 ganger i måneden. Men hun har bil da, så oftest hun som kommer hit. Svigermor bor 2,5 time unna med bil, så det blir sjeldnere. 

Anonymkode: 85798...02a

[AnonymBruker]

1 time siden, Lycka skrev:

Mine foreldre bor i nærheten og ser barnebarna ukentlig. Enten stikker de innom her eller så kan ungene også finne det for godt å stikke innom dem på vei hjem fra skolen for eksempel.

Besteforeldrene på farssiden bor i USA og treffer barnebarna en til to ganger i året, men de snakkes på Skype og Facetime stort sett ukentlig.

Hvis jeg var i din situasjon ville jeg nok i hvert fall tatt med barnet  dit annenhver uke. 

Gjelder ikke meg, men en nær. De er så egoistiske at det fint kan gå 3-4 mnd før de ses, kanskje lenger. Jeg vet at bestemoren der ikke vil mase, så hun tørr nok ikke å spørre og invitere så mye når hun ser at det går så lenge mellom hver gang og tar det da for gitt at de vil leve sitt eget liv. Og hvis de tar kontakt med henne så er det stort sett at de spør om hun vil være med på hyttetur eller shopping noe denne damen hater da hun liker seg best hjemme. 

Jeg synes synd på denne bestemoren. Hvordan ble det til at man ikke kan møtes over en kopp kaffe og noen vafler hjemme hos seg selv enn å måtte finne på aktiviteter ala hytteturer/shopping osv.. 

er folk blitt redd for den gode gamle kaffekoppen eller er det det at å ta en kaffekopp ikke er eksotisk nok? 

Ts

Anonymkode: ad197...d0a

[AnonymBruker]

Foreldrene mine bor i samme bygd, ser de flere ganger i uka.

svigermor bor 2-3 timer unna, mannen tar som regel med barna dit hver 3.helg når jeg har arbeidshelg. 

Svigerfar bor 7-8 timer unna, besøker han sommer og påske. Han er hjertelig velkommen hit når han vil, men har vært på besøk hos oss kanskje 3-4 ganger på 8 år

Anonymkode: ea006...bb8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Gjelder ikke meg, men en nær. De er så egoistiske at det fint kan gå 3-4 mnd før de ses, kanskje lenger. Jeg vet at bestemoren der ikke vil mase, så hun tørr nok ikke å spørre og invitere så mye når hun ser at det går så lenge mellom hver gang og tar det da for gitt at de vil leve sitt eget liv. Og hvis de tar kontakt med henne så er det stort sett at de spør om hun vil være med på hyttetur eller shopping noe denne damen hater da hun liker seg best hjemme. 

Jeg synes synd på denne bestemoren. Hvordan ble det til at man ikke kan møtes over en kopp kaffe og noen vafler hjemme hos seg selv enn å måtte finne på aktiviteter ala hytteturer/shopping osv.. 

er folk blitt redd for den gode gamle kaffekoppen eller er det det at å ta en kaffekopp ikke er eksotisk nok? 

Ts

Anonymkode: ad197...d0a

Om de inviterer med på hyttetur eller kafétur er da hyggelig? Mer kvalitetstid en helg på hytte enn 1 times kaffebesøk

Anonymkode: ea006...bb8

[MammaV]

Bor ca 1,5 time unna mine foreldre, vi drar kanskje på besøk med 2 måneders mellomrom også er de på besøk her 1-2 ganger i måneden. De tar det største ansvaret ettersom det er lettere for to personer å sette seg i bilen enn en familie på 5 med to bleiebarn og halve huset på pakkes ned for en tur på butikken

[AnonymBruker]

Våre ser besteforeldre gjennomsnittlig en gang i uka. Vi har to sett.

Anonymkode: c07c2...c29

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om de inviterer med på hyttetur eller kafétur er da hyggelig? Mer kvalitetstid en helg på hytte enn 1 times kaffebesøk

Anonymkode: ea006...bb8

Ikke når hun liker seg best hjemme av medisinske årsaker. Da synes jeg det er egoistisk å for å få se barnebarnet sitt så må hun være med ut på tur. Men som sagt, virker ikke som foreldrene synes kaffe hjemme er eksotisk nok. 

Ts 

Anonymkode: ad197...d0a

[AnonymBruker]

Vi ser mine foreldre to ganger i uken. Svigers veldig sjeldent. Han har ungen interesse av barna, og reiser gjerne bort npr vi kommer på besøk. Derav ønsker om å dra så sjeldent som mulig.

Anonymkode: 78fff...279

[Embla82]

De som bor 1,5 time unna ser vi oftest en gang i uka, hun som bor 15 min unna en gang i mnd. Det er pga ulik holdning til oss. De som er langt unna er avslappede, fleksible, gjør det klart at de ønsker å sees, kan avlaste litt, og er generelt positive.

Min svigermor har blitt Tante Sofie. Alt er galt med alle andre, hadde alle bare vært som henne, men det er ingen, å huffameg. Hun tar aldri kontakt, og vil heller ikke at jeg tar kontakt med henne. Så da går det gjennom mannen, og han er ikke den mest aktive på å holde kontakt. Hun bruker all tid på å klage over eget liv når han ringer, og vil ikke høre noe om utfordringer i andres. Det er noe psykisk, for hun har ikke alltid vært sånn. Men det har kommet gradvis over mange mange år, og hun takler ikke konstruktiv kritikk. Så sånn er det. Vi inviterer en gang i måneden, snakker bare positivt om henne rundt barna og gjør det vi kan for at det er hyggelig når hun er her. De setter pris på hverandre. 

[Måbarefåsiat...]

Vi bor ikke langt fra mine foreldre og ser dem ganske ofte. Besteforeldre på andre siden, er ikke så interessert, dessverre. De bor på en annen kant av landet, og vi får gjerne komme dit. Men når vi er der, er de ikke så opptatt av ham. Mellom hver gang vi treffes, ringer de ham aldri. De spør aldri om ham utover om han er flink på skolen. Kan ikke se for meg at vi hadde vært mer sammen med dem om de hadde bodd en halvtime unna. 

[Gjest Chroma]

Ukentlig. 

[AnonymBruker]

Besteforeldre har da også et ansvar for å ta initiativ? Som en sier over her; mye lettere for et par voksne folk å sette seg i bilen (eller på bussen/båten/toget/whatever) og ta en tur, enn det er for en småbarnsfamilie å gjøre det samme. Så må man gi og ta. Sånn er livet, liksom...

Anonymkode: ab8fa...8b9

[AnonymBruker]

Vi bor ca 20min med bil unna mine foreldre. Sees minst én gang i uken, og kombinerer det gjerne med søsteren min og hennes barn, slik at alle får treffes. Det er som regel vi som drar til dem, selv om de har bil. Svigerfar bor på andre siden av landet, men forsøker å komme på besøk en gang hver 1-2 mnd. Jeg ser han ønsker kontakt, så vi tilrettelegger så godt vi kan at vi tar oss fri fra andre forpliktelser når han er her. Svigermor lever dessverre ikke lenger, men hadde hun gjort det tror jeg vi måtte hatt lås på døren for å holde henne unna barnebarna. Så hun er virkelig savnet. Ellers har mannen en bror med jevngamle barn som våre, og vi forsøker å treffe dem også ukentlig. 

Det hender jeg blir sliten av besøk så ofte, men jeg husker gleden jeg selv hadde som barn når vi var med søskenbarn og besteforeldre. Den oppveksten unner jeg mine barn også. 

Anonymkode: b6c2c...eb1