Å bo langt unna familie/slekt

[AnonymBruker]

Heisann! 

Jeg lurer på hvordan det er å bo langt unna foreldrene sine som voksen, med partner og barn. Jeg tenker så langt unna at det ikke blir besøk mer enn 1-2 ganger i året. Jeg er veldig knyttet til min mor og synes det er litt skummelt å flytte, men samtidig ønsker jeg å starte min egen lille familie. 

Anonymkode: 49fd2...a83

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? 

Hvorfor må du flytte langt vekk?

Er du nært knyttet til moren din, vil du nok savne henne veldig når du får barn. Det er virkelig da man trenger mammaen sin som voksen. 

Anonymkode: b7df0...7a4

[Tran09]

Sålenge du kommer deg til familien med tog eller fly ser jeg ikke problemet med å flytte litt langt vekk. Er helt normalt det  Er så fantastisk å skape sitt eget liv, sin egen familie og eie sitt eget hjem, jeg syntes det absolutt var verdt det! ❤️ Besøker familien min max 2 ganger i året, men snakker på telefon/skype/facebook hele tiden. Blir da større og koseligere besøk når jeg først reiser. Og så besøker de oss  

[Glød]

Jeg hadde ikke noe problem med det før jeg fikk barn. Nå kjenner jeg veldig på avstandene, både mtp det praktiske, at de aldri kan stille opp og passe barn eller hjelpe til med noe, og at barnet mitt ser dem så sjelden at forholdet til den familien ikke kommer til å bli så tett. Jeg skulle veldig ønsket at de bodde nærmere (det var de som flyttet, jeg ble boende). 

[AnonymBruker]

Jeg er 27 år og har funnet en mann som bor i et annet land. Vi har vært sammen i noen år nå og planlegger forsiktig å starte livet sammen. Det er ikke aktuelt å bli boende nær min familie av mange grunner. Min mor kommer nok til å besøke meg så ofte som mulig, men det første året kan ikke jeg reise, og det blir tøft ... Jeg har et veldig godt forhold til denne mannens foreldre og slekt, så kommer ikke til å bli ensom sånn sett. 

Anonymkode: 49fd2...a83

[AnonymBruker]

Det er litt sårt å bo så langt unna de. Barnet mitt får ikke den gode og nære kontakten med mine besteforeldre, som det jeg fikk i ungdommen. Det er på grunn av den lange avstanden. Vi har heller aldri hatt muligheten til å "ta det for gitt" (misforstå meg rett, det er foreldres oppgave å gjøre det, men det å kunne ha besteforeldre lett tilgjengelig liksom) at besteforeldre lett kan hente poden i barnehage eller SFO/skole. Ved en del tilfeller i barnehagetiden kunne man også litt oftere ha med besteforeldre på felles-samlinger, men det hadde vi jo aldri muligheten til. 

Anonymkode: a15f2...10f

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Heisann! 

Jeg lurer på hvordan det er å bo langt unna foreldrene sine som voksen, med partner og barn. Jeg tenker så langt unna at det ikke blir besøk mer enn 1-2 ganger i året. Jeg er veldig knyttet til min mor og synes det er litt skummelt å flytte, men samtidig ønsker jeg å starte min egen lille familie. 

Anonymkode: 49fd2...a83

Går helt fint for vår del. Vi bor 400 km unna hverandre, men vi sender barna til besteforeldrene hver gang vi har mulighet. Dvs jul, påske, vinterferie, høstferie osv osv...  sommerferie også. kan bli.en langhelg også f. Eks i mai. Så besøker vi dem som hel familie 3 til 4 ganger i året. Barna elsker.å besøkr dem, de elsket.å.ha dem på besøk, vi foreldre får litt fru innimellom 😁

Anonymkode: 0934e...ca0

[AnonymBruker]

Bor med samboer ca 7 timer unna min mor. Vi har omtrent hele hans slekt her. 

Får vi barn blir det litt sårt å ikke kunne reise til mamma så ofte som om vi hadde bodd nærmere. Men kjenner jeg henne rett tar hun gjerne turen over fjellet for å treffe barnebarn 😅 

 

Anonymkode: 3a322...867

[Arkana]

Vi bor langt unna både min og mannens familie. Vi har broren min og samboeren hans 10 minutter unna da. De er her ofte og barna forguder dem. Jeg savner å ha Mamma i nærheten og synes det er synd at ikke barna får se hennes så ofte, men samtidig er det helt uaktuelt å flytte til hjembyen min. Vi trives veldig godt her, det er godt miljø. gode skoler, barna er knyttet til stedet, de har mange venner og vi har fått venner og har slått røtter her.