Hen forsøker å ta over jobben min

[AnonymBruker]

Må bare få ut litt frustrasjon.

Har en kollega på jobben som uten at dette er avklart med ledelsen driver å «endrer sin egen stillingsinstruks». Hen er utrolig opptatt av å forsøke å ta over det som helt klart er mine arbeidsoppgaver, samtidig som vedkommende overhode ikke har kompetanse på dette, så da sniker hen til seg disse oppdragene, og forventer at jeg skal hjelpe til slik at hen lander på beina. Nå har hen smisket med meg i lang tid for å «lære av meg», og jeg blir helt utslitt av å skulle ha ansvar ikke bare for min jobb, men å overse denne personens faglige avgjørelser i tillegg. Men nå begynner det å bli slik at jeg ikke klarer mer snart. Hen stjeler arbeidsoppgaver som ligger inn under mitt ansvarsområde og utfører så disse på en særdeles utilfredsstillende måte. Jeg må således inn å korrigere i ettertid, men dette er ikke en jobb hvor det er enkelt å rette opp. Feilene følger kunden i lang tid, og jeg går hjem med klump i magen. Personen har heller ikke grunnkompetanse til å bli veileder. Det virker som om vedkommende tror at bare hen er i mitt nærvær, så diffunderer min kompetanse ( som jeg har jobbet jævlig hardt for å oppnå) over på vedkommende. Vedkommende skjønner rett og slett ikke hvor lite hen kan, og hvor mye som faktisk kreves for å komme opp på samme nivå; årevis med etterutdanning.

Jeg får snart ikke gjort de tingene jeg har ansvar for lenger, fordi dette mennesket er der som en parasitt hver gang jeg har et ledig øyeblikk. Ikke engang lønsjen er uten faglige spørsmål og meninger om hva, hvorfor og hvordan. Det er 100.000 spørsmål hver eneste dag. Jeg blir helt utmattet. Og jeg har ikke veilederansvar for denne personen. Hen finner bare mitt fagfelt utrolig spennende. Men nå blir jeg gal. Jeg gruer meg rett og slett til å gå på jobb, fordi jeg ikke får konsentrert meg om det jeg skal gjøre siden denne personen suger ut av tiden min. Samtidig skal vedkommende ikke ofre noe for å øke egen kompetanse på egen hånd. I tillegg er hen helt psykisk ustabil, og det blir så masse styr som jeg ikke ønsker å forholde meg til ( personenes kjærlighetsliv, vanskelig forhold til familien, har ikke venner, tar masse dårlige og rare valg osv osv) jeg vil ikke være bestevenn og jeg vil heller ikke ha veilederansvar som ikke står skrevet i min stillingsinstruks. Det eter meg opp. 

Jeg må ta dette med lederen min nå, men jeg vil ikke virke negativ. Hvordan får jeg forklart en leder som ikke skjønner faget jeg jobber med at vedkommende er komplett uegnet og ikke har grunnleggende kompetanse for å overhode fylle de skoene hen ønsker å fylle? Det virker som om ledelsen syns interesse er nok alene for å få innpass, og det skremmer meg. 

Usj! Vet ikke hvor jeg vil med dette, men måtte bare få det ut. Kanskje hjelper det å få det ned på «papiret» om ikke annet. 

 

Anonymkode: 0ed2a...350

[AnonymBruker]

Si i fra til hen på en ordentlig måte, om det ikke virker første gangen så tar du det igjen. Rart at en henger seg på deg slik, er det ingen som har ansvar til å følge opp nye? 

Et sted jeg begynte å jobbe som helt fersk fikk jeg høre at jeg skulle bruke av de andre for å øke egen kunnskap. For de andre kan dette godt og de liker å lære bort. Kan være at hen har fått en lignende beskjed. 

Hvis det ikke fungerer å si ifra på en ordentlig måte så tar du det med lederen din.

Anonymkode: 636a8...024

[AnonymBruker]

Du sier du ikke har fått noe veilederansvar for personen, men har på et vis likevel endt opp som en.

Forklar leder at du bruker veldig mye tid på dette, i tillegg til at du gjør de arbeidsoppgavene som er forventet av deg. Gjør det klart overfor leder at denne andre personen mangler kompetanse for å utføre dine oppgaver, prøver å likevel gjøre dem, men gjør så mange feil at du må bruke mye av din tid til å rette opp feil h*n har gjort, slik at du må gjøre ting «dobbelt». Personen må få beskjed om å holde seg til de arbeidsoppgaver h*n er ansatt for å gjøre.

Personen du beskriver minner om en treåring som er med mor/far på jobb, fått beskjed om å sitte stille og tegne, men løper likevel rundt de andre ansatte og spør «hva gjør du?», «hvorfor?» og begynner å rote på arbeidsbordene deres. 

Anonymkode: e631d...82a

[AnonymBruker]

Du er nødt til å ta det via lederen din. Hvis det viser seg umulig å få vedkommende til å forstå at det er en uholdbar situasjon for deg, må du rett og slett søke andre jobber. Min erfaring er det ikke er usannsynlig at det blir resultatet, om ledelsen tar det du gjør på jobb som selvsagt. Da har den bare godt av å savne din kompetanse, etter at du har dratt videre.

Anonymkode: 92c3f...278

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Personen du beskriver minner om en treåring som er med mor/far på jobb, fått beskjed om å sitte stille og tegne, men løper likevel rundt de andre ansatte og spør «hva gjør du?», «hvorfor?» og begynner å rote på arbeidsbordene deres. 

Anonymkode: e631d...82a

Det var akkurat dette jeg sa til min ektefelle om saken da jeg kom hjem helt utslitt i går. Spot on!

Anonymkode: 0ed2a...350

[AnonymBruker]

Du tar det via leder, men når du ikke vet om det er en mann eller en kvinne som følger etter deg så kan vel egentlig vedkommende ikke være så plagsom. 

Anonymkode: e14e7...6d8

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Du tar det via leder, men når du ikke vet om det er en mann eller en kvinne som følger etter deg så kan vel egentlig vedkommende ikke være så plagsom. 

Anonymkode: e14e7...6d8

Det var jammen et hjelpsomt innlegg. Takk skal du ha!

ts

Anonymkode: 0ed2a...350

[H80]

Meningen var nok å si fra til deg at det å lese om "hen" er ganske irriterende. Det var ikke jeg som skrev som anonym, men jeg er enig med vedkommende. "Hen" er ikke noe norsk ord, det finnes mange andre måter å uttrykke seg på som er kjønnsnøytrale, og jeg og flere med meg forstår ikke hvorfor "hens" kjønn skal holdes hemmelig.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, H80 skrev:

Meningen var nok å si fra til deg at det å lese om "hen" er ganske irriterende. Det var ikke jeg som skrev som anonym, men jeg er enig med vedkommende. "Hen" er ikke noe norsk ord, det finnes mange andre måter å uttrykke seg på som er kjønnsnøytrale, og jeg og flere med meg forstår ikke hvorfor "hens" kjønn skal holdes hemmelig.

Enig. Idiotisk å bruke "hen" i denne sammenhengen. 

Anonymkode: fa9e8...2e9