kuttet alle bånd for et år siden, men gjorde jeg egentlig det?

[AnonymBruker]

For et år siden kuttet jeg alle bånd med en venneflokk som jeg var dypt inne i. det ble slutt med meg og eksen og jeg var kommet inn i venneflokken via han. det ble tydlig for meg at vennskapene bli like giftige som forholdet og jeg kuttet dem ut og flyttet vekk. 

Jeg avsluttet akutt terapien før jul og har kommet meg på føttene igjen. men tankene henger fortsatt i. jeg tenker på dem stadig og det er svært så tungt. dDet er som om de sitter fast i hjernebarken.

Så jeg lurer på om jeg egentlig faktisk har kuttet båndene?

Jeg har ikke kontakt med dem og ikke finnes det noen digitale minner igjen og jeg har fjernet alle fra SOME. 

men jeg klarer ikke å få dem ut av hodet, det er slitsomt, det er vondt og de dukker opp helt pluttselig. både exsen og vennene. jeg var så knekt etter å blitt emosjonelt misshandlet av han og knust av dem. jeg var på randen av og måtte legges inn for psyken min var helt knekt. 

er det vanlig og ha bilder og tanker så lenge etterpå. jeg har enda ikke begynt og sosialisere meg med nye folk, burde jeg det kanskje? jeg våger ikke utsette meg for dating, er livredd. 

Jeg er godt voksen, 30 år, så har det meste jeg trenger. men hvordan jobbe bort tankene som heletiden popper opp? 

Det er så frustrerende og tankekjøret svirrer meg ut av "virkeligheten"

Jeg vil ha livet mitt tilbake

 

Anonymkode: 55bfe...2a5

[AnonymBruker]

Du har kuttet dem ut men ikke funnet noe nytt i livet ditt til å erstatte dem? Ikke så rart de forrsatt dukker opp når det fortsatt er den «ferskeste» input’en hjernen din har fått av sosial omgang og opplevelser. Du må jo begynne å leve for å kunne få livet ditt tilbake. 

Anonymkode: 71793...e5b

[AnonymBruker]

Det er dessverre ikke like lett å fjerne minner og emosjoner i hjernen som på harddisken... Det er nok ganske normalt at det dukker opp, trikset er å ikke la seg fange i tankekjøret, fikk du ingen tips til hvordan du gjør det i terapi? Det er ikke alltid så lett, spesielt siden det enda er relativt ferskt hos deg, men det går bedre med øvelse og aktiv jobbing. Å få nye impulser, nettverk er en faktor, men det viktigste er å akseptere at dette har skjedd, men at det er i fortiden og ingen tankekjør vil endre noe. Aksepter, legg det bak deg....

Anonymkode: 48aa4...6a2

[AnonymBruker]

Du må kaste deg ut i det sosiale livet, og få nye venner og skape nye minner og tradisjoner med disse. 

Anonymkode: 553b0...a3b

[AnonymBruker]

jeg vet ikke helt hvordan egentlig 😕 har endret livsstil så mye at jeg ikke vet hvordan eller føler for det. 

Anonymkode: 55bfe...2a5

[AnonymBruker]

Hvis du lurer på hvordan du får nye venner, så kan prøve å finne noen facebook-grupper der du bor. I Oslo har vi f.eks. HeyGirl. Det finnes nok mange andre grupper også når man leter litt. Ellers er det en nettside som heter Aktivitetsvenner. 

Jeg skjønner at det er vanskelig å la være å tenke på det du opplevde med dem. Er lett å føle en bitterhet når man har blitt behandlet dårlig. Og så går det på repeat hele tiden, så lenge man ikke har nye opplevelser å erstatte det med. Men løsningen er å erstatte tankene med andre tanker. Du kan ikke vente med det til du får en ny venn, så det er lurt å finne på aktiviteter. F.eks. håndarbeid, turgåing, se film/serier osv. Å ha et dyr er jo veldig givende.

Anonymkode: 51930...39b

[Ambador]

På måten du skriver så høres det ut for meg som om du brøt "tvert" med kjæresten og venneflokk. At du på en måte bare slapp alt og dro brått.

Kan det kanskje ha noen sammenheng med reaksjonen du har fått i ettertid? Det er viktig å få en real avslutning på ting. En "lukking av posen", en avrunding. Fikk du det?

Fikk du forklart din side av saken til alle, eller fikk du aldri satt ord på dette til dem? Fikk du vist at du var sint/lei deg/såret før du pakker sakene og dro?

Jeg tror mangelen på en lukking av gestalten kan føre til åpne sår som fortsetter å blø. Du trenger plaster. Kanskje ikke si noe til dem direkte, men skriv et brev til dem som du aldri postlegger. Sett ord på dine opplevelser og hva de har gjort av skade på deg.

Kan hende dette er helt bom, for vet jo ikke mer enn det lille du skrev men.