Når jeg leser om innvandrere som klager på Norge..

[AnonymBruker]

Hvorfor kommer de til Norge da? Hvis ingenting er bra nok? Har lest tråder her om kvinner som har vært sammen med itenladske menn og fått dem til Norge og da har de bare klaget...

Anonymkode: 14faf...36c

[AnonymBruker]

Money talks. Heldigvis har vi mange redelige innvandrere i Norge, men antallet kjeltringer og lykkejegere representerer dessverre også en grei andel.

Anonymkode: 1c0cd...213

[absinthia]

Det som ofte skjer er at en del kommer til Norge med en innstilling om at « nå skal endelig alt bli bra, nå som jeg har kommet meg bort fra all elendigheten».

Når de har tilbragt noen uker her og kjent på fred, ro og sosialdemokrati, så begynner det å dukke opp problemer som de egentlig ikke hadde tenkt så mye over som: språk, vanskeligheter med å bli forstått - selv etter at de kan de viktigste frasene og forstår en del, kulturforskjeller, overraskelser i form av problemstillinger i forhold til klima, generell samfunnsforståelse, matvarer man ikke får tak i, mye innesitting, manglende nettverk, ensomhet, div traumer som dukker opp, fornyelse av oppholdstillatelse, at man føler seg hjelpesløs, at man er vant til å bo i en millionby, men havner på et lite tettsted. Dette fører til at man kan bli misfornøyd med landet, selv om det egentlig er fordi du føler deg utilstrekkelig og ikke mestrer din nye tilværelse. Svært mange er skeptiske til myndigheter, ettersom de kommer fra steder med mye korrupsjon, samtidig som de er nødt til å ha mye kontakt med myndighetene i Norge. 

For en del, føles det tryggere å leve i et helvete som man har en viss mestringsfølelse i, enn i et « kaotisk paradis» hvor du ikke vet om politiet henter deg for å sende deg tilbake til landet du ikke kan bo i. 

Jeg merker kulturforskjeller bare fordi jeg har flyttet litt over 50 mil. Dersom jeg uttrykker meg på samme måte, som det er vanlig at folk gjør der jeg kommer fra, vil enkelte her synes at jeg er litt voldsom i uttrykkene.  Nå lider jeg ingen nød av den grunn, men jeg savner « min kultur»  Her jeg bor nå, er det mange som tilhører et bestemt trossamfunn, der jeg bodde før, var de få religiøse, dette innvirker på flere ting enn man skulle tro. 

 

[Utroligfortilet]

2 minutter siden, absinthia skrev:

Det som ofte skjer er at en del kommer til Norge med en innstilling om at « nå skal endelig alt bli bra, nå som jeg har kommet meg bort fra all elendigheten».

Når de har tilbragt noen uker her og kjent på fred, ro og sosialdemokrati, så begynner det å dukke opp problemer som de egentlig ikke hadde tenkt så mye over som: språk, vanskeligheter med å bli forstått - selv etter at de kan de viktigste frasene og forstår en del, kulturforskjeller, overraskelser i form av problemstillinger i forhold til klima, generell samfunnsforståelse, matvarer man ikke får tak i, mye innesitting, manglende nettverk, ensomhet, div traumer som dukker opp, fornyelse av oppholdstillatelse, at man føler seg hjelpesløs, at man er vant til å bo i en millionby, men havner på et lite tettsted. Dette fører til at man kan bli misfornøyd med landet, selv om det egentlig er fordi du føler deg utilstrekkelig og ikke mestrer din nye tilværelse. Svært mange er skeptiske til myndigheter, ettersom de kommer fra steder med mye korrupsjon, samtidig som de er nødt til å ha mye kontakt med myndighetene i Norge. 

For en del, føles det tryggere å leve i et helvete som man har en viss mestringsfølelse i, enn i et « kaotisk paradis» hvor du ikke vet om politiet henter deg for å sende deg tilbake til landet du ikke kan bo i. 

Jeg merker kulturforskjeller bare fordi jeg har flyttet litt over 50 mil. Dersom jeg uttrykker meg på samme måte, som det er vanlig at folk gjør der jeg kommer fra, vil enkelte her synes at jeg er litt voldsom i uttrykkene.  Nå lider jeg ingen nød av den grunn, men jeg savner « min kultur»  Her jeg bor nå, er det mange som tilhører et bestemt trossamfunn, der jeg bodde før, var de få religiøse, dette innvirker på flere ting enn man skulle tro. 

 

Utrolig bra skrevet 👏

[AnonymBruker]

2 minutter siden, absinthia said:

Det som ofte skjer er at en del kommer til Norge med en innstilling om at « nå skal endelig alt bli bra, nå som jeg har kommet meg bort fra all elendigheten».

Når de har tilbragt noen uker her og kjent på fred, ro og sosialdemokrati, så begynner det å dukke opp problemer som de egentlig ikke hadde tenkt så mye over som: språk, vanskeligheter med å bli forstått - selv etter at de kan de viktigste frasene og forstår en del, kulturforskjeller, overraskelser i form av problemstillinger i forhold til klima, generell samfunnsforståelse, matvarer man ikke får tak i, mye innesitting, manglende nettverk, ensomhet, div traumer som dukker opp, fornyelse av oppholdstillatelse, at man føler seg hjelpesløs, at man er vant til å bo i en millionby, men havner på et lite tettsted. Dette fører til at man kan bli misfornøyd med landet, selv om det egentlig er fordi du føler deg utilstrekkelig og ikke mestrer din nye tilværelse. Svært mange er skeptiske til myndigheter, ettersom de kommer fra steder med mye korrupsjon, samtidig som de er nødt til å ha mye kontakt med myndighetene i Norge. 

For en del, føles det tryggere å leve i et helvete som man har en viss mestringsfølelse i, enn i et « kaotisk paradis» hvor du ikke vet om politiet henter deg for å sende deg tilbake til landet du ikke kan bo i. 

Jeg merker kulturforskjeller bare fordi jeg har flyttet litt over 50 mil. Dersom jeg uttrykker meg på samme måte, som det er vanlig at folk gjør der jeg kommer fra, vil enkelte her synes at jeg er litt voldsom i uttrykkene.  Nå lider jeg ingen nød av den grunn, men jeg savner « min kultur»  Her jeg bor nå, er det mange som tilhører et bestemt trossamfunn, der jeg bodde før, var de få religiøse, dette innvirker på flere ting enn man skulle tro. 

 

Jaja, bare unnskyld dem. Fortsett i femti år til.

Anonymkode: 79e55...c86

[absinthia]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jaja, bare unnskyld dem. Fortsett i femti år til.

Anonymkode: 79e55...c86

Det er ikke en unnskyldning, det er rett og slett bare sånn folk generelt fungerer. Vi liker ofte det vi kan og er vant til, men merker det ikke før vi kommer bort fra det. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, absinthia said:

Det er ikke en unnskyldning, det er rett og slett bare sånn folk generelt fungerer. Vi liker ofte det vi kan og er vant til, men merker det ikke før vi kommer bort fra det. 

Jo, det er en haug unnskyldninger.

Anonymkode: 79e55...c86

[absinthia]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo, det er en haug unnskyldninger.

Anonymkode: 79e55...c86

Det tror du nok, men i realiteten er det årsaker til at man f.eks ikke bør ta inn flere flyktninger enn en har fagfolk, fagkunnskap og behandlingsnettverk til. 

[SoWhat?]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er en haug unnskyldninger.

Anonymkode: 79e55...c86

Hvordan var det unnskyldninger? Du forveksler det med forklaringer. 

[Trolltunge]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er en haug unnskyldninger.

Anonymkode: 79e55...c86

Jeg synes det var en veldig god forklaring. Så kan man mislike at det er slik, på samme måte som man hadde mislikt og følt ubehag ved at en gjest i huset vårt klaget, selv om årsaken ble forklart. Det var et svært godt innlegg! 

Jeg har selv bodd i en annen kultur. Jeg ble tatt imot med åpne armer og lutter vennlighet, og hadde selv valgt å bo der for en periode. Det var likevel en del ting jeg fant vanskelig og utfordrende. Ting jeg rett og slett ikke likte også. Jeg har delt en del av disse utfordringene jeg følte på med andre, men det betyr likevel ikke at jeg ikke satte pris på svært mye også. At jeg var utakknemlige ovenfor noen. Jeg var SVÆRT takknemlig for hvordan jeg ble møtt, hjulpet og tatt vare på, men likevel var en god del ting utfordrende for meg.

 Dette ga meg en stor forståelse for at det kan oppleves vanskelig for folk fra andre kulturer å bo i Norge,  om de er aldri så takknemlige for å få bo i fred, i trygghet, og for muligheter landet gir. Jeg ble møtt med BARE vennlighet og hjelpsomhet, og syntes likevel at mye var utfordrende. Innvandrere i Norge må også tåle hat, mistenksomhet og uvilje. For å være ærlig tror ikke jeg at jeg hadde holdt ut i en fremmed kultur med slikt rundt meg. Det må føles beintøft til tider! Ikke fordi de er utakknemlige, men fordi det rent mentalt og menneskelig må være svært tøft. Helt annen kultur enn man er vant til, et språk man ikke kan, folk er skeptisk til deg... og jeg som syntes det var vanskelig nok selv om alle var positive til meg! 

Det kan jammen ikke være helt lett for dem som kommer hit!

[AnonymBruker]

8 hours ago, SoWhat? said:

Hvordan var det unnskyldninger? Du forveksler det med forklaringer. 

Utrolig mange, spesielt av de med lav utdannelse, som forveksler forklaring med unnskyldning. Merkelig at det skal være så vanskelig å forstå forskjellen.

Anonymkode: 989fc...0b7

[Brannslangen]

Innvandrere som klager for mye burde omgående bli henvist til nærmeste flyplass. Heldigvis er det ingen som tvinger en å bo i dette landet.

[AnonymBruker]

Det er ikke bare innvandrere som klager på Norge. Også utvandrere klager.

Ingen snakker så mye dritt om Norge som nordmenn som har flyttet utenlands hvor alt er så mye bedre, og Norge bare er søppel og alle som bor der er søppel som ikke kan noe som helst om verden.

Jeg driter i hva folk synes om Norge. Akkurat som amerikanerne driter i at andre synes USA er helvete på jord.

Merkelig nok er alltid de fattige, korrupte og krigshjerede landene som alltid roses opp i skyene.

Anonymkode: a9d98...40b