Noen loners her?

[Krølle-frøkna]

 Jeg lager denne posten for å nå ut til andre som er alene fordi jeg selv er det, men er redd og føler tiden går for fort til å gjøre noe med det. Er dere alene? Hver så snill, skriv om det. Og bare gi blaffen i de avsnittene under. De har jeg bare skrevet for at jeg ønsker å bli hørt og sett, men på samme tid også for å få sympati. Det er patetisk og jeg levde med denne "synes synd på meg selv" greia hele barneskolen. Jeg stod aldri opp på meg selv og var alene, noe jeg foretrakk. Jeg ville lese bøker for å rømme fra virkeligheten, i stedet for følte jeg meg tvunget til å bli kjent med andre, følge dem hjem og snakke om ting og personer som ikke ga mening i det hele tatt. Alt føles falsk og jeg følte meg baksnakket om mesteparten av tiden noe de fleste barna der og da også følte.  Har dere opplevd forventninger som senere har blitt mer og mer pressende i sammenheng med de sosiale relasjonene det sies og skrives at mennesker har så behov for?

 

Hvorfor er det slik at vi må ha venner? Jeg forstår det ikke. I barnehagen var jeg alene og hadde ingen nære venner, og det var greit. De fleste barn i barnehagen trives med å være for seg selv og leke alene, og kommer fort til uenighet i samspill med hverandre om ikke en voksen observerer dem og veileder fra tid til tid. Men så kom barneskolen.Jeg var stille og snakket ikke til mine medelever. De smarte barna (også de dominerende barna) synes det var underholdende å kritisere meg hvis jeg gjorde en feil. Om det var å stamme i høytopplesningen eller å vaske bordene "feil" i mat og helse timene, så var de der og smilte og lo av meg. Så lenge som jeg kan huske, så jeg ikke opp på folk når jeg gikk på barneskolen. Blikket lå hele tiden nede på bakken. Mine foreldre måtte hele tiden påminne meg om å rette skuldrene fordi jeg ville ende opp som klokkeringeren fra Notredame om jeg ikke endret på kroppsholdningen min. Mine foreldre som ville at jeg skulle venner var ikke bevisste på at dette vennepresset bare ledet meg videre inn i gråsonen. Jeg ville være alene. Det var trossalt i mørket jeg trivdes best. I lyset blir nemlig øynene mine tørre og det blir vanskeligere å skjule min sårbare side for folk. Jeg blir tvunget til å se opp, og møte ansikter til folk jeg finner skremmende. Og siden jeg var og er paranoid, begynte jeg å konstant tenke på hvordan mine handlinger kunne føre til at folk ville hate eller mislike hvis jeg tok kontakt med dem. 

 

Jeg fyller nitten i april. Ingen venner, ingen sosiale relasjoner i det hele tatt utenom mine foreldre og to yngre søstre. Jeg er lærling nå, i en barnehage av alle ting. Hadde det ikke vært for at jeg skjerpet meg det siste året på ungdomsskolen, vet jeg ikke hvor jeg hadde vært. Mon tro hvor mange fraværsdager som ble stablet opp etter barne- og ungdomsskolen. Det vil jeg aldri komme til å vite. Men det jeg vet, er at de menneskene jeg møter som lærling på arbeidsplassen er gode. De vet det ikke, men de har støttet og reddet meg flere ganger. Det er ingen paranoia når jeg er med dem. Selv om jeg følr meg som en kløne av og til, så er det ingen stygge blikk. 

 

 

Endret 9. februar 2019 av Krølle-frøkna
Manglende ord og bokstaver som irriterte meg -,-

[Karovarher]

Da jeg gikk på grunnskolen hadde jeg 3 bestevenniner. 1 flyttet i mellomtrinnet, 1 valgte å baksnakke meg og spre falsk drit om meg, God knows why. Hun siste endte opp på samme vgs som meg, et halvt år senere ville ikke hun heller snakke mer og fant andre og sikker bedre. Gjennom resten av vgs gikk jeg alene, etter enn barndom med mobbing, utestengelser og mentale problemer synes jeg det var bedre å være alene. Jeg blir 21 i sommer og har ingen venner for tiden, og jeg fåretrekker helst å være alene for da slipper jeg alt det enn gang til.

Håper disse folka du møtte kan bli noen gode og ekte venner Ingen fortjener å være alene uansett hva. Vi er ganske like når det kommer til hva vi tror folk synes om oss, just saying. Jeg føler slik ofte og.

[AnonymBruker]

Hva betyr loners?

Anonymkode: 86e59...922

[xHenrik]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva betyr loners?

Anonymkode: 86e59...922

 

[AnonymBruker]

10 timer siden, xHenrik skrev:

 

Forstår fremdeles ikke

Anonymkode: 86e59...922

[xHenrik]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Forstår fremdeles ikke

Anonymkode: 86e59...922

noun

a person who is or prefers to be alone, especially one who avoids the company of others:

 

He was always a loner—no one knew him well.

[Krølle-frøkna]

23 timer siden, Karovarher skrev:

Da jeg gikk på grunnskolen hadde jeg 3 bestevenniner. 1 flyttet i mellomtrinnet, 1 valgte å baksnakke meg og spre falsk drit om meg, God knows why. Hun siste endte opp på samme vgs som meg, et halvt år senere ville ikke hun heller snakke mer og fant andre og sikker bedre. Gjennom resten av vgs gikk jeg alene, etter enn barndom med mobbing, utestengelser og mentale problemer synes jeg det var bedre å være alene. Jeg blir 21 i sommer og har ingen venner for tiden, og jeg fåretrekker helst å være alene for da slipper jeg alt det enn gang til.

Håper disse folka du møtte kan bli noen gode og ekte venner Ingen fortjener å være alene uansett hva. Vi er ganske like når det kommer til hva vi tror folk synes om oss, just saying. Jeg føler slik ofte og.

 

Takk for det fine ordene 😊 Jeg er ikke flink med fine ord eller til å støtte og oppmuntre andre, men ønsker at det du ønsker også kommer i oppfyllelse. For min del, så tror at dagen der jeg får venner er dagen når jeg flytter. Fordi når jeg flytter skal jeg flytte langt bort fra den kommunen jeg lever i nå og har levd i nitten år i. 

 

 

 

 

 

 

[Zaga]

Jeg var alene omtrent hele barne og ungdomsskolen og på vidregående. Også som voksen er jeg alene med ingen venner. Jeg ble bare mobbet og utestengt og utfryst og folk gikk bare sin vei. Jeg er aldri bra nok. Også ble jeg bare lei meg når folk vender meg ryggen. Jeg trakk meg bare unna siden jeg ikke turte å ta kontakt fordi jeg vet at jeg aldri fikk det til. Og når jeg prøvde så lo dem bare av meg og hviska og tiska bak min rygg. Som voksen så blokkerte dem mobilnummeret mitt og sletta meg som venn på Facebook og ville ikke ha noe mer med meg å gjøre. Jeg var aldri bra nok. Jeg fikk det ikke til selv om jeg prøvde så godt jeg kunne så gikk det bare ikke og jeg dumma meg ut gang på gang. Jeg er en misslykka person men jeg prøver mitt beste, men det går bare ikke og når jeg gang på gang ikke får det til så bekrefter det bare at jeg er en totalt misslykka person. Og det ødelegger selvtilliten og selvbildet mitt helt. Jeg hater meg selv.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Zaga skrev:

Jeg var alene omtrent hele barne og ungdomsskolen og på vidregående. Også som voksen er jeg alene med ingen venner. Jeg ble bare mobbet og utestengt og utfryst og folk gikk bare sin vei. Jeg er aldri bra nok. Også ble jeg bare lei meg når folk vender meg ryggen. Jeg trakk meg bare unna siden jeg ikke turte å ta kontakt fordi jeg vet at jeg aldri fikk det til. Og når jeg prøvde så lo dem bare av meg og hviska og tiska bak min rygg. Som voksen så blokkerte dem mobilnummeret mitt og sletta meg som venn på Facebook og ville ikke ha noe mer med meg å gjøre. Jeg var aldri bra nok. Jeg fikk det ikke til selv om jeg prøvde så godt jeg kunne så gikk det bare ikke og jeg dumma meg ut gang på gang. Jeg er en misslykka person men jeg prøver mitt beste, men det går bare ikke og når jeg gang på gang ikke får det til så bekrefter det bare at jeg er en totalt misslykka person. Og det ødelegger selvtilliten og selvbildet mitt helt. Jeg hater meg selv.

Huff. Hvor gammel er du? Hørtes veldig leit ut. Ville gjerne blitt din venn jeg. ❤

Anonymkode: 65b83...78f

[Krølle-frøkna]

16 minutter siden, Zaga skrev:

Jeg var alene omtrent hele barne og ungdomsskolen og på vidregående. Også som voksen er jeg alene med ingen venner. Jeg ble bare mobbet og utestengt og utfryst og folk gikk bare sin vei. Jeg er aldri bra nok. Også ble jeg bare lei meg når folk vender meg ryggen. Jeg trakk meg bare unna siden jeg ikke turte å ta kontakt fordi jeg vet at jeg aldri fikk det til. Og når jeg prøvde så lo dem bare av meg og hviska og tiska bak min rygg. Som voksen så blokkerte dem mobilnummeret mitt og sletta meg som venn på Facebook og ville ikke ha noe mer med meg å gjøre. Jeg var aldri bra nok. Jeg fikk det ikke til selv om jeg prøvde så godt jeg kunne så gikk det bare ikke og jeg dumma meg ut gang på gang. Jeg er en misslykka person men jeg prøver mitt beste, men det går bare ikke og når jeg gang på gang ikke får det til så bekrefter det bare at jeg er en totalt misslykka person. Og det ødelegger selvtilliten og selvbildet mitt helt. Jeg hater meg selv.

Det er ikke at du ikke er bra nok, men at de ikke er det. Du en god person, du er egentlig for god. Mennesker som ikke vil ha med en å gjøre er ikke noen en skal sette seg som mål å bli venner med. Derfor er det bedre å komme til freds med det å være alene og nyte den tiden, enn å bruke tid og krefter på slike umodne personer. Hvorfor skal vi føle oss mislykket? Så de vil ikke ha oss? Vel, da har de sannelig vist og gitt oss grunn til å ikke ville ha dem heller! Jeg har ikke peiling om noe av det jeg skriver har noe å si, men hvorfor hate når du kan ha det gøy? Du er for god til å hate deg selv.

[AnonymBruker]

14 timer siden, xHenrik skrev:

noun

a person who is or prefers to be alone, especially one who avoids the company of others:

 

He was always a loner—no one knew him well.

Da heter det enstøing på norsk. Ikke loners

Anonymkode: 86e59...922

[origin]

On 2/10/2019 at 12:39 AM, Zaga said:

Jeg var alene omtrent hele barne og ungdomsskolen og på vidregående. Også som voksen er jeg alene med ingen venner. Jeg ble bare mobbet og utestengt og utfryst og folk gikk bare sin vei. Jeg er aldri bra nok. Også ble jeg bare lei meg når folk vender meg ryggen. Jeg trakk meg bare unna siden jeg ikke turte å ta kontakt fordi jeg vet at jeg aldri fikk det til. Og når jeg prøvde så lo dem bare av meg og hviska og tiska bak min rygg. Som voksen så blokkerte dem mobilnummeret mitt og sletta meg som venn på Facebook og ville ikke ha noe mer med meg å gjøre. Jeg var aldri bra nok. Jeg fikk det ikke til selv om jeg prøvde så godt jeg kunne så gikk det bare ikke og jeg dumma meg ut gang på gang. Jeg er en misslykka person men jeg prøver mitt beste, men det går bare ikke og når jeg gang på gang ikke får det til så bekrefter det bare at jeg er en totalt misslykka person. Og det ødelegger selvtilliten og selvbildet mitt helt. Jeg hater meg selv.

Føler meg mislykka selv og sliter med selvtillit  og dermed flink til å sammenligne meg selv med andre og tenke at andre er så mye bedre enn meg i jobb og alt annet i livet. Det må jobbes med. Drit i de som fjerner deg fra facebook. Sikkert flere enn en grunn. Isåfall sier det mer om dem enn deg

[AnonymBruker]

On 2/10/2019 at 3:17 PM, AnonymBruker said:

Da heter det enstøing på norsk. Ikke loners

Anonymkode: 86e59...922

Jeg foretrekker det engelske ordet personlig

Anonymkode: 86312...a57

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg foretrekker det engelske ordet personlig

Anonymkode: 86312...a57

Jeg også. Det har en mer postiv, eller i hvert fall nøytral undertone enn "enstøing". 

Selv er jeg mye alene, men det er ikke fordi jeg har blitt frosset ut eller mobbet som mange som har svart her har opplevd. Jeg har alltid hatt en håndfull gode venner gjennom skolealder, og nå på studiet. Og jeg har ikke problemer med å omgås mennesker.

Det er bare det at jeg foretrekker å gjøre det meste alene. Jeg vil studere alene (føler aldri gruppearbeid er produktivt), trene alene, sitte i fred og lese en bok eller se en film, og i fjor dro jeg på ferie alene også. Så nettopp en dokumentar hvor deltakerene skulle holdes isolerte i 48 timer. Alle freaket ut av mangel på sosial kontakt. Selv hadde jeg ikke hatt problemer meg det i det hele tatt.

Anonymkode: 874eb...e49

[AnonymBruker]

På 9.2.2019 den 11.01, AnonymBruker skrev:

Hva betyr loners?

Anonymkode: 86e59...922

Alene. Ensom og slik

Anonymkode: 17d1d...875

[Gjest Dødningehode]

Planeten jorda er et ganske unikt tilfelle. Gress og sånn. Alle de andre planetene bare: Gress liksom? Hva faen er det for noe? For noen år siden var det no dinosaurer og no meteorstyr, og nå erre påan igjen med de derre menneskene og global oppvarming. Asså jeg tar avstand fra hele greia. Her ute har vi klart oss godt som sandklumper og gasskjemper i alle år, men den derre skrullingen der nede er faen meg ikke god. Det er faen meg til og med liv i vannet. Ikke faen om noen av mine måner skal gå i bane rundt den dritten der. Se på'n Neptun, aldri vært noe annet enn gass der, ryddig, blå og fin, jordkloden eller tellus eller hva den kaller seg, ja for det fårn ikke bestemt seg for, er jo helt herva med fjell og jungler og je vet itte hva.

Endret 16. februar 2019 av Dødningehode

[AnonymBruker]

 Kvinneguiden består av cirka 99,99 prosent loners. 

 Det virker i alle fall sånn...     

Anonymkode: cfaa8...b36