AnonymBruker Skrevet 8. februar 2019 #1 Skrevet 8. februar 2019 Høres sikkert barnslig ut.. Men min mor bryr seg ikke om meg. Hun har aldri gjort det. Jeg er voksen nå, men allikevel...det er trist !! Hva hjelper for å forsone seg med at det aldri vil bli bedre. Anonymkode: db20c...7e3
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2019 #2 Skrevet 8. februar 2019 Huff så trist og høre. Det er helt normalt og føle på savnet selv om du er voksen, ingen skam det. Har du gode venner/slektninger i livet ditt? Jeg har ingen familie selv, men har på en måte skapt min egen familie med venner. Men kan kjenne av og til at det er litt sårt, spesiellt ved høytider o.l. Klem til deg ❤️ Anonymkode: 6efeb...633
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2019 #3 Skrevet 8. februar 2019 Det er ikke barnslig i det hele tatt! Jeg savner også min mor, men av helt andre grunner! Og enda mer savner jeg min far! Vi blir aldri for gamle til å savne foreldre, selv om vi savner de av ulike grunner! Anonymkode: ce3af...504 1
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2019 #4 Skrevet 8. februar 2019 Du har en mor og hun bryr seg sikkert om deg - på sin måte. Og det er der det blir vanskelig: Når vi må unnskylde noen vi mener vi kunne forvente mer av med at de har sin egen måte. Om du har det i deg å se at det ikke handler om deg, men om din mor, så forsoner du deg raskere med det. Og det er ikke deg. Det er hun, og bare hun. Men hun har gjerne fått seg noen killevinkler selv, før moderskapet hennes ble stilt til doms. Vi er fine, vi mennesker. Vi har styrker og mangler, men vi er summa summarum flotte folk. Om vi tilgir dem som har trassig bakgrunn og strever i tilknytningen, så kan vi bli enda rikere. Det er ikke enkelt å heve seg over en slakk oppvekst, men klarer du å samle trådendene, kan du gjerne gå videre som et uskadet menneske. Anonymkode: 0610a...46e 1
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2019 #5 Skrevet 8. februar 2019 Ingen skam. La deg selv sørge litt av og til. Det er helt naturlig og sunt. En mor kan man savne hele livet! Ingen aldersgrense. Forsonelse finner du i å akseptere at slik ble det, men samtidig anerkjenne din egen sorg ❤️ Anonymkode: 545ad...984
Pepsimarx Skrevet 8. februar 2019 #6 Skrevet 8. februar 2019 Kjenner meg igjen. Andre er så close med sin familie og her sitter jeg igjen med en mor som jeg ikke har noe godt forhold til etter dårlig behandling i oppveksten. Når ting er vanskelig vil jeg liksom ha en mor å ringe til, men ringer jeg til henne blir det bare 10 ganger verre. Får ofte litt vondt inni meg når jeg ser andre være nære med sin familie og at jeg går glipp av det
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2019 #8 Skrevet 8. februar 2019 41 minutter siden, Pepsimarx skrev: Kjenner meg igjen. Andre er så close med sin familie og her sitter jeg igjen med en mor som jeg ikke har noe godt forhold til etter dårlig behandling i oppveksten. Når ting er vanskelig vil jeg liksom ha en mor å ringe til, men ringer jeg til henne blir det bare 10 ganger verre. Får ofte litt vondt inni meg når jeg ser andre være nære med sin familie og at jeg går glipp av det Føler det samme. Ringer henne ofte, eller gjorde før...alt ble verre etterpå. Hun var ikke interessert i hverken sorger eller gleder i livet mitt. Kun seg selv. ❤️ Anonymkode: db20c...7e3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå