Er bekymret for barnet

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har 50/50, vårt barn er en uke her og en uke der. Barnet gråter mye når h"n kommer fra far. Sier far er en idiot, redd for faren, sier far lyger, at far mobber, at far forteller at h*n ikke er flink nok, smart nok på skolen, med leksene. Far tvinger barnet til å gjøre opp igjen leksene flere ganger til far er fornøyd. Blir fortalt, du kan bedre enn dette, og visker ut sidene og lar barnet gjøre leksene på nytt, mens far sitter å sier, du kan bedre. Barnet vårt føler seg mobbet av far, mye lei seg, redd for å si meningene sine til far, redd for å si i fra til andre, pga redselen for at far skal få greier på det er enorm stor. Griner og ber meg ikke si det til far. Da blir jeg spørt ut når jeg skal tilbake til han. Barnet vil ikke bo hos far lenger. Barnet er 10 år. 

Jeg har snakket med barnevern, som bare sier dei ikke er bekymret. At jeg som mor må slappe av og lære meg å ha tru på at barnet har det bra hos far. 

Noe som er veldig vanskelig, jeg ser hvordan barnet gråter, gruer seg til å reise, hvor lei seg barnet er når barnet forteller hvordan det gikk å være der sist. 

Jeg som mor føler meg rådløs, hva kan jeg gjøre? Jeg er bekymret. Overreagerer jeg? Bør jeg bare gjøre som barnevern sier? 

Anonymkode: a2ba3...846

[Chablis]

Det første du burde gjøre er jo å snakke med far, og finne felles rutiner for hvordan dere håndterer feks lekser. 

[AnonymBruker]

Loggføre alt barnet sier, med tidspunkt og dato. Ta med til FVK hvor du presenterer for de ansatte + far

Anonymkode: 7d979...626

[AnonymBruker]

Når det gjelder lekser, må du høre med lærer. Lærer kan snakke med barnet, og med far ang akkurat det. 

Det at barnet gråter osv, har du noen løsning på situasjonen? Ønsker du at barnet skal ha mindre samvær? Har dere forsøkt familievernkontor? Jeg ser ikke at det er en barnevernssak i det hele tatt, selv om det er bekymringsfullt og må være ille for deg og for barnet. 

Anonymkode: 40f85...eee

[Chablis]

Barnet har forresten rett til å si sin mening og at meningen blir tatt med i betraktning. Dersom det ikke fungerer med 50/50 så sett i gang skritt for å endre dette. Dersom både du og barnet ønsker dette så er det lite far får gjort egentlig. Samvær kan dere selvfølgelig ikke nekte far, men ingen tvinger barnet til på bo 50/50 dersom mor og barn er enig i at det ikke er det beste. 

Etter fylte 12 år skal barnets mening legges særlig vekt på. 

Endret 8. februar 2019 av Chablis

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når det gjelder lekser, må du høre med lærer. Lærer kan snakke med barnet, og med far ang akkurat det. 

Det at barnet gråter osv, har du noen løsning på situasjonen? Ønsker du at barnet skal ha mindre samvær? Har dere forsøkt familievernkontor? Jeg ser ikke at det er en barnevernssak i det hele tatt, selv om det er bekymringsfullt og må være ille for deg og for barnet. 

Anonymkode: 40f85...eee

Jeg ønsker at far og barnet skal ha kontakt og være sammen, men jeg tenker alt til sin pris, er forferdelig å se barnet mitt slik, vi har forsøkt familievernkontor noen ganger uten noe bedring. Far er ikke villig til å samarbeide med meg, vil ikke høre, om det skulle bli noe forandringer måtte jeg gå i retten sier han, det som skjer hos far, har jeg ingenting med. Har jeg blitt fortalt. 

Anonymkode: a2ba3...846

[Gjest BearMama]

Ville filmet det i skjul slik at du har bevis på at barnet er så opprørt og sier disse tingene. Da ser de også at du prøver å oppmuntre og ikke «coaher» ungen. 

[Rucula]

Herregud, stakkars barn. Jeg hadde gått til familievernkontoret igjen! Evt gått rettens vei for å få endret samværet

[AnonymBruker]

Vi hadde en del av det samme. Var hos fvk, der var fokuset hvordan jeg som mor skulle føle meg trygg når barnet var hos far. Var deretter hos en spesialist innen barnepsykologi som jeg og barber snakket med, han anbefalte kun korte samvær med far. Og at det heller kunne utvides etter at far hadde gått i foreldreveiledning over tid. Det ville ikke far, så da ble det korte samvær. 

Anonymkode: e14ed...176

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Rucula skrev:

Herregud, stakkars barn. Jeg hadde gått til familievernkontoret igjen! Evt gått rettens vei for å få endret samværet

Jeg har snakket med advokat, hun mener jeg må ha mer "kjøtt på benet" før en eventuell rettsak. Misforstå meg rett, advokaten sier at barnet bør ikke ha 50 /50 men redd jeg ikke vinner en eventuell sak uten mer å gå på. Vurderer å prøve uansett, men er redd. Vet ikke hvordan jeg kan få mer kjøtt på benet da barnet ikke ønsker( er redd å fortelle) pga redsel for hva som kan skje om h*n gjør det og hva faren kommer til å si /gjøre. Er veldig vanskelig situvasjon, og tenker hele tiden at dette er grusomt for et barn å ha det slik. 

Anonymkode: a2ba3...846

[Rucula]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har snakket med advokat, hun mener jeg må ha mer "kjøtt på benet" før en eventuell rettsak. Misforstå meg rett, advokaten sier at barnet bør ikke ha 50 /50 men redd jeg ikke vinner en eventuell sak uten mer å gå på. Vurderer å prøve uansett, men er redd. Vet ikke hvordan jeg kan få mer kjøtt på benet da barnet ikke ønsker( er redd å fortelle) pga redsel for hva som kan skje om h*n gjør det og hva faren kommer til å si /gjøre. Er veldig vanskelig situvasjon, og tenker hele tiden at dette er grusomt for et barn å ha det slik. 

Anonymkode: a2ba3...846

Huff....vanskelig situasjon. 

Men har du forsøkt å fortelle barnet dette? At du trenger mer bevis for å gjøre noe med saken? At du trenger at han forteller om dette til noen andre

[Liven_]

Far er kjempeflink med leksene. Sånn er jeg også. Leksene skal gjøres riktig og pent. DET er ikke mobbing!!! 

Det er DU som syr putene under armer på ditt barn. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Liven_ skrev:

Far er kjempeflink med leksene. Sånn er jeg også. Leksene skal gjøres riktig og pent. DET er ikke mobbing!!! 

Det er DU som syr putene under armer på ditt barn. 

Jeg er lærer og hadde jeg visst at foreldre jobbet med lekser på denne måten har jeg innkalt til et møte der jeg hadde fortalt at de på denne måten hemmer barns læring. 

Anonymkode: e14ed...176

[Chablis]

1 time siden, Liven_ skrev:

Far er kjempeflink med leksene. Sånn er jeg også. Leksene skal gjøres riktig og pent. DET er ikke mobbing!!! 

Det er DU som syr putene under armer på ditt barn. 

Jepp, å viske ut barnas lekser gang på gang er en super måte å oppdra barnet på! Da sørger man virkelig for at all motivasjon knuses, og at det knytter seg masse negative følelser rundt lekser. I en alder av 10 år. 

Fantastisk taktikk! 

🙄

(Og jeg er både lærer og mor!) 

[AnonymBruker]

1 time siden, Liven_ skrev:

Far er kjempeflink med leksene. Sånn er jeg også. Leksene skal gjøres riktig og pent. DET er ikke mobbing!!! 

Det er DU som syr putene under armer på ditt barn. 

Metoden ts beskriver far bruker ble avleggs for minst 100 år siden. Lekser skal gjøres skikkelig, men da får far sitte ved siden av barnet mens de gjøres, ikke la barnet gjøre dem alene, for så å viske ut hele leksen gang på gang. Synes du den metoden bidrar til motivasjon og lyst til å lære?

Anonymkode: 313f0...404

[AnonymBruker]

1 time siden, Liven_ skrev:

Det er DU som syr putene under armer på ditt barn. 

Hvordan vet du at ts syr puter under armene på sitt barn, forresten?

Anonymkode: 313f0...404

[AnonymBruker]

Skulle tro vi bodde i samme kommune ettersom du fikk snakke med en like udugelig saksbehandler som meg. Jeg var med alle samvær fra småen var 2-5 år ettersom småen selv sa at han ble redd når faren var så sint,så han ville ikke være der alene. Jeg såg også selv hvor rasende ofte faren var og hadde null tolmodighet med barnet. Jeg måtte ofte overta. Når bv kom inn i bildet fikk de godt inntrykk av far å sa at han skal ha barnet alene annenhver helg for å knytte sterkere bånd til sønnen sin. Var helt sjokkert over at de kunne ta en så elendig avgjørelse! Barnet sa selv til de at pappa er veldig sint å demostrerer med å bli helt rød i fjeset,å sier at ser pappa ut når han er sint.

Anonymkode: aa1f8...ab7

[AnonymBruker]

Det høres ut som kommunen det er snakk om her, starter på en av de siste bokstavene i alfabetet..  Ønsker deg mye lykke til med barnet ditt, Ts  

Anonymkode: d5e10...090

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har snakket med advokat, hun mener jeg må ha mer "kjøtt på benet" før en eventuell rettsak. Misforstå meg rett, advokaten sier at barnet bør ikke ha 50 /50 men redd jeg ikke vinner en eventuell sak uten mer å gå på. Vurderer å prøve uansett, men er redd. Vet ikke hvordan jeg kan få mer kjøtt på benet da barnet ikke ønsker( er redd å fortelle) pga redsel for hva som kan skje om h*n gjør det og hva faren kommer til å si /gjøre. Er veldig vanskelig situvasjon, og tenker hele tiden at dette er grusomt for et barn å ha det slik. 

Anonymkode: a2ba3...846

Jeg kan relatere meg til det du skriver, er i lignende situasjon.

Er helt enig i at du må ha mer kjøtt på beina før du går til rettsak!! Jeg vil anbefale deg at barnet over tid får snakke med helsesøster på skolen, fastlege eller psykolog før du går til sak. Det er veldig vanskelig og nesten umulig å bevise at ting ikke er som det skal i slike saker. Saken kan snu seg mot deg om du ikke har nok bevis. En uttalelse fra feks. Helsesøster vil veie tungt! Dine uttalelser vil desverre bare være ord mot ord. Loggfør alt som blir sagt, dette vil ikke fungere som bevis, men det vil hjelpe deg til å huske konkrete samtaler og dette kan fungere om de støttes opp fra andre parter. Barn skal ikke ha det slik! Og jeg vet alt for alt for godt hvor vondt å frustrerende det er å være mor med slike bekymringer ❤️ 

Anonymkode: 6ee45...d64