Orker ikke mer ste-dritt!

[AnonymBruker]

Oppvokst med stefar og en haug med stemødre. Damer som bare kom og gikk, som om livet mitt var et hotell. Stefar som generelt mislikte barn. Ville bare ha dame (min mor). 

Når man leser her inne, blir man jo ikke videre lystig stemt heller. Ste-rollen får virkelig fram det verste i folk virker det som. 

Jeg legger herved ned ed om å prøve absolutt ALT, absolutt ALT, ALT, ALT!!! før en eventuell beslutning om å gå fra min samboer og barnas far. 

Skulle noe gjøre at vi en dag skiller lag, skal jeg ikke bo med noen partner før barna flytter ut. 

Vil aldri utsette barna mine for ste-dritt! 

Anonymkode: a42e6...498

[AnonymBruker]

Da finner ikke DU deg en mann som ikke takler at du har barn, slik dessverre din far gjorde. Du har jo mye større og bedre dømmekraft enn han allerede.

Jeg er lei for alt du måtte gå gjennom.

Anonymkode: 73f99...ce4

[AnonymBruker]

Det er dessverre altfor mange som setter barn til verden i dag, men som likevel tenker kun på sitt eget voksenliv. "Jeg må jo få være lykkelig jeg også, ikke bare barna...." Er så lei av foreldre som setter barna til side,  så de kan leve i frihet annenhver uke, pule med kjæresten osv osv. For det er det de gjør. De er ikke stormende forelsket i partneren lenger, og ønsker "noe mer".... Skiller Barna får ikke ta kontakt, får nå er det ikke den forelderen som har ansvaret... Hva barna ønsker, er ikke så farlig, de må bare finne seg i at det var slik livet/den trygge familien utviklet seg....

Anonymkode: f00c3...ba8

[Liven_]

Det er ikke ekser til din far sin skyld at det ikke funket, det er din far som  ikke var påpasselig og har introdusert damene sine for deg for tidlig! DE plikter ikke å bli værende dersom det ikke fungerer men din far har forpliktelser overfor deg men valgte å ha masse damer uten å ha testet ut forholdet først. Jeg ser på ditt innlegg som noe som styrker folks oppfatning om at alt med STE er forferdelig.  

Husk det er foreldre som har ansvar overfor barna når de inngår forhold. Ingen av stemødre gikk bare for å være ugreie mot deg akkurat 

[Gjest BearMama]

Du kan ikke bestemme at du til enhver pris blir hos partner om dere er dypt ulykkelig og krangler eller har en iskald atmosfære mellom dere. Barn har absolutt ikke godt av å vokse opp med foreldre som gjør hverandre ulykkelig. De får med seg mer enn du tror.

Det er er hvordan dere som foreldre tar hensyn til hva som er barnets beste ved et brudd. At dere ikke gjør som din far. At en evt ny partner ikke introduserers før en virkelig har blitt kjent og at man ikke flytter sammen før det har gått lang nok tid til at en er trygg på at den nye partneren er klar for forpliktelsene det å bli en steforelder krever.

[AnonymBruker]

Det er så trist! Jeg ser det samme her i vennegjengen, og byen..foreldre som ikke evner å sette barna foran seg selv. Det er så mange barn som sliter i dag, som går rundt med store øyne og ser helt forskremte ut..som skal takle alle omveltningene «nyfamilien» forventer de bare skal godta. 

Jeg tenkte som deg, at jeg aldri ALDRI skulle gå fra barnets far. Slik gikk det ikke. Hadde jeg blitt i det forholdet hadde barnet garantert slitt med store vansker i dag. Men, da jeg ble alene satte jeg opp kriterier for hvordan jeg og barnet skulle ha det. Også i forhold til evnt nytt forhold. Et av kriteriene mine var at jeg aldri vill gå inn i et forhold med en mann som hadde barn fra før..et annet var at barnet aldri skulle møte en evnt partner før jeg visste at denne partneren kom til å forbli i livet vårt. Barnet skulle aldri våkne opp til en fremmed mann ved frokostbordet (herregud, hvem gjør noe sånnt!! Jeg vet dessverre om mange ) Ny partner skulle være innforstått med at her kom barnet først, alltid, og slik må det være. Barnet mitt fikk ikke treffe min nye partner før jeg hadde vært sammen med han i nesten 1 år (da følte vi at vi var trygge nok som par), og partner overnattet ikke hos oss før 6-8 mnd etter dette igjen - når barnet selv spurte om han ikke kunne sove hos oss slik at barnet fikk våkne opp med han. Alt foregikk på barnets premisser, fordi vi visste at barnet gikk gjennom en ekstrem situasjon når jeg gikk fra faren til barnet, og derfor var sårbar. For barnet var jeg alene i flere år etter bruddet, for å «settle» oss to, og ikke påføre barnet ekstra smerte. 

I dag er vi en familie på 5, og bonusfar blir sett på som en pappa (han er der mer for barnet enn biologisk pappa). Til barnets 16 årsdag var at han ute å kjøpte bil til henne feks..han forguder barnet, og barnet forguder han. Og jeg elsker dem begge 😊

Anonymkode: fea0a...791

[AnonymBruker]

Samfunnet er egoistisk ja. Mange driter i foreldrerollen og tenker bare på seg selv. Trist du fikk et så ustabilt liv. Det gjør noe med en. Håper du får det fint videre i livet og ikke gjør det samme mot dine barn. Stabile foreldre er det viktigste.

Anonymkode: 86bf3...2ee

[AnonymBruker]

Trist at du har den erfaringen der Hi.  Jeg kunne ikke hvert mer takknemlig for min kjæreste. Hun er en flott bonusmor for mine to.  Det syns på begge barna at de elsker henne.  Som oftest er mer interessert i å være med henne når de er her. Ofte jeg kommer i siste rekke. Du hadde foreldre som tydeligvis satte deg i siste rekke og er vel heller de du burde ta en alvorsprat med så du får lettet hjertet ditt. 

Anonymkode: 26e9d...489

[Christina82]

Leit å høre du har dårlige erfaringer. Selv har jeg gode, en flott stemor og en flott stefar. Selv vært stemor i 13 år. Håper og tror at min stedatter har sett på meg som en ressurs og trygghet. Jeg har alltid ønsket hennes beste. Aldri behandlet henne dårlig og da vi selv fikk barn så har jeg ikke gjort forskjell. SÅ det finns gode historier også. 

Klem til deg:) 

[AnonymBruker]

12 timer siden, Liven_ skrev:

Det er ikke ekser til din far sin skyld at det ikke funket, det er din far som  ikke var påpasselig og har introdusert damene sine for deg for tidlig! DE plikter ikke å bli værende dersom det ikke fungerer men din far har forpliktelser overfor deg men valgte å ha masse damer uten å ha testet ut forholdet først. Jeg ser på ditt innlegg som noe som styrker folks oppfatning om at alt med STE er forferdelig.  

Husk det er foreldre som har ansvar overfor barna når de inngår forhold. Ingen av stemødre gikk bare for å være ugreie mot deg akkurat 

Ja, bare litt klønete formulert. Det er absolutt min fars skyld, ikke i hovedsak damenes. Selv om et par av dem tydelig brukte meg som et middel for å komme nærmere min far og forsegle forholdet. Alle har et ansvar fir barna som er i ens liv, men foreldrene har hodedabsvaret. 

Ts

Anonymkode: a42e6...498

[AnonymBruker]

Jeg har samme erfaring som deg ts, bare at flere av disse mishandlet meg. Jeg var bare i veien for dem.

Jeg har strenge kriterier for hvem jeg involverer meg med, jeg har ikke orket å være kjæreste med noen jeg ikke kunne se for meg å dele livet med. Tvert jeg tenkte at det var en risiko for at vi ikke ville holde ut har jeg slått opp. Alt dette handler om at jeg ikke vil at mine barn skal sitte igjen med skilte foreldre og steforeldre.

Jeg kan selv gjøre det så riktig jeg bare vil. Introdusere ny partner etter flere år, la de møtes ute før han får komme på besøk, bruke mange år før vi flytter sammen, og tvert det er noe feil skal vedkommende på hue og ræva ut. Men jeg kan ikke styre hva barnets far gjør. Derfor har jeg snakket med samboer om dette før vi får barn, slik at jeg "vet" at om det verste skjer, så vil vi begge det beste for barna.

Det er ikke lett å ha opplevd det vi har opplevd, og det er ikke særlig lett å skulle ta høyde for at det ikke skal skje med våre egne barn.. 

Anonymkode: 04ead...db2

[AnonymBruker]

Dette er dårlige foreldre og har ikke noe med bruddet å gjøre. Ikke sikkert du hadde vært lykkeligere om de hadde holdt sammen.

 

Anonymkode: 5623e...096