abort eller alenemor?

[AnonymBruker]

Så jeg er 18 år gammel og nylig funnet ut at jeg er gravid sammen med "kjæresten" min som er 19 år. Jeg er allerede 9 uker på vei og har ikke så god tid til å bestemme meg.

Typen tar dette veldig tungt, og griner til meg at han ikke vil takle dette. Og om ting mellom meg og han skal funke så må jeg ta abort fordi vi ikke kan starte med et lite barn nå og at det kan vi evt vurdere senere. Vi har vært av og på i 3 år nå, og er utrolig glad i hverandre selvom ting har vært veldig tøft for oss gjennom tider. Han har skuffet meg veldig mye gjennom tider, men jeg er for svak for han. I mellom tidene der vi har hatt pause eller trudd vi skulle gå videre har jeg datet andre gutter, men jeg føler ikke samme kjemi som med dem som jeg har med han. Vi kommer alltid tilbake til hverandre av en eller annen grunn. Jeg har alltid ønsket å starte en liten familie med han, fordi det er han jeg ser en fremtid med. Det at jeg skulle bli gravid nå i alder av 18 år er veldig upassende, så ikke for meg selv med et lite barn før om 10 år. Men nå har det jo skjedd og jeg synes abort blir et veldig vanskelig beslutning. Spesielt når jeg har fått det med en gutt jeg har vært så utrolig glad i så lenge og ønsket en fremtid med. 

Jeg er veldig fortvila over dette, jeg kan ikke på noe måte tvinge han til å bli hos meg og barnet hvis det er det siste han vil. Men jeg skulle så ønske vi kunne løse dette sammen. Men jeg vil ikke ta abort for å risikere å miste både han og barnet. 

Anonymkode: 45e1d...fe3

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt abort, samt kvittet meg med 'kjærsten'.

Et slikt forhold klarer ikke påkjenningen av et barn.

Anonymkode: ab9bc...6eb

[AnonymBruker]

Abort, det er bedre å vente til dere er mer modne, har råd til det og er stabile. 

Anonymkode: 4e787...c51

[AnonymBruker]

Ville ikke tatt abort dersom du har kjærlighet for det i magen...et barn gir så mye til livet. Du må være ærlig med deg selv hvorvidt du kan gi barnet et godt liv, og få det til å være trygg på at det alltid vil være elsket og at du ikke gir det følelsen av at du går glipp av noe pga det.

Han du er sammen med vil vise om han er mann nok for deg dersom du velger barnet. Dessverre tror mange menn at et barn vil begrense dem, tilogmed når de nærmer seg 40-åra. Du kjenner han best og kan vurdere om han vil vokse på det. Samtidig må du gå i deg selv, og vurdere deg selv: kan du være en trygg mor for barnet samtidig som faren går gjennom sine følelser.

Du kan tenke litt på:

Har du støtte fra dine foreldre/ andre nær familie? Det er en veldig stor fordel hvis far ikke stiller opp. I spedbarnstida er det godt med litt avlastning og når barnet begynner i barnehage, må du ha barnevakt for foreldremøter.

 Er det greit å utsette utdanningen din, minst et år mens du er i foreldreperm?

Jeg er også alenemor, og har vokst veldig på det. Men jeg var mye eldre enn deg da jeg fikk barn, og hadde ikke følelsen av å ha noe "ugjort". Det vet jeg ikke om du har. Men en ting jeg kan si, det er at barn gir veldig mye glede. Men du må ha overskudd til det. Og helst ikke en far som lager drama og får barnet til å føle seg uønsket. Det vil skape sår hos barnet. Så tenkt deg godt om. Kontakt Amathea, kanskje de kan hjelpe deg i tankeprosessen.

https://www.amathea.no/

 

Anonymkode: 6a6e9...2cf

[AnonymBruker]

Hadde ikke tatt abort, men kvittet meg med den umodne typen..

Anonymkode: 63cc0...8d1

[AnonymBruker]

Du bør aldri la deg presse til abort! Dersom du tar abort for noen annen en din egen situasjon er det veldig lett å slite psykisk. Selv ble jeg presset til å ta abort av mannen min selv om vi har barn fra før. Slitt veldig med det og med følelsene for mannen min. 

Jeg er ikke motstander av abort men det er kvinnens valg alene !

husk at hvis man får barn tidlig som deg så kan du oppleve å bli både bestemor og oldemor mens du fortsatt er sprek 😊

uansett gjør det som føles rett for deg !

Anonymkode: 4e9f9...bba