Mamma er alltid sur

[AnonymBruker]

Mammaen min er alltid sur, når jeg kommer hjem fra skolen (jente 17 år) er hyggelig spør hvordan dagen har vært blir hun sur, hver dag altså og det virker som hun prøver å finne ting jeg har gjort hun kan pirke på! Og dette er ikke sånn engangs tilfelle dette er hele tiden! Jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt, orker henne ikke til tider og dette gjør meg så sliten jeg må også ofte sitte lenge alene og gråte og ta meg sammen før jeg klarer å være i samme rom som henne

noen erfaringer med sure mødre? Evt om jeg kan gjøre noe

Anonymkode: c3737...3c3

[Chablis]

Du kan spørre henne hvorfor hun er sur. 

[AnonymJente432]

Nei dette hadde jeg ikke tenkt på;) 

 

[Million]

Huff da, dette hørtes jo ikke trivelig ut. Jeg er alltid blid og hilser tenåringen min på en hyggelig måte når han kommer hjem fra skolen. Slår av en prat og sånn.  

Jeg synes du skal spørre moren din; "Helt ærlig mamma, hvorfor er du sur hver eneste dag når jeg kommer hjem? Har jeg gjort deg noe?"

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at du skal ta det personlig selv om du synes det er sårt. Det er nok andre grunner til at hun er sur, det er ikke sikkert hun er sur, men kanskje lei seg/sliten. 

Kanskje du kan spørre henne om det er noe som plager henne siden hun alltid virker sur. Spør om det er noe du kan gjøre for å hjelpe henne til et bedre humør. Si at du blir lei deg når hun er slik mot deg. Kanskje hun ikke er klar over at du legger merke til at hun er sur.

Anonymkode: cc36d...e9a

[Gjest BearMama]

Ta det opp med henne. Si akkurat det du føler. 

Mamma, jeg får inntrykk av at du alltid sr sur på meg og det har gjort meg veldig trist. Jeg sitter ofte og gråter og lurer på hva jeg har gjort som gjør at jeg fortjener en slik behandling.

Endret 7. februar 2019 av BearMama

[AnonymBruker]

Min mor er akkurat lik. Hun har store psykiske problemer pga dårlig oppvekst og traumer som ung voksen (mistet barnet sitt, et annet ble hardt skadd). Vi måtte gå på tå hev rundt henne og hun var ikke som andre mødre. Jeg var ofte redd for at hun skulle være sur. Hun bedrev psykisk vold ved at vi måtte liste oss rundt, og jeg har nok tatt skade av det.

Kanskje du kan snakke med far eller helsesøster om det? Det er ikke normalt og kan gjøre livet ditt hardere enn det trenger. Moren din trenger nok også hjelp.

Anonymkode: a740d...de0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, BearMama skrev:

Ta det opp med henne. Si akkurat det du føler. 

Mamma, jeg får inntrykk av at du alltid sr sur på meg og det har gjort meg veldig trist. Jeg sitter ofte og gråter og lurer på hva jeg har gjort som gjør at jeg fortjener en slik behandling.

BearMama, du svarer alltid hyggelig og reflektert. Flott med slike som deg! Fikk bare lyst til å si det

Anonymkode: b5872...8cf

[morhjertegod]

Nå fikk jeg dårlig samvittighet, for var ganske sur i dag da eldste jenta kom hjem..Men jeg er ikke slik normalt, bare veldig sliten i dag og hatt tre uker med sjukdom i hus. Men poenget mitt er vel at det sikkert ikke har noe med deg å gjøre, kanskje mammen din er veldig sliten, i dårlig form, kanskje er det noe på jobben osv osv. Kanskje hun trenger en hjelpende hånd hjemme, kanskje hun trenger en god klem. Tror ikke mamman din ønsker være slik mot deg, men hun har kanskje ikke mer å gi akkurat nå om dagen. Men kanskje du kan prøve praten med henne om hvordan du føler det når hun er sånn.. Klem.

Endret 7. februar 2019 av morhjertegod

[Honey Dew]

Hun er i overgangsalderen

[Gjest BearMama]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

BearMama, du svarer alltid hyggelig og reflektert. Flott med slike som deg! Fikk bare lyst til å si det

Anonymkode: b5872...8cf

🌸

[AnonymJente432]

5 minutter siden, morhjertegod skrev:

Nå fikk jeg dårlig samvittighet, for var ganske sur i dag da eldste jenta kom hjem..Men jeg er ikke slik normalt, bare veldig sliten i dag og hatt tre uker med sjukdom i hus. Men poenget mitt er vel at det sikkert ikke har noe med deg å gjøre, kanskje mammen din er veldig sliten, i dårlig form, kanskje er det noe på jobben osv osv. Kanskje hun trenger en hjelpende hånd hjemme, kanskje hun trenger en god klem. Tror ikke mamman din ønsker være slik mot deg, men hun har kanskje ikke mer å gi akkurat nå om dagen. Men kanskje du kan prøve praten med henne om hvordan du føler det når hun er sånn.. Klem.

Jeg forstår godt at det kan bli slitsomt til tider, men dette er noe jeg opplever ofte som blir veldig sårt og slitsomt for meg også takk for svar!

[AnonymJente432]

21 minutter siden, Million skrev:

Huff da, dette hørtes jo ikke trivelig ut. Jeg er alltid blid og hilser tenåringen min på en hyggelig måte når han kommer hjem fra skolen. Slår av en prat og sånn.  

Jeg synes du skal spørre moren din; "Helt ærlig mamma, hvorfor er du sur hver eneste dag når jeg kommer hjem? Har jeg gjort deg noe?"

Takk for svar! Jeg får prøve å spørre men når jeg prøver å ta det opp kommer hun bare med ting jeg gjør som er galt også går hun..

[AnonymBruker]

Hei. jeg er ei jente i starten av tyveårene. Jeg har hatt det likt som deg hele min oppvekst. Min mor er sur, min bestemor er også sur og sint. Hele tiden.. Klager, maser, etc. det er til å bli sprø av.. med årene har jeg forstått at det beste er å ha de på avstand. det blir bedre når du flytter ut. Da får du henne på avstand, og hun begynner kanskje sette pris på kontakten dere har ettersom dere ikke sees hver eneste dag. Kanskje hun ikke tenker over hvordan du føler det når hun er slik.. Det kan også være ting hun sliter med som hun igjen lar gå utover deg. Kommer litt an på om dette er noe nytt hun er begynt med eller om hun alltid har vært slik.

Anonymkode: 20522...a90

[Gjest BearMama]

7 minutter siden, AnonymJente432 skrev:

Takk for svar! Jeg får prøve å spørre men når jeg prøver å ta det opp kommer hun bare med ting jeg gjør som er galt også går hun..

Hvor lenge har hun vært sånn?

Endret 7. februar 2019 av BearMama

[AnonymBruker]

Er hun i arbeid? Kanskje hun er deprimert?

Anonymkode: 7c04c...38c

[morhjertegod]

1 minutt siden, AnonymJente432 skrev:

Jeg forstår godt at det kan bli slitsomt til tider, men dette er noe jeg opplever ofte som blir veldig sårt og slitsomt for meg også takk for svar!

Har full forståelse for at dette er tøft og tungt for deg, du skal jo helst slippe ha det slik. Men om dette er ofte, så trenger kanskje moren din hjelp av noe slag. Nå har dere det leit begge to, kanskje du burde få snakket med noe, som igjen kan ha samtale med dere begge to, familievernkontoret, helsesøster, familienshus o.l.

[AnonymJente432]

6 minutter siden, BearMama skrev:

Hvor lenge har hun vær sånn?

Det går opp og ned egentlig men veldig mye i det siste har det blitt veldig ille kanskje siste 6 månedene hun hisser seg opp over sånne ting man ikke trenger å bli sur av

[Hr. Aktiv]

3 timer siden, AnonymJente432 skrev:

Det går opp og ned egentlig men veldig mye i det siste har det blitt veldig ille kanskje siste 6 månedene hun hisser seg opp over sånne ting man ikke trenger å bli sur av

Hva gjør du da?

Gjør du oppgavene dine?

Trekker du deg tilbake når det lukter arbeid slik at mor blir sittende igjen med all jobbingen?

Har du spurt mor hvorfor hun er sur?

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymJente432 skrev:

Takk for svar! Jeg får prøve å spørre men når jeg prøver å ta det opp kommer hun bare med ting jeg gjør som er galt også går hun..

Dette hørtes trist ut.

Men - opplever du at du generelt er i OK humør selv, at du har en greit måte å snakke til henne på, og at du stort sett bidrar hjemme på normalt vis?

Om du gjør det, og hun generelt bare er sint/sur og avvisende så tenker jeg jo at du bør snakke med helsesøster. 

Det høres ikke ut som hun har så god selvinnsikt. Jeg synes du skal ta rådet til Bearmama, formulere deg nøyaktig sånn - og se hvordan hun responderer. Det kan være hun av gammel vane slenger ut noe å pirke på, men du må gjenta da at dette begynner å gå veldig inn på deg.

Jeg forsøkte det selv med min mor som hadde vørt tidligere rusmisbruker, jeg tok opp endel utfordrende kommunikasjon med oss - og hvor vanskelig jeg hadde det som følge av barndommen. Jeg fortalte henne ærlig at jeg var veldig deprimert. Hun hadde så lite selvinnsikt og var fortsatt i en såpass egoistisk modus at hun bare svarte «om det ikke er sant, så er det en ufattelig stygg ting å si til noen» - og la til grunn at jeg løy. Jeg satt jo med en kvalm klump av redsel i halsen når jeg sa det, og var såpass deprimert at lærerne reagerte og prøvde å sette inn hjelpetiltak, jeg så bokstavelig talt ikke farger lengre og var helt nummen. Men hun hadde ikke evnene til å møte dette. 

Så jeg tenker at du må være forberedt på at moren din kan ha tilsvarende vansker uten at dette betyr at det er din feil, men jeg tenker det er lurt å gå henne en sjanse til å tenke over sin egen atferd og hvor mye dette ødelegger mellom dere.

Og så må jo du også stille deg selv noen kontrollspørsmål rundt om det kan være ting du kan bidra positivt med - altså innenfor normalen når man bor sammen. Jeg tenker ikke da på prestasjoner eller at du skal være en annen person, eller vaske huset hver dag. Mer normale hverdagsoppgaver og en OK tone. 

Anonymkode: 0d793...454