AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #1 Skrevet 7. februar 2019 Hei Jeg gruer meg så veldig til den siste fasen i fødselen, rett før du får trykketrang. Med første ble jeg veldig kvalm akkurat da, ba om lystgass og kastet opp (ja jeg vet mange blir kvalme i den fasen, og at det ikke skyldes lystgassen). I tillegg ristet kroppen fordi smertene var så intense, jeg følte kontrollen slapp helt og at riene aldri stoppet. Men frem til den fasen gikk riene greit, og jeg vet det er for sent å få epidural de minuttene dette pågår. Husker du også denne delen av fødselen som et mareritt? Hva kan jeg si til meg selv for å motivere meg igjennom dette? Anonymkode: 311db...a5f
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #2 Skrevet 7. februar 2019 Ja det var et mareritt. Det er 17 år siden og det ble med det barnet. Jeg var gravid etter 3 år, men hverken lege eller jordmor kunne gi meg skriftilig bekreftelse på at jeg skulle få keisersnitt innen uke 12, så jeg tok abort og steriliserte meg. Aldri mer! Har ikke noe råd desverre. Jeg opplevde det samme som deg. Aldri om jeg gjør det igjen! Anonymkode: 1bdeb...709 4 2
Emas Skrevet 7. februar 2019 #3 Skrevet 7. februar 2019 Det har vore verste perioden i mine fødslar også, oppkast og vanvittige smerter, men det er heldigvis fort gjort! Pressinga føltes ut som himmel samenligna med siste opningsriene! 2
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #4 Skrevet 7. februar 2019 Skjønner hva du mener. Jeg skrek etter epidural da (noe jeg var fast bestemt på at jeg aldri skulle ha før fødselen). Sukket lykkelig når jm da sa at det ikke var tid til det. Men jeg klarte å skremme både jordmor og samboer godt en stund da 🙈 Men det du kan be om om ikke vannet er godt, er om de kan ta vannet, det gjorde de på meg akkurat på de værste riene. Og vips så starta trykketrangen. Var noen minutter i himmelen til baby sprengte hele underlivet mitt og smertene var et helvette (haha. Jeg revnet knapt, kun noen små skrubbsår. Men kjentes ut som at alt skulle eksplodere der nede). Også var baby ute. Så mitt tips. Det går oftest fort over, du kan be de ta vannet om det ikke allerede er gått. Eller, du kan be om epidural tidlig i fødselen. Men tenk på det vidunderet som ligger oppå deg etterpå. Ser på mammaen sin. Ååh. Vil ha en til jeg 😍 prøv å fokuser på målstreken 😍 Anonymkode: 43a19...5c0 2
Synne-Marie Skrevet 7. februar 2019 #5 Skrevet 7. februar 2019 Det går over var mitt mantra. Det er jo ikke så lenge det står på, selv om det er jævlig. Jeg syns det hjalp å tenke at nå er du snart i mål. Når du kommer dit, så er det jo nesten bare pressinga igjen før baby er der. 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #6 Skrevet 7. februar 2019 Så godt å lese at flere skjønner akkurat hvor i fødselen jeg tenkte på, når de siste cm skal åpnes Heldigvis varer det ikke så veldig lenge, og når jeg ser på føde-programmer på TV så kjenner jeg igjen den fasen på de fleste fødende. Tid, sted og rom forsvinner, kroppen overtar alt. Det er da du kobler hodet ut, og ikke bryr deg om å dekke deg til eller noe annet, for du har nok med ditt. Anonymkode: 311db...a5f
Vera Skrevet 7. februar 2019 #7 Skrevet 7. februar 2019 Det er definitivt den vondeste fasen, men også i de fleste tilfeller den korteste fasen. Ikke vær redd for å slippe kontrollen din, kroppen din vet utmerket godt hva den skal gjøre - og jobber best om vi ikke jobber mot den. Skrik, brøl, klyp i noe, skift stilling, og puuuuuust..jeg ristet også i hele kroppen, også mange timer etter fødselen var over. Jeg tror det kommer av adrenalin. Helt ufattelig hvor sterke vi er 👏🏻 Jeg merket at fødselen ble lettere, og mindre vond når jeg endelig klarte å stole på at kroppen min ville klare dette. Pusting er alfa omega, og veldig god smertelindring når man får teken på det. 3
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #8 Skrevet 7. februar 2019 11 minutter siden, Synne-Marie skrev: Det går over var mitt mantra. Det er jo ikke så lenge det står på, selv om det er jævlig. Jeg syns det hjalp å tenke at nå er du snart i mål. Når du kommer dit, så er det jo nesten bare pressinga igjen før baby er der. Helt sant, jeg skal si dette til meg selv om og om igjen, håper det hjelper at jeg har født en gang før og vet nå at denne fasen betyr siste sving/oppoverbakke før jeg får begynt å jobbe aktivt med trykking og deretter er det verste over Takk Anonymkode: 311db...a5f
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #9 Skrevet 7. februar 2019 1 minutt siden, Vera skrev: Det er definitivt den vondeste fasen, men også i de fleste tilfeller den korteste fasen. Ikke vær redd for å slippe kontrollen din, kroppen din vet utmerket godt hva den skal gjøre - og jobber best om vi ikke jobber mot den. Skrik, brøl, klyp i noe, skift stilling, og puuuuuust..jeg ristet også i hele kroppen, også mange timer etter fødselen var over. Jeg tror det kommer av adrenalin. Helt ufattelig hvor sterke vi er 👏🏻 Jeg merket at fødselen ble lettere, og mindre vond når jeg endelig klarte å stole på at kroppen min ville klare dette. Pusting er alfa omega, og veldig god smertelindring når man får teken på det. Sånne svar hjelper, både at flere vet hvilken del av fødselen jeg gruer meg til og sånne gode tips Dette med å slippe kontrollen skal jeg ta med meg. Sist visste jeg ikke hva, hvorfor og hvordan, nå vet jeg jo mer hva jeg går til og kan forvente. Sånn ca 😂 Takk TS Anonymkode: 311db...a5f
Blingblingtahei Skrevet 7. februar 2019 #10 Skrevet 7. februar 2019 Jeg kom inn på sykehuset og fikk beskjed om å sitte på gangen å vente. Hadde helt sinnsykt vondt og ble plutselig fryktelig kvalm, sånn jeg skjønte at jeg hadde bra åpning. Ble sjekket etter en god 20 min venting og hadde da 7 cm åpning. Ble da lagt på fødestua og de siste 3 cm var grusomt, lå bare hele tiden å ventet på pressriene. Syntes ikke jeg egentlig merket pressriene like godt denne gangen, tror jeg bare på et tidspunkt fant ut at jeg har 10 cm åpning så nå bare begynner jeg å presse 😅 Det som hjalp meg var lystgass, ikke lystgassen i seg selv for den ble jeg litt ør av, men det å konsentrere seg om å puste i masken det var det eneste som opptok tankene mine der og da. Alt og alle andre ble stengt ute. Og jeg hadde en bøtte ved siden av meg som jordmor av og til holdt opp når jeg følte at jeg måtte kaste opp (gjorde det ikke, men var en trygghet). 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #11 Skrevet 7. februar 2019 Ja det var j#%#% vondt.. husker alt.. var helt grusomt! Og på meg varte d lenge... tok så lang tid før baby var nede i spina så jeg kunne presse. Man må bare komme seg igjennom det er eneste råd. Jeg trodde jeg skulle dø da men jeg overlevde. Anonymkode: 31fa9...2e5 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #12 Skrevet 7. februar 2019 Gjenta "snart ferdig snart ferdig snart ferdig snart ferdig snart ferdig" og gled deg over at du snart er ferdig. Det er den siste fasen. Anonymkode: 8f5d3...0c8 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #13 Skrevet 7. februar 2019 Du tenker kanskje på type 6-9 cm? Fytti H den fasen var virkelig helt apekatt, det var også da (ved 7 cm tror jeg) at jeg tryglet frem ønske om epidural. Den fasen begynte i 13-14tiden før meg, og barnet var ute kl 18. Kan ikke si jeg gleder meg akkurat til en eventuell ny fødsel, men du har jo erfart st du faktisk klarte det! Min innstilling var helt enkelt «dette blir jævlig» Det hjalp på et merkelig vis. Anonymkode: 3e875...d7a 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #14 Skrevet 7. februar 2019 Hadde epidural, synes den fasen var helt fin. Gikk på do, spiste yoghurt og banan. Trykkingen var ikke sånn kjempestemning likevel, så de siste 40 min var allikevel vonde. Men hele resten av fødselen var helt innafor smertemessig! Er klar over at det er bivirkninger og div med epidural, men med rier uten opphold i to timer var jeg ødelagt. De to første timene av fødsel før epidural var klart de verste! Anonymkode: 99bc0...0b5 2
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #15 Skrevet 7. februar 2019 Jeg kom inn på føden uten å ane at jeg var i fødsel. Skulle egentlig sjekke en merkelig, oransje utflod jeg hadde fått. Jordmor oppdaget at jeg hadde 6 cm åpning. Det forklarte ryggsmertene jeg hadde hatt hele den dagen. Fikk ikke lov å gå inn på føderommet selv en gang, og det lå rett over gangen, selv om jeg en halvtime før hadde spasert på egne bein inn på fødeavdelingen. Da jeg ble rullet i fødesengen fra undersøkelsesrommet til føderommet, tenkte jeg "NÅ SKJER DET! Ta deg sammen, bit tenna sammen og JOBB hardere enn du noen gang har gjort før! Utfør jobben med alle krefter du har, og husk at dette er en veldig, veldig kort stund av ditt liv. Det vil snart være over" Anonymkode: 30cad...019 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #16 Skrevet 7. februar 2019 Ja husker det med alle tre. Valgte faktisk bort lystgass med de to siste og da slapp jeg å bli så kvalm. Jeg ble skikkelig kvalm av disse smertene med nr 1 og verre når jeg fikk lystgass. Så mitt råd er å droppe mest mulig smertestillende dersom fødselen ikke er så lang. Første fødselen varte 12 timer og da måtte jeg ha smertestillende. Andre tok 5 timer og tredje tok tre timer. Hadde da ikke bruk for smertestillende. Anonymkode: bf4ac...748 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #17 Skrevet 7. februar 2019 Det at du vet at denne fasen er jævlig kommer til å hjelpe deg, for da kommer det ikke helt bardust på deg. Og når du kommer dit, så må du huske at denne fasen er ofte mye kortere enn åpningsfasen, så nå begynner du å nærme deg målstreken. Du har igjen pressfasen etter dette, og den greier du så lett! For meg hjalp det å tenke at hver ri varer 1-1,5 minutt med litt pause mellom (med mindre du har stormrier). Ja, du har vondt i 1-1,5 min, men tenk så kort 1 minutt er til vanlig! Og husk, riene er din venn, ikke slåss mot dem! Hver ri er ett steg nærmere å møte barnet ditt! Lykke til, dette kommer du til å fikse! Anonymkode: c11db...55a 1
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2019 #18 Skrevet 8. februar 2019 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Du tenker kanskje på type 6-9 cm? Fytti H den fasen var virkelig helt apekatt, det var også da (ved 7 cm tror jeg) at jeg tryglet frem ønske om epidural. Den fasen begynte i 13-14tiden før meg, og barnet var ute kl 18. Kan ikke si jeg gleder meg akkurat til en eventuell ny fødsel, men du har jo erfart st du faktisk klarte det! Min innstilling var helt enkelt «dette blir jævlig» Det hjalp på et merkelig vis. Anonymkode: 3e875...d7a Ja den fasen... 😫 Respekt for deg, du måtte stå i det mye lengre enn meg ser jeg. Hvis den fasen av fødselen tar like lang tid som det tok for deg, så skal jeg spørre etter epidural eller noe. For det var virkelig sterke saker å åpne opp kroppen den siste tiden 😫 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Hadde epidural, synes den fasen var helt fin. Gikk på do, spiste yoghurt og banan. Trykkingen var ikke sånn kjempestemning likevel, så de siste 40 min var allikevel vonde. Men hele resten av fødselen var helt innafor smertemessig! Er klar over at det er bivirkninger og div med epidural, men med rier uten opphold i to timer var jeg ødelagt. De to første timene av fødsel før epidural var klart de verste! Anonymkode: 99bc0...0b5 Jeg vurderer sterkt å be om epidural ved innleggelse, synes det høres veldig bra ut det du skriver her Selv rakk jeg ikke å tenke smertelindring sist, annet enn at lystgassen ble tilbudt rett før trykketrangen kom. 45 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det at du vet at denne fasen er jævlig kommer til å hjelpe deg, for da kommer det ikke helt bardust på deg. Og når du kommer dit, så må du huske at denne fasen er ofte mye kortere enn åpningsfasen, så nå begynner du å nærme deg målstreken. Du har igjen pressfasen etter dette, og den greier du så lett! For meg hjalp det å tenke at hver ri varer 1-1,5 minutt med litt pause mellom (med mindre du har stormrier). Ja, du har vondt i 1-1,5 min, men tenk så kort 1 minutt er til vanlig! Og husk, riene er din venn, ikke slåss mot dem! Hver ri er ett steg nærmere å møte barnet ditt! Lykke til, dette kommer du til å fikse! Anonymkode: c11db...55a Takk for fine råd Jeg hadde rier som du beskriver her fra 2-6cm, plutselig kom riene så tett at de siste cm tok bare 30 minutter eller noe sånt. Grusom fase, men denne tråden beroliget meg 😊 Ikke tenkt på det før, at riene er egentlig bare bra Anonymkode: 311db...a5f
Forever22 Skrevet 8. februar 2019 #19 Skrevet 8. februar 2019 For meg var også den tiden helt grusom. Jeg som deg begynte å kaste opp og riste. 2 timer før dette så hadde jeg faktisk fått epidural etter å ha ligget 25 timer med rier... men husker den intense kvalmen og ristingen... men riene var borte da! Vet ikke hvordan det hadde vært om jeg hadde hatt rier samtidig som den kvalmen osv. For det var jo helt jævlig 🙈 så vil tro det hjelper litt om du får epidural først! Bare ver bestemt på at det er det du vil ha!
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2019 #20 Skrevet 8. februar 2019 Skjønner ikke at folk føder uten epidural jeg 😅 Anonymkode: be7ad...d50 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå