Så følte jeg også meg ensom

[AnonymBruker]

Hadde vel aldri trodd at jeg kom til å kjenne på det å være ensom, eller en som "ingen" bryr seg om. Joda, nå overdriver jeg selvsagt, men akkurat nå kjennes det slik ut. Jeg er den som ofte tar initiativ til venninnetreff med forskjellig innhold på agendaen, som små avbrekk i hverdagen. Jeg synes det er kjekt å samle folk, for jeg har inntrykk av at de ikke ellers er så veldig mye med venninner ellers - slik som meg. Men de siste gangene har det bare blitt trist for min del - har brukt av min tid (og penger, men det betyr ikke så mye) stelt i stand og vartet opp. Enser ikke mye takknemmelighet for dette lengre, og ingen andre tar initiativ. 

 Så er jeg ikke en person som har høyest røst, men lytter heller, og stikker meg ikke så mye frem. Resultatet blir da at de andre skravler i veg, mens jeg sjelden får sagt noe. Sist jeg tok initiativ med noen fikk jeg ikke et lite takk eller heads up en gang...

Har ingen som er nær nok å lufte "private" tanker med.

På jobb legger jeg mye til rette for at andre skal ha det enkelt (ellers faller mye på meg uansett), og blir møtt med surskap om jeg for en gangs skyld våger å være uenig på noe slags måte. Her er også det samme - folk snakker om ditt og datt, og jeg får ikke innpass i samtaler. En jeg jobber mye med snakker meg alltid i mot og avbryter, og begynner å snakke om seg og sitt. Jeg blir så lei...

Ser på meg selv som en helt normal person, men nå vet jeg ikke lengre. Det var godt å få det ut, og har felt noen tårer imens. Takk for at du leste, kjekt om noen har gode råd å komme med. 

Anonymkode: 64c46...60d

[Gjest Mass]

Jeg tenker jo at det er sunt for deg å kjenne på dette. Det høres ut som at det har lagt latent en stund og ikke er en plutselig følelse som stikker frem.

Erkjennelse. Det er bra at du erkjenner dette for deg selv. Da kan du gjøre noe med det. Prosesser, vet du. Start prosessen med å stikke deg litt frem og bli en person som folk også lytter til, og ikke bare snakker til. 

Og slutt å tilfredsstille alle. Det vil bare tappe deg for unødvendig energi og krefter.

[AnonymBruker]

Enda en tråd om ensomhet.

Søker du i forumet er det nok å lese om dette.

Du må heller våkne opp å se hvilket samfunn vi lever i, handler kun om overfladiske verdier; stress, mas, status, pengejag, falskhet etc.

I dag må man være robust alene, klare seg selv. Ikke regne med andre, vi lever tross alt i norge. Vil du ha sosialt liv så bør du se til andre land der ting skjer ute. For eks spania.

Anonymkode: cad1a...476

[AnonymBruker]

Alle løper i hamsterhjulet sitt for å tekkes O' store staten. Staten sier vi må jobbe, skaffe penger og betale alle skatter og avgifter. Derfor vil de ha 7 mnd gamle babyer i bhg slik at staten former dem til a4 livet. Vi skal tjene penger og bruke enda mer penger. Derfor gigantiske huslån og forbrukslån. Vi kan ikke leve på 20 000 mnd i vårt land, pga avgifter i hver en krok. Bompenger bare man kjører 2 km. Tv lisens for eie en tv. Eiendomsskatt for å eie et hus. Skatt på mat, strøm og moms. Vi bor oss ihjel og blir stadig sykere. Så ja derfor er vi ensomme. Vi holder ikke sammen lengre. Vi kjemper alene. Norge er et kaldt og uvennlig samfunn. Tenker bare på forbruk og pusse opp fasader for å vise folk en ikke liker. Vi jobber kun for helger og ferier. Og for å betale regninger staten pøser ut slik at de på tinget får tjene sin millionlønn. Forkastelig samfunn er landet vårt blitt. 

Anonymkode: 102d3...47a

[AnonymBruker]

Hva med å ta en pause fra de late venninnene som aldri tar initativ tilbake? Se om det skjer noe som helst om du streiker? 

Anonymkode: 3e014...2a2

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle løper i hamsterhjulet sitt for å tekkes O' store staten. Staten sier vi må jobbe, skaffe penger og betale alle skatter og avgifter. Derfor vil de ha 7 mnd gamle babyer i bhg slik at staten former dem til a4 livet. Vi skal tjene penger og bruke enda mer penger. Derfor gigantiske huslån og forbrukslån. Vi kan ikke leve på 20 000 mnd i vårt land, pga avgifter i hver en krok. Bompenger bare man kjører 2 km. Tv lisens for eie en tv. Eiendomsskatt for å eie et hus. Skatt på mat, strøm og moms. Vi bor oss ihjel og blir stadig sykere. Så ja derfor er vi ensomme. Vi holder ikke sammen lengre. Vi kjemper alene. Norge er et kaldt og uvennlig samfunn. Tenker bare på forbruk og pusse opp fasader for å vise folk en ikke liker. Vi jobber kun for helger og ferier. Og for å betale regninger staten pøser ut slik at de på tinget får tjene sin millionlønn. Forkastelig samfunn er landet vårt blitt. 

Anonymkode: 102d3...47a

På tide å tenke nytt ja, hvordan skal vi leve bedre. Ut av stresset. Skjønner de som hopper av livet, orker ikke mer. Selvmordsraten vil nok øke med årene.

Se på pogrammet som BBC har: simple life. Her ser du de som var på hamsterhjulet med høye stillinger i noen tilfeller. Orka ikke mere av det falske livet. Ga opp, startet å leve enkelt. Er nok der lykken ligger, enkelhet.

Anonymkode: cad1a...476

[Tatja]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enda en tråd om ensomhet.

Søker du i forumet er det nok å lese om dette.

Du må heller våkne opp å se hvilket samfunn vi lever i, handler kun om overfladiske verdier; stress, mas, status, pengejag, falskhet etc.

I dag må man være robust alene, klare seg selv. Ikke regne med andre, vi lever tross alt i norge. Vil du ha sosialt liv så bør du se til andre land der ting skjer ute. For eks spania.

Anonymkode: cad1a...476

Jepp. Det er sånn. Og egoismen øker.

Heldige er de som har nær familie som bryr seg. Det er gull. For uten, er man ingenting. 

[AnonymBruker]

 Vær ærlig med vennene dine. Send dem en e-post eller et brev der du skriver nettopp dette. Om de virkelig er vennene dine vil de bli flinkere til selv å ta initiativ, eller i det minste til å takke deg for din innsats. Hvis ikke, er det på tide å finne nye venner. 

Hvis de private tankene du ønsker å lufte er veldig heavy greier synes jeg ikke du bør forvente at hverken venner eller kolleger skal ta seg tid til å hjelpe deg. Snakk heller med en psykolog eller en psykiatrisk sykepleier  

 

Anonymkode: ee718...5d3

[AnonymBruker]

Takk til alle som har svart, gode tanker, synes jeg, men også litt skremmende, selv om det er mye sant. 

Jeg tror ikke de er late, men de har nok med seg og sitt, og vil bare gripe anledningen til å skravle når de har den. 

Det er ikke så private tanker at jeg må gå til psykolog, men det er vel vanlig å snakke litt om kjæresteproblemer, situasjoner på jobb etc. for å få litt nytt perspektiv på ting, men det var kanskje før det 😜

Anonymkode: 64c46...60d

[AnonymBruker]

23 timer siden, Mass skrev:

Jeg tenker jo at det er sunt for deg å kjenne på dette. Det høres ut som at det har lagt latent en stund og ikke er en plutselig følelse som stikker frem.

Erkjennelse. Det er bra at du erkjenner dette for deg selv. Da kan du gjøre noe med det. Prosesser, vet du. Start prosessen med å stikke deg litt frem og bli en person som folk også lytter til, og ikke bare snakker til. 

Og slutt å tilfredsstille alle. Det vil bare tappe deg for unødvendig energi og krefter.

Du kommer jo bare med et resultat "stikk deg frem og bli en person folk lytter til". Du sier ingenting om hvordan. Jeg er også en person som forsøker å si noe, men hvor jeg merker at folk ikke gidder høre meg snakke ferdig setninga en gang før de avbryter eller går(!) sin vei. Det gir ikke akkurat selvtillit til å stikke seg enda mer fram.

Anonymkode: ada87...175

[AnonymBruker]

Skjønner veldig godt hva du mener. Er selv mye frustrert i hverdagen fordi jeg opplever at folk ikke hører på meg når jeg prater. Både på jobb og samboer. Jeg kan fortelle de en ting, men de hører ikke etter og genierklærer etterpå en brautende mann som sier det samme. Tror det er fordi jeg er en jente som ser uskyldig ut, jeg lytter og er høflig. Mange har glemt hvordan det er å være høflig, eller kanskje de aldri lærte det. Jeg har en venninne som avbryter veldig mye, og ofte «tar over et tema» bare for å fortelle alt hun har på hjertet om dette. Ofte er det helt uviktig i tillegg. Klarte ikke å holde meg en gang når jeg pratet om et litt sårt tema, hvor hun avbrøt meg for tusende gang og jeg sint svarte: kan jeg få prate ferdig eller?!?! Hun ble litt paff over den passiv aggressive tonen 🙈 Men det har ikke bedret seg i etterkant, og selvom jeg hadde forklart det til henne så tror jeg ikke hun hadde forandret seg så mye. Så jeg tar ofte pauser fra jentegjengen, slik at jeg kan komme med god energi istedet for en passiv aggressiv en. Tenker at mennesker er ulike, noen er introverte andre er ekstroverte. Noen fører monologer. Andre er interesserte i andre (slik som sikkert du er). Finn stoltheten i å være slik som deg. 

 

Anonymkode: c22f6...b8b

[AnonymBruker]

En psykolog fortalte en gang om hans inntrykk av klubber. Han så på det som klageklubber, det viktigste var å ha de verste problemene! 😛 Men det er viktig å ha noen få nære man kan klage litt til når det er litt trått, men det behøver ikke å være på klubb når det er vanskelig å slippe til.  Kanskje du kan treffe noen av dem alene, for å få litt bedre tid til gode samtaler? 

Anonymkode: c22f6...b8b

[Gjest Mass]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer jo bare med et resultat "stikk deg frem og bli en person folk lytter til". Du sier ingenting om hvordan. Jeg er også en person som forsøker å si noe, men hvor jeg merker at folk ikke gidder høre meg snakke ferdig setninga en gang før de avbryter eller går(!) sin vei. Det gir ikke akkurat selvtillit til å stikke seg enda mer fram.

Anonymkode: ada87...175

Jeg kan jo ikke fortelle hvordan man skal gjøre det, og jeg har altfor lite informasjon til å sette det hele i sammenheng for å kunne gi råd. Det er deres helt egen individuelle og stegvise prosess som tar den tiden det tar.

Noen stikkord er vel kanskje refleksjon, erkjennelse, bli bevisst på magefølelsen og tanker som går igjen, gå ut av komfortsonen, mot, eksponering, finn mønstre og blokkeringer, bryt dem opp, osv... 

[AnonymBruker]

Ta plass. Hvordan ? Slutt å nikke og smile og lytte når du ikke er interessert. Tørr å være avvisende. Om noen avbryter, vent til de stanser for å puste og fortsett der du ble avbrutt. Så føler en ikke en alltid har gitt mye mer enn en får. Mange skravler om seg selv på inn og utpust om de får rom. Og legger ikke merke til de gjør det, og dermed krymper og sliter ut den som lytter. Da lar du de krympe deg. Antagelig fordi du tror du vil bli likt av å være snill og lytte. Isteden blir du utvisket og lei. 

Vær hyggelig og morsom og gi kompliment, spør spørsmål. Folk elsker det. Men ikke gi folk all plass. En lærer opp folk til hvordan de behandler en.  Fortell om deg og ditt og så får en håpe folk du har rundt deg etterhvert blir vant til ny-deg som prater mer. 

Ikke vent på at venninne skal ta iniativtakerne når de er vant til at du gjør det. De vet ikke at du nå har nådd en grense og trenger forandring. Spør om noen kunne tenke seg ha det hos seg neste gang. Be om det du vil ha. « hei. Vet vi pleier møtes hos meg men trenger litt forandring.. noen som vi på kafé/restaurant/ invitere ?»

en trenger i grunn bare en god venn og så noen ok bekjente. Heldig er den som får være venn med noen. Jeg håper du finner en å satse på.

Hm tankesprang: det tar tid det der.. å bli nære venner. Så her pleies mye bekjentskap og så gror det eller det visner vekk.

 

 

 

Anonymkode: 297da...7d4

[AnonymBruker]

På 7.2.2019 den 8.49, AnonymBruker skrev:

Enda en tråd om ensomhet.

Søker du i forumet er det nok å lese om dette.

Du må heller våkne opp å se hvilket samfunn vi lever i, handler kun om overfladiske verdier; stress, mas, status, pengejag, falskhet etc.

I dag må man være robust alene, klare seg selv. Ikke regne med andre, vi lever tross alt i norge. Vil du ha sosialt liv så bør du se til andre land der ting skjer ute. For eks spania.

Anonymkode: cad1a...476

Du tror ingen i Norge har ekte vennskap, ekte kjærlighet? Sært.

Anonymkode: 0a671...a07

[AnonymBruker]

På 7.2.2019 den 8.57, AnonymBruker skrev:

Alle løper i hamsterhjulet sitt for å tekkes O' store staten. Staten sier vi må jobbe, skaffe penger og betale alle skatter og avgifter. Derfor vil de ha 7 mnd gamle babyer i bhg slik at staten former dem til a4 livet. Vi skal tjene penger og bruke enda mer penger. Derfor gigantiske huslån og forbrukslån. Vi kan ikke leve på 20 000 mnd i vårt land, pga avgifter i hver en krok. Bompenger bare man kjører 2 km. Tv lisens for eie en tv. Eiendomsskatt for å eie et hus. Skatt på mat, strøm og moms. Vi bor oss ihjel og blir stadig sykere. Så ja derfor er vi ensomme. Vi holder ikke sammen lengre. Vi kjemper alene. Norge er et kaldt og uvennlig samfunn. Tenker bare på forbruk og pusse opp fasader for å vise folk en ikke liker. Vi jobber kun for helger og ferier. Og for å betale regninger staten pøser ut slik at de på tinget får tjene sin millionlønn. Forkastelig samfunn er landet vårt blitt. 

Anonymkode: 102d3...47a

Du skjønner at staten bare administrerer alt vi spleiser på i Norge, eller? Vi spleiser på veier, gatelys, sykehus, fastleger, barnehager, skoler, foreldreperm, alderspensjon, uføretrygd, sykepenger, fri presse, idrettshaller, og mye mer. Er du lavtlønnet og blir ufør, får du gjerne mye mer tilbake fra denne store dugnaden enn det du betalte inn. Og det unner vi hverandre her i landet! Vi vil hjelpe hverandre så samfunnet som helhet blir godt, ikke sitte og puge på hver vår pengesekk og drite i de andre. 

Anonymkode: 0a671...a07

[AnonymBruker]

På 7.2.2019 den 22.22, AnonymBruker skrev:

(...) hvor hun avbrøt meg for tusende gang og jeg sint svarte: kan jeg få prate ferdig eller?!?! Hun ble litt paff over den passiv aggressive tonen

 

Anonymkode: c22f6...b8b

Jeg synes ikke det var passivt aggressivt. Jeg synes heller det viser at du tar ansvar for deg selv. Men heller enn å få slike utbrudd, snakk ordentlig med henne neste gang dere treffes og si i fra på en tydelig, men OK måte at du synes hun prater så mye at du ikke slipper til. 

Anonymkode: ee718...5d3