Jeg gruer meg

[AnonymBruker]

Hva om jeg ikke blir en god mor?

Når jeg hører eller ser andre barn som skriker eller er frekke, så raser deg inni meg og jeg føler jeg blir koko. Hva om det blir sånn med min egen datter eller sønn?!

Jeg er omsorgsfull og snill, men det skremmer meg hvor lite tålmodighet jeg har. Jeg ville aldri, aldri være voldelig mot noe eller noen, er veggis og ville ikke skadet en flue en gang, men denne tålmodigheten. Jeg må jo ha tålmodighet som mor?

Hadde selv en sint mor som var sur og gretten hele dagen. Er veldig redd for at jeg selv skal bli sånn 😢

 

Anonymkode: b8019...f35

[AnonymBruker]

Hva med å ta et COS-P kurs allerede før du får barn? Men det er kanskje ikke mulig i Norge, kun i USA vil jeg tro. 

Anonymkode: b0712...184

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta et COS-P kurs allerede før du får barn? Men det er kanskje ikke mulig i Norge, kun i USA vil jeg tro. 

Anonymkode: b0712...184

Ts kan jo høre med helsestasjon allerede nå og iallfall komme igang tidlig. Om det er aktuelt. 

Anonymkode: bab27...e23

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke andre barn. 

Men jeg liker mine egne. Heldigvis trenger man ikke elske barn for å være en god mor  

Anonymkode: 559e4...c6f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tolmodighet til noe eller noen. Er mine barn involvert så sitter jeg der bare og er verdens mest tolmodige mamma noensinne. Jeg bruker heller 20 min på å se minste ta på skoa feil vei X antall ganger, enn å sitte der å stresse. Ønsker jo å la barnet få litt mestringsfølelse. 

Er jeg alene med noen andre og de skal knyte skolissene i uendelig lang tid så går jeg...  mannen min er stikk motsatt, han er så tolmodig med absolutt alt annet, barna derimot ser jeg at han ikke er like tolmodig med. Men det er helt greit så lenge han balanserer det. (Langt ifra voldelig osv, snakker om dagligdagse ting)

med andre ord du vil mest sannsynlig gjøre alt du klarer for at barna dine forblir glade og lykkelige barn. Selvom tolmodighet ikke er din sterkeste side så vil kjærligheten du har for barna overvinne den. 

Anonymkode: d5e87...71e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta et COS-P kurs allerede før du får barn? Men det er kanskje ikke mulig i Norge, kun i USA vil jeg tro. 

Anonymkode: b0712...184

Man kan ta det privat, og da selvsagt betale for der selv. Fikk akkurat opp reklame på fb om et kurs på turné, skulle innom ti byer tror jeg. 

Anonymkode: b0727...044

[Gjest BearMama]

Jeg har en 3 åring og blir like irritert av uoppdragne og bortskjemte barn selv om jeg selv har unge.

Jeg er utålmodig og har et temperament, men det et stor forskjell på å være det mot voksne kontra barn. For meg har ingen av de overnevnte egenskapene vært et problem og det visste jeg før jeg fikk unge. 

Jeg forventer mer av eldre barn og voksne og dermed vil de kjenne mer på de følelsene av at jeg ikke aksepterer bullshit. 

Et lite barn blir jeg aldri irritert på. Sliten? Vil rive meg i håret og hoppe ut vinduet iblandt? Jepp!

Men aldri sinna. Med sønnen min har jeg en tålmodighet uten like. Han er et lite nytt menneske og jeg er den som må veilede han og viser han hvordan verden og spillereglene fungerer. Han kommer jo ikke ut ferdig utlært. 

Jeg hadde et veldig klart bilde av hva slags mor jeg ville være. Kort, konsist og konsekvent. Positiv forsterkning. Though love der det trengs. Masse kjærlighet, humor, tulling og kos. Oppdra han med respekt og kjærlighet, lytte og se hans behov. Ikke glemme at selv om han er et barn så er han ikke dum.

Jeg tror mange foreldre glemmer hvor mye de selv fikk med seg, husker og hvordan det var å bli snakket over hodet på som om de ikke var tilstede når de selv var små. Som om vi ikke fikk med oss voksenproblemene bare fordi vi var små. Jeg husker episoder fra jeg var 3 år. Alt som skjer og hvordan vi blir møtt som som barn er med på å forme hvordan vi utvikler oss. Både selvtillit, selvbilde, emsojonelt, hvordan vi behandler andre osv. 

I dag er han er han en utrolig glad og blid gutt som sjeldent er trass. Mye fordi han vet at han ikke kommer noen vei med det og ikke får oppmerksomhet når han trasser. Han har mitt temperament og stahet, men ved å bruke metoden min som er å være streng, bestemt, men kjærlig og villig til å inngå kompromiss, så har han lært seg og regulere følelsene sine og ender sjeldent opp med å være frustrert mer enn minutter om gangen før han går videre med andre ting. 

Men irriterer meg allikevel over barn der jeg ser foreldrene ikke gjør noe for å stoppe uønsket atferd der en unge f.eks går og plukker oppi smågodt, hyler seg til en sjokolade på butikken, løper rundt og skriker og bråker uten at foreldrene griper inn....Egentlig blir jeg vel egentlig mer irritert på foreldrene 🤔 Og mange ting som jeg reagerte på før reagerer jeg ikke lenger på i det hele tatt fordi jeg kjenner igjen situasjoner der barn får trassanfall og meltdowns. At det er sånt som skjer og så må man gjøre det beste ut av situasjonen. 

Kort oppsummert. Man er mye mer tålmodig med egne barn 😬

 

 

Endret 8. februar 2019 av BearMama

[AnonymBruker]

Hei dere 😊

Alt jeg kan si er: tusen takk 💐

Jeg var så utrolig redd for at jeg var unormal og rar som hadde denne frykten og disse tankene! Jeg har virkelig følt meg som et slemt menneske.

Som dere sier vil det nok bli annerledes med eget barn kontra andre sine, og jeg må si meg enig med sistnevnte i at det er jo ofte foreldrene jeg faktisk blir irritert på.

Jeg sammenligner ikke hesten min med et barn, men det ville jo aldri falt meg inn å være utålmodig eller sint på hesten min 😅 Jeg er tålmodig og snill med han.Det må jo i hvertfall være et litt bra tegn 😂 

Kurs som ble nevnt skal jeg også sjekke opp i 🙏

Takk for at dere hjalp en bekymret og soon to be mamma

Anonymkode: b8019...f35

[IselinTM]

På 6.2.2019 den 20.36, AnonymBruker skrev:

Hva om jeg ikke blir en god mor?

Når jeg hører eller ser andre barn som skriker eller er frekke, så raser deg inni meg og jeg føler jeg blir koko. Hva om det blir sånn med min egen datter eller sønn?!

Jeg er omsorgsfull og snill, men det skremmer meg hvor lite tålmodighet jeg har. Jeg ville aldri, aldri være voldelig mot noe eller noen, er veggis og ville ikke skadet en flue en gang, men denne tålmodigheten. Jeg må jo ha tålmodighet som mor?

Hadde selv en sint mor som var sur og gretten hele dagen. Er veldig redd for at jeg selv skal bli sånn 😢

 

Anonymkode: b8019...f35

Må du på død og liv skaffe deg barn da? Fullt mulig å la være!

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn, selv om jeg tolererer de litt bedre etter jeg fikk barn selv. Jeg ELSKER ungen min over alt i hele verden, og kan seriøst telle på en hånd antall ganger jeg har vært sint på ungen. ❤️

Kan virkelig anbefale favorittboka mi da. Den har gitt meg de beste verktøyene i mitt samspill med barnet, og er nok mye av grunnen til at det veldig skjeldent er konflikter hos oss:

https://www.adlibris.com/no/bok/peaceful-parent-happy-kids-how-to-stop-yelling-and-start-connecting-9780399160288

Den ligger som lydbok på Storytel også.

Anonymkode: d6f3f...2f1