Trenger råd...stebarn

[Gjest Anonymous]

Min samboer og jeg har vært sammen i 8 år. Han har en sønn som nå er 13, mens jeg har en datter fra tidligere som snart er 18. Alså ble vi sammen når barna var stesønnen var 5 og min datter 10.

Det har alltid vært en utfordring å forholde seg til stesønnen. Han er hos oss annenhver helg og i ferier. Han er enebarn på morssiden i familien og blir dullet med av alle kunstens regler på den siden av familien. Det kan være alt fra at han tror han er verdens navle og veldig lite flink til å ta hensyn til andre, til at han prøver å manipulere oss voksne. F.eks sier han som regel at han er allergisk når han har mat på tallerken som han ikke vil spise. Eller at kjøttet ikke var mørt nok og at han av den grunn ikke spiser det. Han har f.eks ennå ikke vært vant til å skrelle sine egne poteter.

Han er mye borte fra skolen da han får lov til det av sin mor hvis han sier han har litt vondt et sted (hans mor er ufør og av den grunn er hun stort sett hjemme).

Helger går greit da det er snakk om to dager og vi klarer å innordne oss hverandre den tiden. problemet oppståt spesiellt å ferier der vi skal være sammen mange dager. Mange eksempler på det der vi har vært "utslitte" hele familien pga at det har vært episoder med stesønnen hele veien pga at ahn ikke klarer å innordne seg normal folkeskikk.

Nå senest i påsken. Som jeg faktisk sliter med ennå og ikke vet hvordan jeg skal takle/få ut av kroppen.

Min samboer og svoger var ute og hadlet mens vi andre skulle gjøre oss klare imens for en skitur. Da stesønnen ofte er veldig treg og lite selvstendig ba jeg han begynne å kle på seg og gjøre seg klar for turen. Men neida det skulle han ikke fordi han hadde så vondt i foten. Jeg visste at dette bare var tull og gjentok hva han skulle gjøre flere ganger. Han ringer da moren sin for å klage til henne og fortelle. Og han gav meg beskjed om at han ikke aktet å gjøre slik jeg sa før han hadde snakket med henne. Min samboer kom hjem, snakket med sin eks på tlf. Det ble smurt på noe salve på foten som han hadde fått med fra sin mor og han fikk beskjed fra sin far om å kle på seg og gjøre seg klar. Med til historien hører også med at han var det som gikk fortest å ski, samt at han stod slalåm neste dag så vondt i foten hadde han ikke.

jeg var faktisk rasende på gutten og vårt forhold har ennå ikke normalisert seg etter dette. Min samboer ba han be om unnskyldning for sin oppførsel noe han ikke har gjort. Samtidig unnskylder han sin sønn da han mener at han har vanskelig for å forholde seg til oss da han er så bortskjemt hjemme. Dette sa han også til sin sønn i en med "innpakket" versjon noen dager etter episoden.

Jeg synes den unnskyldningen ikke holder da han tross alt har vært en del av familien i 8 år. Han blir behandlet på samme måte som min datter blir i forhold til barneoppdragelse og han er jo ikke et lite barn lenger på 5 år som ikke kan stå til ansvar for sine handlinger.

Har dere noen råd? Jeg vil jo gjerne ha et godt forhold til han,men samtidig kan vi ikke behandle han annerledes enn datteren i huset.

:-(

[Gjest Anonymous]

hvis samboeren din ser hvor bortskjemt gutten er, så hvorfor har han ikke tatt en alvorlig prat med sønnen sin?

jeg syns samboeren din burde tatt seg en prat med mora om oppdragelse av deres felles sønn. kan godt være at hun også sliter med sin bortskjemte sønn uten at dere vet det.

uansett så hvorfor tar dere ikke en prat med gutten om hvordan reglene fungerer i hjemmet deres og at dere ikke vil gjøre forskjell på han eller din datter. og ikke la han slippe unna med sine bortskjemtheter. hvis moren hans ikke liker at dere ikke følger hennes "regler" så får heller det være.

bare sett grenser for ham som du gjør med din jente, og om han ringer moren sin så ikke la henne bestemme, for det er ditt hus. spiser han ikke maten du lager så lar du han vente til neste måltid og ikke la ham få noe annet så spiser han nok det du lager til ham.

jeg syns ikke at du skal dulle med ham for å få hans vennskap, da gjør du ham en bjørnetjeneste

vær rettferdig og fortell hvilke regler dere har og at det får konsekvenser hvis han unngår reglene. men det viktigste når det gjelder regler og konsekvenser, det er å virkelig utføre det du har sagt du skal gjøre, eller vet ongen at det er tomme trusler.

[Gjest Anonymous]

Barn klarer fint å forholde seg til to sett regler, ett hos mamma og ett hos pappa. Det virker som om pappaen ikke har noe tæl i seg til å sette grenser, og det er synd for deg fordi dere trenger å være konsekvente på det.

Jeg har ikke barn selv men har hatt stebarn. De hadde veldig forskjellige regler hos mamma og pappa, men så lenge de visste hva som var husets regler, innordnet de seg.

Synd at pappaen ikke ser alvoret i å oppfostre en ufordragelig unge. Gutten kommer til å få seg en alvorlig knekk når han møter arbeidslivets normalkrav til innsats og samarbeidsevner.

Det har vært debatt om "curling-foreldre" i 2005, jeg er sikker på at du kan søke fram artikler på nettet som pappaen kan lese.

Så får jeg ønske lykke til, det er ikke en grei situasjon for deg.

[Varja]

Han har f.eks ennå ikke vært vant til å skrelle sine egne poteter.

Mannen min lærte aldri å skrelle potetene sine hjemme. Svigermoren min skrelte dem alltid for hele familien og gjør det fortsatt hvis vi er på besøk der, men jeg skreller ikke potetene hans fordet (med mindre jeg skreller dem før de skal kokes, men som regel koker vi dem uskrelte). Så nå spiser han dem faktisk som regel med skallet på!

Når det er sagt, så synes jeg en gutt på 13 år bør få lov til å bestemme om han vil spise det dere har til middag eller ikke. Jeg er ikke for å presse noen til å spise noe de ikke liker uansett alder. Vil han ikke ha biff eller grønnsaker eller hva det nå er du har laget i stand så kan han vel bare la vær? Bare pass på å dekke på til ham og la ham sitte en stund ved bordet sammen med dere selvom han ikke vil ha mat selvfølgelig. Hvis det bare er noen få konkrete ting han ikke liker (for eksempel ikke fiskekaker eller biff) og som dere vet om på forhånd så synes jeg kanskje dere kan ha noe annet akkurat de dagene han er der eller sørge for at han får noe annet isteden.

[Gjest Anonymous]

Leste en morsom snutt i en avis for noen år siden. Den gikk på at barn skulle få skrive en liste med fem ting de absolutt ikke likte, og så skulle de få slippe å spise de tingene om det ble servert. Poenget var at da måtte de samtidig spise/smake på annen mat som ikke sto der.

Et av barna skrev opp fire ting men lot den siste stå åpen "i tilfelle han oppdaget at noe smakte vondt, så ville han ikke ha brukt opp alle fem"

Litt på spissen kanskje, men en liten ide?