AnonymBruker Skrevet 6. februar 2019 #1 Skrevet 6. februar 2019 Jeg er en singel og arbeidsledig (student) kvinne i tidlig 20-årene som ikke greier å slutte å tenke at jeg har så vanvittig lyst på en baby å ta vare på. Dagdrømmer om å dekorere barnerom, holde babyen, gå tur med barnevogn osv. HVER DAG. Og jeg VET så innmari godt at hei - jeg har jo ikke noen annen god grunn til å få barn enn at jeg vil. Ikke har jeg kjæreste, ikke har jeg blitt ferdig med utdanningen og ikke har jeg masse penger heller. Men jeg greier ikke å legge fra meg ønsket, selv om jeg vet at det ikke er lurt. Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til i denne tråden, kan noen mødre her være så snille å skremme meg vekk fra tanken før jeg blir gravid med en random på byen? Er det noen som synes det er tøft, vanskelig, trasig.. fortell meg! Jeg er helt obsessed! Anonymkode: 9b434...764
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2019 #2 Skrevet 6. februar 2019 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er en singel og arbeidsledig (student) kvinne i tidlig 20-årene som ikke greier å slutte å tenke at jeg har så vanvittig lyst på en baby å ta vare på. Dagdrømmer om å dekorere barnerom, holde babyen, gå tur med barnevogn osv. HVER DAG. Og jeg VET så innmari godt at hei - jeg har jo ikke noen annen god grunn til å få barn enn at jeg vil. Ikke har jeg kjæreste, ikke har jeg blitt ferdig med utdanningen og ikke har jeg masse penger heller. Men jeg greier ikke å legge fra meg ønsket, selv om jeg vet at det ikke er lurt. Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til i denne tråden, kan noen mødre her være så snille å skremme meg vekk fra tanken før jeg blir gravid med en random på byen? Er det noen som synes det er tøft, vanskelig, trasig.. fortell meg! Jeg er helt obsessed! Anonymkode: 9b434...764 Du lever på en rosenrød sky, babylivet er helt annerledes enn du forestiller deg. Skaff deg en reborndukke av den typen med datainnebygd som gråter og må mates og skiftes på. Hvor din behandling av dukken blir registrert. Så kan vi snakkes om en uke. Anonymkode: 713d9...4c3 8
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2019 #3 Skrevet 6. februar 2019 Å ha baby er ikke slik det fremstilles på blogger og instagram, med pastellfarger, smilende baby og en mor som stråler med fresh sminke og hår som har tatt 2 timer å fikse. Det er hardt arbeid! Mye gråting, gulping, amming time ut og time inn, bekymringer, lite søvn osv. Livet blir snudd på hodet. Det å være alene om det gjør det enda tyngre for da får du ingen avlastning. Og det er svindyrt med baby! Jeg og var ganske babysyk tidlig i 20årene. Men så fikk søsteren min barn og jeg tenkte at jeg verdsatte friheten min litt for høy 😅 så jeg fullførte studiene, fikk meg en flott jobb, kjøpte leilighet med kjæresten, reiste en del, festet med venner osv. Og pengene jeg eendelig hadde etter årevis som student kunne jeg være skikkelig egoistisk med. Kjøpte meg klær, drog ut på restaurant, spa osv. Herregud så deilig! Du er fortsatt ung, og har maaaange år foran deg. Nyt å være ung og singel. Nyt studietiden. Finn deg en flott kjæreste. Så kan barn komme når dere begge er klare Anonymkode: 031e6...ec6 4
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2019 #4 Skrevet 6. februar 2019 Det blir nok ikke sånn som du tror. Du må opp kanskje flere ganger om natten, det koster penger, du føle deg utslitt, du må nedprioritere venner osv. Kjenner du noen som har barn? Kan du passe de en dag eller to? Så ser du fort hvordan det er. Anonymkode: a6a98...325 1
Gjest Kritt Skrevet 6. februar 2019 #5 Skrevet 6. februar 2019 Skaff deg en dukke og bli voksen først.
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2019 #6 Skrevet 6. februar 2019 Jeg er glad for at mine venner har fått barn allerede, så jeg er litt mer forberedt på hva jeg går til. Jeg har valgt å vente til jeg er over 30. Vi snakker MYE problemer med amming, magevondt, utslett, gråting, ekstrem søvnmangel, barn som ikke vil sove, stramme tungebånd, andre medfødte sykdommer, barn som er klistret til mor det første halvåret og samliv som går ad undas. Noen av dem var/er studenter, og logistikken går ikke opp. Og de er to om det! Det blir lite trening, lite eksamenslesing, null sosial omgang, veldig lite søvn, mindre oppmøte i forelesninger, dårligere karakterer (ofte), dårlig råd osv. Du kan glemme bedpres, glemme dating og i hvert fall glemme å kjøpe deg bolig som nyutdannet. Barn gjør at man automatisk får en mill mindre i lån. Du kan derimot glede deg til sure gruppemedlemmer som er lei av at du er hjemme med sykt barn, svært lite hjelp og støtte, og et mye smalere utvalg av menn (som sjeldent vil ha en unge på kjøpet i din alder). Sånn. Vet ikke om det hjalp? Anonymkode: d33ae...e2c 2
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2019 #7 Skrevet 7. februar 2019 Jeg har et småbarn som BOR oppå meg. Hun er snart 2 år. Mammadalt deluxe. Vært sånn siden fødselen... er veldig kos med barn, men herregud så mye jobb. Jeg er utslitt 24/7. Til tross for at vi bare har 1 unge og er to voksne foreldre med stabile rammer. Anonymkode: c841d...314
timbar Skrevet 23. februar 2019 #8 Skrevet 23. februar 2019 Lett og forstå drømmen din men du hadde nok blitt skuffer ja. Masse arbeid og frustrasjon med å ha barn, men også masse glede, men herregud du er jo bare i starten av 20 årene og har massevis av tid å skaffe barn. Godt råd til deg, har du en venninne som har barn, tilby deg og være barnevakt, tror sikkert drømmene får en annen lyd.
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2019 #9 Skrevet 23. februar 2019 Kjenner meg igjen her. For ca 2 år siden var jeg skikkelig verpesyk. Jeg er ikke klar for en baby, jeg er singel, da hadde jeg ikke jobb, ikke eget sted å bo, og jeg har aldri noen sinne vært en baby person, men gud om jeg ønsket en baby. Det gikk over, heldigsvis! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med en baby, og kan ikke begi meg ut på det alene. Var på besøk hos en venninne, en baby krypende på gulvet. Jeg rakte frem hånden for å la h*n lukte på den som om h*n var en katt 😂😂😂😂 katter kan jeg, babyer kan jeg definetivt ikke! 😂😂😂 Anonymkode: 2b3e6...17f 1
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2019 #10 Skrevet 23. februar 2019 Hva med å se det litt fra et barns side? Prøv å sett deg i skoene til et lite barn som er sin mors ALT og eneste interesse. Ganske kvelende, er det ikke? Er det en bra mor tror du? Anonymkode: f8c20...1be
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2019 #11 Skrevet 24. februar 2019 Gå inn på forumet «graviditet, spedbarn og babytiden», så skal du se hvor lite glamorøst det egentlig er. Jeg er selv en nybakt mor og mildt sagt UTSLITT! Før jeg ble gravid var jeg supersosial, slank, forfengelig, glad i sminke og hadde mer enn nok tid til å pleie interesser og reise vekk. Nå derimot så veier jeg 30 kg ekstra som jeg sliter med å få vekk, håret har sett sine bedre dager, sminke har jeg ikke rørt (les; hatt tid til å bruke) siden rett før jeg ble gravid. Jeg har ekstrem mangel på søvn, ammingen gikk til helvete, en baby (som jeg elsker overalt på jord) som konstant er misfornøyd osv osv osv. Verdt det? Ja. Men hadde jeg orket å gjøre dette som student og ung i tyveårene? Null sjangs. Anonymkode: f659c...a80
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2019 #12 Skrevet 24. februar 2019 Du mangler kanskje mål og mening med livet nå. Barn kan ikke bli en hobby. Få deg venner eller kjæreste, gjør noe fornuftig. Anonymkode: 08f68...a2c
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2019 #13 Skrevet 12. mars 2019 På 06.02.2019 den 16.02, AnonymBruker skrev: Jeg er en singel og arbeidsledig (student) kvinne i tidlig 20-årene som ikke greier å slutte å tenke at jeg har så vanvittig lyst på en baby å ta vare på. Dagdrømmer om å dekorere barnerom, holde babyen, gå tur med barnevogn osv. HVER DAG. Og jeg VET så innmari godt at hei - jeg har jo ikke noen annen god grunn til å få barn enn at jeg vil. Ikke har jeg kjæreste, ikke har jeg blitt ferdig med utdanningen og ikke har jeg masse penger heller. Men jeg greier ikke å legge fra meg ønsket, selv om jeg vet at det ikke er lurt. Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til i denne tråden, kan noen mødre her være så snille å skremme meg vekk fra tanken før jeg blir gravid med en random på byen? Er det noen som synes det er tøft, vanskelig, trasig.. fortell meg! Jeg er helt obsessed! Anonymkode: 9b434...764 Klarte noen å skremme deg? Merker litt det samme selv. Særlig når våren kommer, og mødrene blir en del av bybildet, med barnevognene sine. Dagdrømmer også om å trille, holde på armen, synge, leke, og alt en pappa kan bidra med. Men tenker også at jeg bør finne en kjæreste først.. Du er enda tidlig i 20-årene, og student, så jeg ville rådet deg til å vente noen år! I hvert fall til du har kjæreste på plass Anonymkode: 54eae...873
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå