Han lar barna sine og moren sin bestemme

[Tigerlilje82]

Trenger litt input her..

Vært sammen i snart to år og har et barn fra før, han har to. Vi bor ikke sammen. Moren hans styrer han og har gjort det hele livet hans, ekteskapet hans gikk i vasken fordi han aldri kunne stå opp til moren sin. Hun liker ikke mitt barn og det farger mye av vårt forhold da hun har så mye hun skulle ha sagt. Det påvirker han selv om han nekter for det. Han lar også sine egne barn bestemme når og hvor mye alle vi fem skal være sammen og ses. han sier det er viktig at barn blir hørt. Jeg syns jo ikke det er poenget, men at vi må kunne sette at tid og prioritere å være alle noen ganger. Vi er nesten ikke sammen alle sammen, typ 1-2 ganger i mnd og selv da må barna bestemme om de vil eller ikke. Jeg føler dette går på forholdet løs, og at han ikke vil investere i oss men at det er mine og dine. Er jeg sær her? 

[AnonymBruker]

Ja, du er sær som gidder dette. Bare dump ham. 

Anonymkode: adade...e72

[AnonymBruker]

en voksen mann som lar seg styre av moren sin er ikke så mye mann...

Anonymkode: 200f1...c71

[AnonymBruker]

Vil du virkelig fortsette dette forholdet? Han kommer jo ikke til å løsrive seg fra moren, og barna kommer til å få fortsette å styre.

Jeg er selv enslig mor, og datet en mann i 40 årene, han bodde hos sin mor, og lot både mor og barna styre han fullstendig. Og begge barna hans hadde han så rundt lillefingeren. Så jeg løp så raskt jeg kunne. For tenker at det ville ikke vært bra for mine barn, og se hvor bortskjemte de andre barna var, mens mine barn ikke er bortskjemte, og jeg bestemmer. 

Anonymkode: 838c5...2cc

[Gjest AthenaRavenLuna]

Mammagutter vil alltid sette sin mor først, kan du leve med å være nummer to ? Vist ikke har dere ingen fremtid.

[Kattugla]

29 minutter siden, Tigerlilje82 skrev:

Trenger litt input her..

Vært sammen i snart to år og har et barn fra før, han har to. Vi bor ikke sammen. Moren hans styrer han og har gjort det hele livet hans, ekteskapet hans gikk i vasken fordi han aldri kunne stå opp til moren sin. Hun liker ikke mitt barn og det farger mye av vårt forhold da hun har så mye hun skulle ha sagt. Det påvirker han selv om han nekter for det. Han lar også sine egne barn bestemme når og hvor mye alle vi fem skal være sammen og ses. han sier det er viktig at barn blir hørt. Jeg syns jo ikke det er poenget, men at vi må kunne sette at tid og prioritere å være alle noen ganger. Vi er nesten ikke sammen alle sammen, typ 1-2 ganger i mnd og selv da må barna bestemme om de vil eller ikke. Jeg føler dette går på forholdet løs, og at han ikke vil investere i oss men at det er mine og dine. Er jeg sær her? 

Du er ikke sær som reagerer. Men tenk deg nå godt om, en ting er at han setter barna først, men orker du virkelig å komme etter hans mor også?! Jeg tror du bør tenke godt over hva slags liv du vil ha og hva slags forhold du ønsker å være i og om det er forenelig med denne mannen. Og så vurdere om DU ønsker å investere videre i dette forholdet. 

[Tigerlilje82]

Jeg ønsker jo å være i forholdet fordi vi har det veldig bra sammen. Det er disse ytre tingene som plager meg. Det er mest at ungene styrer alt som plager meg. Jeg prøver å si at han er den voksne og vi bestemmer sånne ting. De skal ikke få styre om de vil på besøk til oss eller ikke. De blir jo ikke selvstendige robuste voksne om de får viljen sin og får bli hørt og styrt på alt. Hvordan skal jeg få han til å se dette? Det blir bare krangel når jeg tar det opp...

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Tigerlilje82 skrev:

Jeg ønsker jo å være i forholdet fordi vi har det veldig bra sammen. Det er disse ytre tingene som plager meg. Det er mest at ungene styrer alt som plager meg. Jeg prøver å si at han er den voksne og vi bestemmer sånne ting. De skal ikke få styre om de vil på besøk til oss eller ikke. De blir jo ikke selvstendige robuste voksne om de får viljen sin og får bli hørt og styrt på alt. Hvordan skal jeg få han til å se dette? Det blir bare krangel når jeg tar det opp...

Hvor gamle er barna og hvor ofte er de hos sin far?

Synes det høres ut som en god far som tar hensyn til sine barn... og joda- de blir selvstendige robuste voksne av å bli hørt som barn! 

Anonymkode: 78d6b...b94

[Tigerlilje82]

De er der 50%. Greit å bli hørt, men skal de få bestemme når og hvor mye de skal være sammen med oss? Går ikke det utover vårt forhold om ikke vi voksne skal ta de avgjørelsene? Skal vi ikke bygge noe sammen? Da må vi tilbringe tid sammen og bygge relasjoner. Det må vi voksne legge til rette for. Å bli hørt er greit, men dette er jo å bestemme over forholdet til faren sin. De er 7 og 10 år. 

[AnonymBruker]

Du må jo vurdere hva du kan leve med.

Når det er sagt så syns jeg ikke det er lite å møtes alle sammen 1-2 ganger i månden så lenge dere ikke bor sammen, og man har barna bare 50 %. Man trenger tid alene med sine barn også. Om dere planlegger å flytte sammen så bør det trappes opp gradvis mot det. Men ellers er det faktisk viktig at barna føler at de blir hørt. Det vil sannsynligvis gjøre det lettere å evt flytte sammen senere også, når de føler de kan stole på at de ikke bare blir overkjørt av dere voksne. Men alt innen rimlighetens grad. Men om de syns det er greit å møtes 1-2 ganger i mnd når de bare er hos faren 2 uker i løpet av månden så tenker jeg at det er faktisk helt greit. Er mer bekymret over at han lar seg styre av moren sin...

Anonymkode: 20c63...981

[Tigerlilje82]

Vi planlegger å flytte sammen til sommeren/høsten. Jeg syns 1-2 ganger er helt ok, men det er kun gjennomsnitt 2 timer pr gang. Jeg vil gjerne ha litt lenger tid og kanskje en overnatting i mnd. Han sier det skal ungene hans bestemme. Min unge vil gjerne være mye sammen med de, han er kjempe glad i de. Dette er sårt når jeg hele tiden sier nei vi skal ikke se de osv. Vi må bygge relasjoner sammen og da må man ha tid. 

Moren er negativ til mitt barn og jeg har lest mld der hun skriver at det er noe galt med han og oppfordrer til å avslutte forholdet fordi han er en diagnoseunge. Han ringer henne hver gang vi har kranglet eller diskutert noe. Hun får innblikk i alt som er privat. Typ mld : " jeg får ikke sove mamma..." "nei, kanskje greit å avslutte forholdet når det er sånn"..

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Tigerlilje82 skrev:

Vi planlegger å flytte sammen til sommeren/høsten. Jeg syns 1-2 ganger er helt ok, men det er kun gjennomsnitt 2 timer pr gang. Jeg vil gjerne ha litt lenger tid og kanskje en overnatting i mnd. Han sier det skal ungene hans bestemme. Min unge vil gjerne være mye sammen med de, han er kjempe glad i de. Dette er sårt når jeg hele tiden sier nei vi skal ikke se de osv. Vi må bygge relasjoner sammen og da må man ha tid. 

Moren er negativ til mitt barn og jeg har lest mld der hun skriver at det er noe galt med han og oppfordrer til å avslutte forholdet fordi han er en diagnoseunge. Han ringer henne hver gang vi har kranglet eller diskutert noe. Hun får innblikk i alt som er privat. Typ mld : " jeg får ikke sove mamma..." "nei, kanskje greit å avslutte forholdet når det er sånn"..

Men hvorfor stresser du med å flytte sammen ? På meg virker mannen veldig fornuftig som ikke tvinger barna til å være sammen med dere, det er jo tydelig at de ikke har den samme gleden av å være sammen med deg og ditt barn, hvor gammelt er ditt barn i forhold til hans sine barn?. Tenk deg da hvordan stemningen kan bli dersom de må tvinges - eldste er også på god vei inn i tenårene som er en sår og vanskelig periode med hormoner etc.. og da bli tvinget til å bo sammen med folk man ikke trives med er ingen god ide..

 

 

Anonymkode: 78d6b...b94

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager vil du flytte sammen med en som hører på alle andre enn deg? 

Du kjenner historien, du ser at han ikke har endret seg med tanke på mora.... Hvorfor vil du da flytte sammen med en mann (med liten m)? 

Anonymkode: 72462...4ea

[Tigerlilje82]

Da kan vi jo ikke være sammen heller da hvis ikke ungene kan være sammen. Etter to år sammen syns jeg det ikke er stress å flytte sammen akkurat. Mitt barn er 6 år og hans yngste 7. De trives godt sammen. Den eldste på 10 syns seff ikke det er så gøy å henge med to små og hvis han kan velge vil han heller spille fortnite eller noe annet surr på pc. Men han har det jo ikke akkurat vondt, og må ting være dødsgøy hele tiden i livet??

[Tigerlilje82]

Vi har det veldig bra sammen, det er utfordrende når det gjelder at han lar seg styre av de ungene og til dels mora. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tigerlilje82 skrev:

Da kan vi jo ikke være sammen heller da hvis ikke ungene kan være sammen. Etter to år sammen syns jeg det ikke er stress å flytte sammen akkurat. Mitt barn er 6 år og hans yngste 7. De trives godt sammen. Den eldste på 10 syns seff ikke det er så gøy å henge med to små og hvis han kan velge vil han heller spille fortnite eller noe annet surr på pc. Men han har det jo ikke akkurat vondt, og må ting være dødsgøy hele tiden i livet??

Han evner jo ikke å stå opp mot mora. Hvorfor vil du binde deg slik med en som må ha mora der ved sin side når hun i tillegg er så negativ til deg og ditt barn? Hun påvirker jo sønnen sin negativt. 

Det virker absolutt ikke liv laga det forholdet deres. 

Akkurat nå, Tigerlilje82 skrev:

Vi har det veldig bra sammen, det er utfordrende når det gjelder at han lar seg styre av de ungene og til dels mora. 

Og akkurat derfor røk hans forrige ekteskap. Hvorfor tror du det blir annerledes for deg og han? 

Du ser jo allerede nå, før dere har flyttet sammen, hvordan mora påvirker han og deres forhold. Tror du dette vil endre seg til det bedre?? 

Anonymkode: 72462...4ea

[TinaChristina]

Nei. Nei. Nei. Du skal da ikke være i et forhold der en fyr lar moren sin snakke slikt om barnet ditt!

[AnonymBruker]

Å flytte sammen når ungene sees så sjeldent høres ikke lurt ut i mine øyne. Du ber om konflikter, og tenker på dine egne behov for et forhold, fremfor barnas behov for trygge rammer. To år er ikke lenge hvis alle dere er sammen et par timer, en til to ganger per mnd. Er du oppegående så ser du at dette er et familieforhold som trenger mer tid før dere kan bo sammen. Hva er problemet med å fortsatt være kjærester uten å flytte sammen? 

Personlig hadde jeg løpt for livet, en mann som lar seg diktere av moren, og som allerede har et havarert ekteskap av den grunn er ikke en å stifte familie med. Selv om han er aldri så snill på tomannshånd. Vil du virkelig involvere barnet ditt i noe slikt? 

Anonymkode: 595a5...4ed

[Duff]

Jeg forstår ikke hvorfor dere snakker og planlegger tid for å flytte sammen når ting ikke fungerer på deg. 

[Tigerlilje82]

Barna er jo involvert og vært det siste året. Jeg mener også at vi må ses mer for at det skal være gode relasjoner. Men det blir ikke prioritert.. Nei jeg syns det er veldig veldig vanskelig. Og spesielt siden mitt barn var gjennom et brudd med jeg og faren sin og nå dette i tillegg evnt.