Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen..? Svært umotivert elev.

[AnonymBruker]

Hva kan man gjøre som elevassistent på en elev i 6.klasse som virkelig har null og niks interesse for skolen, som tidvis bare forstyrrer medelever og ikke jobber selv?

Hvordan trigger man ny giv i en slik elev? Jeg tenker at det er svært tidlig å bli skolelei, og et stort faresignal. I dagens samfunn er man nesten nødt til å klare videregående og et fagbrev for å få jobb senere. Gutten snakker bare om å spille Fortnite og Fifa, og argumenterer med at han skal vinne i Lotto så han trenger ikke jobbe.

Selv har jeg bakgrunn som mye arbeidsledig etter en del angst i skoletiden, og jeg har snakket med ham om hvor viktig det er å få seg utdannelse. Men ingenting når egentlig inn på han.

Jeg prøver å pushe han til å jobbe, det funker aldri. Jeg vet lite om hvordan tingenes tilstand har vært oppigjennom barneskolen, men det er naturlig å tenke at det er problemer i hjemmet og at problemene stikker dypere enn mangel på motivasjon. Jeg får ingen informasjon av lærere eller ledelse, og når jeg i tillegg får kjeft fra enkelte timelærere om at jeg ikke er streng nok. Så det tærer på når man ikke får nok info om eleven, og i tillegg får kritikk. Av andre lærere får jeg riktignok skryt, så jeg føler både jeg gjør en dårlig jobb og en god jobb, utifra hvem sin mening det er.

Eleven har egentlig gode evner, så det er ekstra kjipt for gutten. Og det er ingen andre adferdsproblemer, annet enn forstyrrelse i klassen og vanlig gutteoppførsel. 

Alle må gjerne komme med tips, men ekstra ønskelig er det om foreldre som har barn som er lite motivert for skole, eller dyktige fagpersoner som jobber i skole eller med barn og ungdom.

Vil gjerne hjelpe denne eleven!

Anonymkode: e0647...494

[AnonymBruker]

Som assistent skal du vel følge opplegget skissert av dine overordnede....? 

Anonymkode: 601dc...279

[AnonymBruker]

Du skal gjøre som du har fått beskjed om av dine overordnede, er en grunn for at du er assistent, da gjør du som du blir fortalt og søker råd hos dine veiledere.

Anonymkode: 39342...fd5

[absinthia]

Det første du må gjøre, er å opparbeide en god relasjon til gutten. Optimal læring krever en god relasjon. Mens du driver på med dette, må du finne ut hva som interesserer  ham og som kan kobles opp mot skolefag. Dataspill kan gjøre deg bedre i engelsk, bedre på strategi, bedre matematisk forståelse, bedre teknisk forståelse osv.. så som et eksempel kan vi ta: hvordan kan du bruke hans interesse for fortnite eller FIFA, til å se nytte av enkelte skolefag? Hvordan kan han påvirke sin egen læring, ved å bruke noe han interesserer seg for? Hvordan kan lærerne bruke noe som mange elever er interesserte i, for å skape tverrfaglige prosjekt, eller lignende? Kan man lage gruppearbeid om spillutviklere? Kan man lage tegnefilm, med data og bruke fag som norsk, matematikk, naturfag og forming i prosjektet?  Kan man lære seg enkel programmering og lage et enkelt spill som går på noen fag? 

På min sønns skole, har de laget film et par år på rad, etter at sønnen min inspirerte læreren sin til dette, da vi hadde utviklingssamtale. De brukte de fleste fagene i prosjektet, selv om elevene valgte sjanger selv. Min litt skoleuinteresserte, men filminteresserte  sønn, fikk vist hvilken arbeidskapasitet han hadde, når det var noe som fenget og det forandret forholdet hans til skolen, fordi han både fikk innvirke selv og så at flere fag, var viktige i denne produksjonen. - Ikke minst, forandret det klasseforstanderen hans sitt syn på sønnen min sin evne til å engasjere seg. 

Endret 5. februar 2019 av absinthia

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det første du skal gjøre er å slutte å tenke at en umotivert elev tyder på problemer i hjemmet. Umotiverte elever er ikke er uvanlig fenomen dessverre, og årsaken kan være så mangt. For eksempel at han heller burde ha vært mer aktiv, at han ikke opplever mestring eller lignende. 

Som flere andre her er inne på, hovedansvaret for eleven ligger hos læreren. Og læreren bør også gi deg rammer for jobben du skal gjøre. Det du kan gjøre er å jobbe med relasjonen til eleven. En god relasjon kan være alfa og omega. Det er også lurt å prøve seg litt fram på hva som funker. Å fortelle ham at han må ha en utdannelse funker ikke, og han er nok for ung til at han tenker så langt fram. Tenk heller her og nå. Hva med feks korte jobbeøkter? Det er også viktig å rose når han gjør noe bra, for å dyrke fram en følelse av mestring. Belønninger kan også fungere, for å trigge ytre motivasjon i første omgang. 

 

Lærer 

Anonymkode: fc492...469

[AnonymBruker]

Hmm, jeg vet ikke.

Men - jeg var en slik elev selv. Mamma var alvorlig syk, både fysisk og psykisk - og jeg hadde det utrolig tøft hjemme da hun var alene med meg. Pappa ga faen. 

Jeg lå langt foran på skolen, og i 2. klasse var jeg ferdig med hele pensum for ungdomsskolen. I 5. klasse fikk vi ny kontaktlærer, og hun mente det var tull at jeg hadde fått egne oppgaver i tillegg til det vanlige skolearbeidet. Hun kritiserte vår tidligere kontaktlærer for å ha gitt meg "ekstra", og mente at jeg bare skulle glo i tavlen når jeg ble ferdig før alle andre. Alternativt kunne jeg fungere som ekstralærer og gå rundt til de som hadde hånden oppe for å få hjelp (sosialt selvmord, selvfølgelig - der jeg vokste opp var det krise å være nerd). 

Det endte med at jeg datt fullstendig av, mistet interessen, begynte å skulke, drev med alt annet enn å følge med i timene osv. Jeg ville jo ikke at de andre skulle oppdage at jeg var flink, og jeg kjedet meg da skolearbeidet var alt for lett.

I mitt tilfelle hadde vi en slik assistent, som tok meg til side og spurte meg ut om hva som foregikk hjemme. Jeg hadde ikke lyst å snakke om det - men han sa jeg alltid kunne komme til han dersom det var noe. Det endte med at jeg gjorde det, etter en stund - fordi han så meg. Han lot meg sitte på grupperommet med ekstraoppgaver, var litt ekstra hyggelig mot meg og passet på å legge merke til - og skryte av meg når jeg faktisk gjorde det jeg skulle. Av kontaktlærer fikk jeg bare kjeft og var i hennes øyne bare et irriterende problembarn, og det var tungt i tillegg til belastningen hjemmefra og den alvorlige spiseforstyrrelsen samt. panikkangsten jeg hadde utviklet.

Anonymkode: d0960...5d9

[AnonymBruker]

Jeg støtter det andre har skrevet om relasjoner og interesser. Utover det så syns jeg nå og det er viktig å sette krav. Han SKAL gjøre det samme som de andre i klassen. Han har absolutt ingen rett til å slippe. Oppgaver skal leveres og godkjennes. Har selv latt elever sitte i friminuttet og jobbe når de har valgt å ikke gjøre noe i timen. Etter hvert skjønner de at de likegjerne kan gjøre oppgavene i timene, og oppdager at det faktisk ikke er så ille.

Gidder han ikke prøve, så mestrer han ikke. Det blir en ond sirkel.

Ikke diskuter med han og belær han om det med utdannelse og jobb. Jeg mistenker at han bare sier at han ikke skal ha en jobb som en slags maske. En unnskyldning for å ikke jobbe. Neste gang kan du bare si «neivel, men du må uansett gjøre skolearbeid». Du har sikkert forklart for han femti ganger før hvorfor. Da sier du bare «dette har vi snakket om før. Den diskusjonen er vi ferdig med!» om han maser om hvorfor. Elever som maser når jeg har gitt en beskjed, diskuterer jeg ikke med. Jeg bare gjentar beskjeden.

 

Anonymkode: 5de00...5fa

[AnonymBruker]

Jeg tror sterkt på at det ikke finnes vanskelige barn, men barn som har det vanskelig. Bak enhver "dårlig" adferd ligger den en vanskelig følelse, det gjelder bare å spørre og lytte skikkelig for å finne ut hva det er.

Jeg tenker ikke at det trenger å være vanskelig hjemme, men det er for eksempel nok at noen har vært negativt til spillingen hans og sagt noe skjevt om at han heller burde drive med skole, og at det har utviklet seg til en tanke om at han må velge mellom skole og det han virkelig elsker.

Jeg ville gått litt i dybden med et åpent sinn for å finne ut hva som ligger bak det som skjer her. Det kan bli avgjørende for gutten.

Anonymkode: 63a32...0b3

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg støtter det andre har skrevet om relasjoner og interesser. Utover det så syns jeg nå og det er viktig å sette krav. Han SKAL gjøre det samme som de andre i klassen. Han har absolutt ingen rett til å slippe. Oppgaver skal leveres og godkjennes. Har selv latt elever sitte i friminuttet og jobbe når de har valgt å ikke gjøre noe i timen. Etter hvert skjønner de at de likegjerne kan gjøre oppgavene i timene, og oppdager at det faktisk ikke er så ille.

Gidder han ikke prøve, så mestrer han ikke. Det blir en ond sirkel.

Ikke diskuter med han og belær han om det med utdannelse og jobb. Jeg mistenker at han bare sier at han ikke skal ha en jobb som en slags maske. En unnskyldning for å ikke jobbe. Neste gang kan du bare si «neivel, men du må uansett gjøre skolearbeid». Du har sikkert forklart for han femti ganger før hvorfor. Da sier du bare «dette har vi snakket om før. Den diskusjonen er vi ferdig med!» om han maser om hvorfor. Elever som maser når jeg har gitt en beskjed, diskuterer jeg ikke med. Jeg bare gjentar beskjeden.

 

Anonymkode: 5de00...5fa

Har bygd en relasjon som er ok. Vi har mye å snakke om, men hva skolearbeid gjelder er det ikke aktuelt å jobbe.

Problemet er at ingenting gir konsekvenser. Det er ingen tydelige regler på hva som blir konsekvensen av å ikke jobbe, eller å reise fra skolen før endt skoledag. Lærerne bare lar det skje, og hvis dette har vært gjengangeren i hele skoleløpet er det jo sinnssykt vanskelig å snu en slik trend helt plutselig.

Anonymkode: e0647...494

[absinthia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har bygd en relasjon som er ok. Vi har mye å snakke om, men hva skolearbeid gjelder er det ikke aktuelt å jobbe.

Problemet er at ingenting gir konsekvenser. Det er ingen tydelige regler på hva som blir konsekvensen av å ikke jobbe, eller å reise fra skolen før endt skoledag. Lærerne bare lar det skje, og hvis dette har vært gjengangeren i hele skoleløpet er det jo sinnssykt vanskelig å snu en slik trend helt plutselig.

Anonymkode: e0647...494

OK. Har du prøvd  økter med 1-2-3?  Dvs.. 1: en oppgave med noe, f.eks å lese noe som trengs å leses, 2: noe som krever bittelitt mer utholdenhet som f.eks noen mattestykker, eller noe annet skriftlig 3= en form for « belønning» som kan være 10-15 minutter med noe som han liker å gjøre, som en slags timeoff med noe.  Han må ha tatt både en og to for å oppnå tre. For et barn som er så lei og tydeligvis helst ikke vil forholde seg til skolen, så må man begynne mildt.  

Kjør denne økten, en gang pr. dag og velg ut det som er viktigst å øve på, akkurat da. Ellers må målet være at han skal være med i timene, sammen med de andre. 

Etter en stund begynner dere med 1-2-3-4 der nr 4 er «belønning»

Kanskje kan dere legge en til «belønning» som kan involvere hele klassen, men som er litt « hemmelig» for de andre? Som at når han f.eks har kommet seg gjennom 20 økter med 1-3, eller 1-4, så gjør hele klassen noe koselig. De andre må ikke vite om det, for da blir det litt slik at de skylder på ham, dersom dette ikke skjer raskt nok. 

Hcordan har dette barnet det i relasjon med andre elever? 

Andre ting som iblant fenger enn dataspill? 

 

 

Endret 5. februar 2019 av absinthia

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen. Skolen var ikke motiverende og jeg prøvde etter beste evne å unngå både skolen og for strenge lærere som aldri forstod meg, og arbeidsmengden. Jeg telte på fingrene hvor mange bokstaver det var i ord for å skrive de korteste, og jeg sleit ofte fordi jeg misforstod beskjeder. Jeg ble en «ramp» og var en av tre som stadig havnet i trøbbel fordi jeg var mer «selvtenkende» enn de andre og stadig utfordret «sånn er det bare og sånn har det alltid vært»-mentaliteten til skolen. Jeg hadde dårlig motivasjon, sleit med å komme i gang, holde interesse, og hatet ekstratiltakene som ble satt inn fordi de var så ydmykende.

Spol 20 år frem og vi ser tilbake på seks forsøk på videregående som ikke ble fullført. Spol enda noen år frem og jeg innser at jeg var veldig annerledes og hadde en annerledes oppvekst i et religiøst samfunn, at jeg sliter i jobber og skifter ofte, men er flink til å jobbe. Har feks bare søkt på to jobber i mitt liv, de andre 16/17 har jeg fått fordi jeg fikk godt rykte som hyggelig, pliktoppfyllende og pålitelig.

Så fikk jeg barn, og en del problematikk med dette barnet førte meg til Google hvor jeg, i min søken etter svar for å hjelpe barnet, innså at jeg trengte hjelp for å hjelpe barnet. Fikk to år etterpå adhd-diagnose (kombinert type med hovedvekt på uoppmerksomhet, men også impulsivitet og juleaktivitet) og utreder traff spikeren på hodet med å si at jeg nok kjedet meg på skolen med for lite utfordring. Jeg var langt over gjennomsnittet evnemessig, jeg som alltid hadde trodd jeg var dum, og hadde brukt evnene mine til å passe inn og føle meg akseptert i skolen, maskere vanskene mine, heller enn å løse oppgaver og gjøre lekser som var langt under det nivået som var nødvendig for å stimulere meg.

Men det hjelper mitt barn lite. Skolen kan ikke tillate seg å høre på en med adhd tydeligvis. Dumme meg som fortalte skolen det. Barnet går på samme skole og sliter selv med ekstra tiltak.

Godt å høre at denne gutten har deg som ser han og ser at taktikken ikke akkurat monner i effekt. Enig i overnevnte som nevner relasjon. Relasjonen deres er alfa omega.

Håper du knekker koden sammen med denne gutten! Noen tips på tampen, uten garanti for at det er noe av relevans; Google «gamify homework», se YouTubevideoer om å motivere barn, det er mye mer på engelsk enn norsk der ute, om ikke annet for å motivere deg selv til å følge opplegget som er satt, men på en mer motiverende måte. Kanskje sanser han at du er oppgitt og umotivert? Uansett; prøv å finne en måte å gjøre det du skal på vest mulig måte. Det er engang sånn at du ikke kan gå utover dine «rammer» i jobben, men du kan fylle de rammene på en bedre og smartere måte. At andre folk har erfart og deler erfaringer via feks YouTube skal ikke hindre deg i å bli inspirert av det du finner der. Du er jo oppegående og tar ikke humbug inn i rollen din tenker jeg, så kjør på. Lykke til!

Anonymkode: 826e7...3a1