Usikker tante

[AnonymBruker]

Hei, jeg er ei tante som har et hjertesukk, jeg lurer på hva som er forventet av en tante.
Det er lenge siden jeg selv hadde småbarn og synes det er deilig å kunne hvile ut i fred og ro i helgene etter en uke med jobbing og andre aktiviteter. Eller jeg liker å sosialiserer med venner og gjør "voksenting"på fritiden. Jeg er nok ikke så tålmodig lenger som jeg var heller.
Men jeg sliter med samvittighet når jeg sier nei.

Det virker som min søster forventer at jeg skal komme og overta ansvaret for barnet hennes på 7 år, gjerne med jevne mellomrom.
Det kan f.eks komme en melding med et spørsmål som kan lyde: jeg og kjæresten min trenger litt alenetid. Kan barnet overnatte hos deg en lørdag av og til?
Jeg kjenner at jeg kvier meg fordi barnet er fryktelig bortskjemt og er vant til å få det som h*n vil og kan forsure tilværelsen kraftig om h*n møter motstand, noe jeg som oftest ikke tolererer fordi jeg har klare regler og liker fred og ro.
Så det blir som oftest bråk. Enten fordi barnet kjeder seg (det må skje noe hele tiden) eller jeg må åpne skuffer og skap og servere godteri til det er tomt.
Jeg gir gjerne både tid oppmerksomhet og godteri, en stund, men ikke konstant i timesvis, blir irritert og sier nei når jeg mener det er nok.
Da blir det furting og trassing og h*n vil hjem. Og vil stikke av eller gjemme seg.

Samtidig er jeg glad i barn og sier som oftest ja når jeg blir spurt om å være barnevakt eller å hjelpe til med henting osv., men i det siste står jeg ikke akkurat parat for å være barnevakt lenger. Jeg tilbyr meg ikke så ofte lenger heller fordi h*n er så bortskjemt og fordi de strekker ut avtalene så langt de kan når h*n har vært hos meg. Jeg blir veldig sliten av det.

Må også legge til at våre foreldre sjelden eller aldri stiller opp, ikke som jeg kan se, de "virker" liksom ikke lenger.

Forventes det at jeg skal tilby meg å hente h*n på SFO eller tilby meg å være barnevakt ut av det blå?
Jeg får dårlig samvittighet for søsteren min når jeg skyver avtalene fram i tid eller svarer at det ikke passer, men klarer ikke å være mer enn jeg er.
Det kan være hyggelig å være med h*n, men mest slitsomt, så jeg har som oftest ikke lyst når jeg blir spurt. Dette er skikkelig vanskelig fordi jeg kan jo ikke si det til dem at jeg ikke har lyst fordi jeg ikke liker hvordan barnet oppfører seg.

Noen synspunkter? Noen andre tanter der ute?
 

Anonymkode: 30715...a85

[AnonymBruker]

Du kan selvsagt si nei!! Si at du er en del opptatt i helgene, og at du derfor ikke vil forplikte deg til jevnlig pass. Men at de kan spørre om det er noe spesielt. Og så svarer du ut fra dagsform og om det passer. Det er ikke ditt ansvar å stille som barnevakt. Høres ikke ut som søsteren din er av den takknemlige typen. Lukter «tatt for gitt» på lang vei. 

Men det kan jo være hyggelig å være tante, om man greier å finne noen felles interesser med ungen. Da gjør du det mer på egne premisser, og har glede av det selv utover å gjøre noe for andre. Du må bare tåle å være litt streng. Ditt hus, dine regler. 

Anonymkode: 40bc3...e5c

[AnonymBruker]

Det var bra å høre, for sånn føler jeg det også.

Hun er takknemlig når jeg sier ja altså, det er ikke det, men de spør ingen andre (såvidt jeg vet da) kun meg så jeg føler meg vel litt presset til å si ja da

TS

 

Anonymkode: 30715...a85

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var bra å høre, for sånn føler jeg det også.

Hun er takknemlig når jeg sier ja altså, det er ikke det, men de spør ingen andre (såvidt jeg vet da) kun meg så jeg føler meg vel litt presset til å si ja da

TS

 

Anonymkode: 30715...a85

Har barnet en tilstedeværende pappa, samt familie på farens side?

Anonymkode: c85c6...80a

[AnonymBruker]

Du kan selvfølgelig si nei, det har du all rett til, men da kan du heller ikke forvente å ha et nært forhold til dine tantebarn. Det er ditt valg, men selv synes jeg det er trist at du ser på dette som et ork framfor å se på verdien i å være mye sammen med tantebarn. Ikke bare for din del, men for deres del. Jeg ser stor forskjell på forholdet mellom mine tantebarn og meg og forhold mellom de samme barna og de tantene og onklene som ikke gidder bruke særlig tid med dem og er veldig glad for at de har et godt og nært forhold til oss. Jeg har nok av år igjen til å hvile og ta det med ro, forholdet til mine tantebarn derimot må skapes her og nå. 

Anonymkode: 2bb55...bb4

[Millimani]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hei, jeg er ei tante som har et hjertesukk, jeg lurer på hva som er forventet av en tante.
Det er lenge siden jeg selv hadde småbarn og synes det er deilig å kunne hvile ut i fred og ro i helgene etter en uke med jobbing og andre aktiviteter. Eller jeg liker å sosialiserer med venner og gjør "voksenting"på fritiden. Jeg er nok ikke så tålmodig lenger som jeg var heller.
Men jeg sliter med samvittighet når jeg sier nei.

Det virker som min søster forventer at jeg skal komme og overta ansvaret for barnet hennes på 7 år, gjerne med jevne mellomrom.
Det kan f.eks komme en melding med et spørsmål som kan lyde: jeg og kjæresten min trenger litt alenetid. Kan barnet overnatte hos deg en lørdag av og til?
Jeg kjenner at jeg kvier meg fordi barnet er fryktelig bortskjemt og er vant til å få det som h*n vil og kan forsure tilværelsen kraftig om h*n møter motstand, noe jeg som oftest ikke tolererer fordi jeg har klare regler og liker fred og ro.
Så det blir som oftest bråk. Enten fordi barnet kjeder seg (det må skje noe hele tiden) eller jeg må åpne skuffer og skap og servere godteri til det er tomt.
Jeg gir gjerne både tid oppmerksomhet og godteri, en stund, men ikke konstant i timesvis, blir irritert og sier nei når jeg mener det er nok.
Da blir det furting og trassing og h*n vil hjem. Og vil stikke av eller gjemme seg.

Samtidig er jeg glad i barn og sier som oftest ja når jeg blir spurt om å være barnevakt eller å hjelpe til med henting osv., men i det siste står jeg ikke akkurat parat for å være barnevakt lenger. Jeg tilbyr meg ikke så ofte lenger heller fordi h*n er så bortskjemt og fordi de strekker ut avtalene så langt de kan når h*n har vært hos meg. Jeg blir veldig sliten av det.

Må også legge til at våre foreldre sjelden eller aldri stiller opp, ikke som jeg kan se, de "virker" liksom ikke lenger.

Forventes det at jeg skal tilby meg å hente h*n på SFO eller tilby meg å være barnevakt ut av det blå?
Jeg får dårlig samvittighet for søsteren min når jeg skyver avtalene fram i tid eller svarer at det ikke passer, men klarer ikke å være mer enn jeg er.
Det kan være hyggelig å være med h*n, men mest slitsomt, så jeg har som oftest ikke lyst når jeg blir spurt. Dette er skikkelig vanskelig fordi jeg kan jo ikke si det til dem at jeg ikke har lyst fordi jeg ikke liker hvordan barnet oppfører seg.

Noen synspunkter? Noen andre tanter der ute?
 

Anonymkode: 30715...a85

De kan ikke forvente at du sier ja hver gang. Hvorfor ikke si det som det er? Du synes det er hyggelig, men det blir slitsomt at de er så påtrengende/pågående. Du må være deg selv, og du har deg selv å ta vare på. Men samtidig har du familie å ta vare på. Du og din søster må også ta vare på hverandre. Ber du henne gjøre deg noe gjengjeld for at du passer barnet? Du bør kunne "kreve" at de gir deg noe i gjengjeld. Det er forståelig at hun og kjæresten ønsker litt alenetid, men de må kunne spørre andre enn bare deg. Hvorfor kan de ikke "mase" mer på foreldrene dine? Du nevner "kjæresten", mener du barnets far eller er det en annen? 

Sett grenser for deg selv, for din søster og barnet. De kan ikke forvente at tante skal skjemme barnet bort. De kan heller ikke forvente at tante ikke setter grenser for barnet. Du må også kjenne på dagsformen din, enten du har barnet eller ikke, og så må barnet lære seg å bli bedre til å ta hensyn. Hjemmet ditt er ikke barnets hjem. 

Selv har jeg Asperger syndrom og vet hvor sliten jeg kan bli av barn noen ganger. Men jeg har to tantebarn som jeg elsker over alt på jord. Selv om jeg ikke pleier å sitte barnevakt for dem har jeg et godt og nært forhold til dem, slik jeg føler det selv iallfall. De er enda for små til å forstå, kanskje... Men de har en annen tante og en onkel som bor i nærheten, og de er mer tilstedeværende for barnet enn det jeg er. Jeg vet det, men jeg regner med det endrer seg for meg når barna blir større.

 

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Har barnet en tilstedeværende pappa, samt familie på farens side?

Anonymkode: c85c6...80a

TS skriver iallfall at søsteren har kjæreste

[AnonymBruker]

Bare en liten tanke fra en annen tante. Jeg stilte opp veldig mye for min søster og hennes barn.  Fra de var babyer har jeg passet dem hele helger, ettermiddager og kvelder, engasjert meg i fritidsaktivitetene deres (sett på fotballkamper, vært med på allidrett, barnesvømming osv). Jeg har ofte ofret egne interesser for å være barnepike.

Nå er det jeg som har små barn, og min søster engasjerer seg minimalt. Vi bor 10 minutter unna hverandre og vi møtes ca 5-6 ganger i året. Jeg møter fortsatt hennes barn oftere da de er mye hos mine foreldre og vi ser dem der. Forventer ikke barnepass, men jeg synes det er trist at hun bryr seg så lite om mine barn. Hører sjelden fra henne, hun kjenner ikke barna mine. Angrer ikke at jeg har et godt forhold til tantebarna mine, men jeg angrer på at jeg ikke sa nei til å passe barn når det egentlig var andre ting jeg hadde lyst til å gjøre. 

Gjør det du vil, ikke still opp fordi du blir presset..

Anonymkode: 69c81...18b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har barnet en tilstedeværende pappa, samt familie på farens side?

Anonymkode: c85c6...80a

Ja, de er to, men den andres familie bor flere timer unna så det er ikke så lett å få hjelp fra den kanten

TS

Anonymkode: 30715...a85

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Du kan selvfølgelig si nei, det har du all rett til, men da kan du heller ikke forvente å ha et nært forhold til dine tantebarn. Det er ditt valg, men selv synes jeg det er trist at du ser på dette som et ork framfor å se på verdien i å være mye sammen med tantebarn. Ikke bare for din del, men for deres del. 

Det er sant, men jeg er ofte innom de på  besøk (oftere enn de er hos meg) og  jeg er veldig glad i barnet (og h*n i meg) så jeg er ikke fraværende i det hele tatt. Men det virker som de forventer mer og da blir jeg usikker på hva som er vanlig bortover?

Anonymkode: 30715...a85

[AnonymBruker]

Jeg passet mine tantebarn en del når de var små, etter at de startet på skolen så kunne det kanskje bli noen få timer i løpet av året. Ikke så veldig ofte. Men da var jeg hjemme hos dem, så da har de ikke så lett for å kjede seg heller.

På det meste hadde jeg de fra torsdag til søndag, da gikk de i barnehagen. Det var en gang. Men det hadde jeg ikke orket nå, så jeg skjønner deg godt! 

Anonymkode: 05fa4...9f3

[AnonymBruker]

Phuu godt å høre at det ikke bare er meg. Det er klart at det er bedre for tantebarnet å være hjemme hos seg selv, det blir mindre kjedelig. Skal foreslå det neste gang.

TS

Anonymkode: 30715...a85

[Rotemor]

Jeg kan sitte barnevakt dersom det er viktig. Jeg er ferdig med småbarn, Barne-TV og bli vekket kl. 06.00 om morgenen.....

Passe barn på en lørdagskveld koster meg noe...

Jeg har for øvrig et dusin tantebarn omtrent.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare en liten tanke fra en annen tante. Jeg stilte opp veldig mye for min søster og hennes barn.  Fra de var babyer har jeg passet dem hele helger, ettermiddager og kvelder, engasjert meg i fritidsaktivitetene deres (sett på fotballkamper, vært med på allidrett, barnesvømming osv). Jeg har ofte ofret egne interesser for å være barnepike.

Nå er det jeg som har små barn, og min søster engasjerer seg minimalt. Vi bor 10 minutter unna hverandre og vi møtes ca 5-6 ganger i året. Jeg møter fortsatt hennes barn oftere da de er mye hos mine foreldre og vi ser dem der. Forventer ikke barnepass, men jeg synes det er trist at hun bryr seg så lite om mine barn. Hører sjelden fra henne, hun kjenner ikke barna mine. Angrer ikke at jeg har et godt forhold til tantebarna mine, men jeg angrer på at jeg ikke sa nei til å passe barn når det egentlig var andre ting jeg hadde lyst til å gjøre. 

Gjør det du vil, ikke still opp fordi du blir presset..

Anonymkode: 69c81...18b

Nesten lik min historie, men vi hadde småbarn på samme tid. Det var jeg som satt mest barnevakt når min søster ble singel, men hun var flink til å ta med mine på hytteturer mens hun var i et stabilt forhold. Nå er tantebarnet mitt voksen og det er nesten null kontakt fra deres side, og jeg vil ikke presse meg på. 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er sant, men jeg er ofte innom de på  besøk (oftere enn de er hos meg) og  jeg er veldig glad i barnet (og h*n i meg) så jeg er ikke fraværende i det hele tatt. Men det virker som de forventer mer og da blir jeg usikker på hva som er vanlig bortover?

Anonymkode: 30715...a85

Det er ulikt hva som er vanlig, men utakk er ofte lønna. Sett dine grenser når dere er hos deg. Gjem godteriet dere ikke skal spise og ha klare regler. Prat med foreldrene om at reglene vil være forskjellig hos deg. 

Anonymkode: 8ac4c...670

[AnonymBruker]

Ei bekjent av meg av meg beklager seg masse over at ikke hennes søster stiller opp for sine barn like mye som hun gjorde for hennes da hun var små. Forstå meg rett.. Jeg står som utenforstående nøytral og ser hele bildet veldig klart. Forskjellsbehandlingen fra disse damers foreldre og sluheten til hun som fikk barn sist og som klager. Sin nød. Alt hun foretar seg for å skaffe seg fordeler i ett og alt. At søsteren med familie gjennomskuer henne og tar avstand. Hvis -ikke- jeg -får -det -slik- så- gjør- jeg -slikadferd. Hun eier ikke selvinnsikt og skjønner ikke hvorfor søsknene tar avstand. Veldig synd for det går utover barna hennes siden ingen av familien orker at hun har en sluhet og en baktanke i alt hun foretar seg. Det blir slitsomt å være med henne i all hennes falskhet. At  hun litt etter litt mister det vikr\tigste som ikke kan kjøpes for penger - overser hun.Glatt. 

Anonymkode: 1b3f0...9b2

[AnonymBruker]

16 hours ago, Rotemor said:

Jeg kan sitte barnevakt dersom det er viktig. Jeg er ferdig med småbarn, Barne-TV og bli vekket kl. 06.00 om morgenen.....

Passe barn på en lørdagskveld koster meg noe...

Jeg har for øvrig et dusin tantebarn omtrent.

Jeg tenker det samme. Har også flere tantebarn, men de er eldre. Da de var små passet jeg de gjerne eller når jeg ble spurt så hadde jeg de på overnatting. Det var alltid veldig hyggelig og aldri noe mas om underholdning eller oppvarting 24/7, men h*n her er annerledes.

jeg har sovet litt på det og er ikke så usikker lenger. Tror jeg har en normal tanterolle, tross alt. Jeg vil selvfølgelig stille opp når de trenger meg og er innom de på besøk jevnlig (kanskje ikke hver uke, men) Tenker at om de vil se meg mer så kan de alltid besøke meg eller komme innom og parkere barnet noen timer.

TS

Anonymkode: 30715...a85

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Forskjellsbehandlingen fra disse damers foreldre og sluheten til hun som fikk barn sist og som klager sin nød. Alt hun foretar seg for å skaffe seg fordeler i ett og alt. At søsteren med familie gjennomskuer henne og tar avstand. Hvis -ikke- jeg -får -det -slik- så- gjør- jeg -slik-adferd. Hun eier ikke selvinnsikt og skjønner ikke hvorfor søsknene tar avstand. 

Hmmm jeg har snakket med en venninne om dette som mente at jeg ble manipulert og måtte lære meg å si nei når det var på sin plass.

Det har jeg gjort og det ble respektert uten noe problem.

De hører også endelig når jeg forsiktig prøver å hinte om at barnet trenger mer regler. Så det blir vel bedre etterhvert dette.

Jeg tror de kanskje har merket at familie og venner ikke er så på tilbudssiden lenger også. Det er vondt å se og jeg vil gjerne hjelpe dem når jeg kan, fordi jeg er glad i dem som søster og tante, så klart.

Det hjelper veldig å lese om andre som opplever liknende situasjoner så takk for at du fortalte. Jeg føler meg mye tryggere nå.

TS

Anonymkode: 30715...a85

[Gjest BearMama]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var bra å høre, for sånn føler jeg det også.

Hun er takknemlig når jeg sier ja altså, det er ikke det, men de spør ingen andre (såvidt jeg vet da) kun meg så jeg føler meg vel litt presset til å si ja da

TS

 

Anonymkode: 30715...a85

Når man er foreldre så har man ansvaret og kan ikke forvente at familie skal stille opp som barnevakt. Å spørre er greit. Ikke å bli sur om det ikke passer. Derfor det finnes barnevakter som tar betalt.

Endret 6. februar 2019 av BearMama

[Rotemor]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det samme. Har også flere tantebarn, men de er eldre. Da de var små passet jeg de gjerne eller når jeg ble spurt så hadde jeg de på overnatting. Det var alltid veldig hyggelig og aldri noe mas om underholdning eller oppvarting 24/7, men h*n her er annerledes.

jeg har sovet litt på det og er ikke så usikker lenger. Tror jeg har en normal tanterolle, tross alt. Jeg vil selvfølgelig stille opp når de trenger meg og er innom de på besøk jevnlig (kanskje ikke hver uke, men) Tenker at om de vil se meg mer så kan de alltid besøke meg eller komme innom og parkere barnet noen timer.

TS

Anonymkode: 30715...a85

Ja, jeg var mer aktiv tante med de på mine egne barns alder. Jeg opplever at et par av de yngste er bortskjemte og ikke forstår grenser så godt. Det kan være at jeg er mindre tålmodig også....Uansett er det mye hyggeligere å være med de i tre timer enn i 16...

[AnonymBruker]

Du må ikke si ja hver gang, hvis det er sånn å forstå at det tapper deg mer for energi enn det gir. Det er en ærlig sak, men ville holdt den innsikten for meg selv, det kan nok være litt sårende for søsteren din å høre sannheten.

Anonymkode: ebcff...017