Bekymret for 14 åringens temperament

[AnonymBruker]

Han er som oftest en grei og varm gutt, som får gode tilbakemeldinger fra skole og omgivelser. 

Hjemme er han til tider et mareritt å hanskes med. Han svinger veldig fort fra blid og fornøyd til hissig og opprørt. Han kan si veldig stygge ting både til oss foreldre og til sin lillebror. I dag tidlig truet han med å drepe lillebroren på grunn av en liten konflikt. Vet jo at han ikke mener det, men han klarer altså ikke å styre temperamentet sitt, og kan lire av seg det mest utrolige. Han blir ikke fysisk voldelig, men litt småknuffing mellom brødrene kan det være. Han tåler kritikk og grensesetting dårlig, og kan kalle oss "hore", "drittsekk" osv. 

I perioder går alt på skinner og han er den vanlige godgutten han alltid har vært. Det nytter lite å irettesette ham når han er som mest opprørt, men han kan være mottagelig for å prate når ting har roet seg. Det har vært og er krevende i hjemmet pga alvorlig kronisk sykdom hos far, som nok påvirker gutten mer enn han vil innrømme.  

Når det kommer slike utbrudd som i dag tidlig blir jeg bekymret, og tenker at vi trenger hjelp til å hanskes med ham på best mulig måte. Han er jo i en sårbar og vanskelig alder, men er dette bare vanlige tenåringsutbrudd? 

Gutten har venner, er aktiv i idrett og ellers sunne interesser. Burde han snakke med noen i forbindelse med voldsomt temperament? Hvordan går vi i så fall fram? Hvem snakker man med? Skolen ser ikke problem, for han gjør det sterkt faglig og viser respekt for lærere og medelever. 

Anonymkode: 050d9...b03

[AnonymBruker]

Ikke sykeliggjør sønnen din. Herregud!

Anonymkode: 9b681...62f

[AnonymBruker]

Å være foreldre til tenåringer setter virkelig tålmodigheten på prøve.... 

Anonymkode: 9e2d2...284

[AnonymBruker]

si meg, har du glemt hvordan det var å være i puberteten når hormonene raser? Jeg var rasende helt uten grunn mange ganger. Smelte dører og sa sikkert mye rart også. Heldigvis hadde mine foreldre vett på å la meg være i fred når jeg var sånn.

Fortsett som dere gjør, snakk med han når han er rolig. Si at dere forstår at det er vanskelig å kontrollere, men si fra om det er noe dere syns er uakseptabelt (som å true lillebroren). Ellers tror jeg det beste er at de får rase ut der og da. Det fungerte i alle fall for meg.

Anonymkode: 2383f...e4b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å være foreldre til tenåringer setter virkelig tålmodigheten på prøve.... 

Anonymkode: 9e2d2...284

Ja, ikke sant. Vi har flere barn som nå er voksne, men ingen av dem har hatt slike voldsomme svingninger og følelsesutbrudd. Så dette er ukjent terreng for oss. Samtidig så er far som nevnt veldig syk, med kort forventet levetid. Dette er svært tøft for hele familien og setter ekstra press på tenåringen i en sårbar alder. 

Anonymkode: 050d9...b03

[AnonymBruker]

Du spør om det er vanlige tenåringsutbrudd, og jeg har vel ikke all verdens bred erfaring å svare på det. Men for meg er svaret nei, det er ikke vanlig for meg og mitt barn.

Jeg har kun ett barn, en gutt, tenåring. Og selv om han til og med har hatt adhd, har han aldri noensinne hatt slike utbrudd, aldri truet med å skulle drepe noen, og har aldri kalt meg eller faren sin for "hore" og andre stygge ting. Tror faktisk aldri han har kalt meg "dum" eller "idiot" en gang, som er mer harmløse kallenavn. 

Du kan jo alltids spørre sønnen din (en dag han er i godt humør og i godlune) om han har lyst å prate med en voksen om ting som er vanskelig, men jeg tror egentlig du vil få svaret nei. De fleste gutter har ikke noe behov for å gå rundt og betro seg om saker og prate det ihjel, som en jente kanskje ville.  

 

Anonymkode: 96310...27a

[spegel]

Tenker at dette er en vanskelig fase for de fleste, noen får det verre enn andre. Prat med han når han (og du/far) er rolig, og si at slik oppførsel ikke aksepteres. Det er helt ok å være sur/sint/frustrert. Det er ikke ok å komme med trusler eller kalle folk for stygge ting. Følg opp med å ha nulltoleranse for dette. Etter en tid kan dere evt ta en ny samtale, dersom den første ikke hjalp. Da kan dere foreslå kurs i sinnemestring eller lignende, og se hva han tenker om det. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, ikke sant. Vi har flere barn som nå er voksne, men ingen av dem har hatt slike voldsomme svingninger og følelsesutbrudd. Så dette er ukjent terreng for oss. Samtidig så er far som nevnt veldig syk, med kort forventet levetid. Dette er svært tøft for hele familien og setter ekstra press på tenåringen i en sårbar alder. 

Anonymkode: 050d9...b03

Jeg tenker at farens situasjon nok forsterker tenåringens reaksjon. Akkurat det burde dere nok tatt opp med helsevesenet.  Samtidig er det en kjent sak at barn og unge tar ut sinne og frustrasjon i trygge omgivelser,  og skole og fritid ser en mer balansert versjon...

Lykke til. 

Anonymkode: 9e2d2...284

[AnonymBruker]

Drapstrusler er jo ikke helt vanlig da. 

Anonymkode: 2fd95...822

[AnonymBruker]

Som en som har mistet en foreldre: herlighet så forbanna jeg var i perioder. Jeg var over 30 og i stand til å kommunisere og regulere mine egne følelser, men å få det i puberteten må være helt forferdelig. 

Anonymkode: b9d67...c75

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Drapstrusler er jo ikke helt vanlig da. 

Anonymkode: 2fd95...822

Nei, det er drøyt. Og vi blir bekymret. Når vi tar opp dette med ham hender det at han ikke husker særlig av hva som ble sagt/gjort. Det kan virke som han får helt blackout, og kommer ut av kontroll. 

Anonymkode: 050d9...b03

[AnonymBruker]

Her hadde jeg faktisk satt ned foten dødshardt en gang for alle. Hadde min sønn kalt meg hore og truet å drepe lillebroren hadde jeg sendt han på rommet omgående, gitt han husarrest en mnd OG tatt fra han all elektronikk som er koblet på internett i det han kom hjem. Nulltoleranse.

Anonymkode: 5963e...f36

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke sykeliggjør sønnen din. Herregud!

Anonymkode: 9b681...62f

Føles ikke som vi gjør det, men hvordan mener du vi bør håndtere situasjonen bedre da?

Anonymkode: 050d9...b03

[Gjest BearMama]

Høres helt normal ut. Hormoner som raser og problemer med å regulere følelser hører med tenårene.

Når han klikker hadde jeg sendt han på rommet og så prate om det når han er rasjonell igjen.

[Gjest BearMama]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Drapstrusler er jo ikke helt vanlig da. 

Anonymkode: 2fd95...822

Nja. Jeg skal drepe deg er mer som skjellsord enn en reell trussel midt oppi en konflikt blandt hormonelle tenåringer.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, BearMama skrev:

Nja. Jeg skal drepe deg er mer som skjellsord enn en reell trussel midt oppi en konflikt blandt hormonelle tenåringer.

Jeg er ikke enig med deg at det er vanlig, men uansett så er det noe som burde gjøres klart er helt uakseptabelt så si selv for en sinna tenåring. 

Jeg tror sønnen sliter veldig med sine egne følelser som følge av fars sykdom, og at han kanskje trenger litt hjelp til å lufte det og klare å regulere de verste følelsene. Hva tror du, ts?

Anonymkode: 2fd95...822

[Gjest BearMama]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke enig med deg at det er vanlig, men uansett så er det noe som burde gjøres klart er helt uakseptabelt så si selv for en sinna tenåring. 

Jeg tror sønnen sliter veldig med sine egne følelser som følge av fars sykdom, og at han kanskje trenger litt hjelp til å lufte det og klare å regulere de verste følelsene. Hva tror du, ts?

Anonymkode: 2fd95...822

Sa ikke det var vanlig, men ikke unormalt heller.

[AnonymBruker]

Vår sønn er like gammel, han er snill og grei 95% av tiden. Når hormonene koker over så kan han svare frekt og være uspiselig, i stedet for å kjefte tilbake så overser vi det rett og slett. Det virker nesten som han da har lettere for å forstå at han har oppført seg galt. Vi lar han rett og slett være tenåring og lukker ørene. Evt. tar vi det opp med han når han har roet seg.

Men, dersom han kaller meg drittkjerring eller faren sin idiot eller lignende får det konsekvenser.

Vanskelig å forklare hva jeg mener, men det går rett og slett ut på å ikke "gnage"/mase for mye på de tingene som er helt normalt for en tenåring for man vet jo at det går over med alderen. Konsekvensene kommer først når han er respektløs eller sier noe for å såre.

Puberteten er en tid som krever tålmodighet fra hele familien.

Anonymkode: 3324f...665

[AnonymBruker]

Sett hardt mot hardt, lær ham av med denne oppførselen før det eskalerer!

Anonymkode: 1783f...de0

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er drøyt. Og vi blir bekymret. Når vi tar opp dette med ham hender det at han ikke husker særlig av hva som ble sagt/gjort. Det kan virke som han får helt blackout, og kommer ut av kontroll. 

Anonymkode: 050d9...b03

Ble han slik etter at faren ble alvorlig syk?

Anonymkode: 9b73a...1ef