utrolig sjenert, noen som har tips?

[AnonymBruker]

Jeg er så utrlolig sjenert. Jeg kan babble i vei med de jeg er komfertabel med og være tullete med dem. Men på skolen og rundt ny folk står jeg helt stiv og tør ikke å si noe. Greir ikke å snakke med folk. Jeg føler at det bare blir verre og verre. Går utover karkterene mine i muntlige fag. Jeg tør heller ikke å bevege meg. Blir bare helt stiv som en stokk. Har dere noen tips til hvordan jeg kan slutte med å være så sjensrt og bli mer utadvent? Tror dere at psykologi kan hjelpe? Skal snart begynne på vidregående og vil ikke være den sjenerte jenta i klassen. Har dere noen tips eller noen som har prøvd åå gå til en pysykolog??

Anonymkode: c795a...89a

[AnonymBruker]

Jeg var sjenert.. men så så jeg en dokumentar om temaet hvor det blant annet ble påpekt at folk ikke bryr seg så mye om oss som vi tror de gjør. Dvs du klarer knapt å holde interessen til et menneske i mer enn 10 sek i det du går forbi på gaten/kommer inn i et rom osv. Og det hjalp faktisk meg å høre det. Og tenke på det selv at jeg er ganske «ubetydelig» i de fleste menneskers liv. Feks Har jeg sølt noe på genseren så plager det kun meg. Ingen av de jeg treffer i løpet av dagen går rundt i timesvis og tenker på at de så meg med kaffesøl på genseren. For meg var denne måten å tenke på veien ut av det å være veldig sjenert. men ting er forskjellig for alle. Kanskje det hjelper å prate med noen. Greit å informere læreren hvis det går ut over skolearbeid feks. 

Anonymkode: f7eff...e65

[tessa123]

Utfordre deg selv litt hver dag. Små steg. Det har hjulpet meg veldig. Synes ungdomsskolen var helt grusom og kunne grue meg i ukesvis når jeg visste at jeg skulle holde feks foredrag foran klassen. Synes det var ille å måtte si "ja" når navnet mitt ble ropt opp. 

Start med en lagidrett kan også hjelpe. Man blir kjent med folk på en helt annen måte og endorfiner gjør at man føler seg bedre med seg selv. 

 

Lykke til 🙂

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg var sjenert.. men så så jeg en dokumentar om temaet hvor det blant annet ble påpekt at folk ikke bryr seg så mye om oss som vi tror de gjør. Dvs du klarer knapt å holde interessen til et menneske i mer enn 10 sek i det du går forbi på gaten/kommer inn i et rom osv. Og det hjalp faktisk meg å høre det. Og tenke på det selv at jeg er ganske «ubetydelig» i de fleste menneskers liv. Feks Har jeg sølt noe på genseren så plager det kun meg. Ingen av de jeg treffer i løpet av dagen går rundt i timesvis og tenker på at de så meg med kaffesøl på genseren. For meg var denne måten å tenke på veien ut av det å være veldig sjenert. men ting er forskjellig for alle. Kanskje det hjelper å prate med noen. Greit å informere læreren hvis det går ut over skolearbeid feks. 

Anonymkode: f7eff...e65

husker du hva dokumentaren het?

Anonymkode: c795a...89a

[AnonymBruker]

Så den i 1999.. så aner ikke.. men gå på YouTube og søk på «the spotlight effect» eller Google det og les artikler om emnet. Kanskje det er noe som vil hjelpe deg litt?

Anonymkode: f7eff...e65

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Så den i 1999.. så aner ikke.. men gå på YouTube og søk på «the spotlight effect» eller Google det og les artikler om emnet. Kanskje det er noe som vil hjelpe deg litt?

Anonymkode: f7eff...e65

Tusen takk for hjelpen!!

Anonymkode: c795a...89a

[AnonymBruker]

Men er det noen som vet om pysykologi kan hjelpe eller om det koster penger og hvordan man får en pysykolog? Vet at jeg kan dra til skole pysykolog men idk.. bare syntes det er s kleint å dra til helse søster og spørre om det og tørr liksom ikke.

Anonymkode: c795a...89a

[AnonymBruker]

Det er lang ventetid. Du kan gå til fastlegen din. Men skolepsykolog og helsesøster er gode å ha de også. Ikke vær redd for å spørre. Ville du vært redd for å spørre en baker om han hadde brød å selge deg? Dette er jo jobben til disse folka. Den mentale belastningen for studenter er større en noensinne. Du er bare en av veldig veldig mange med de samme problemene. Dette vet de. Det skrives om i media hele tiden. Det er absolutt ingenting å skamme seg over!

Anonymkode: f7eff...e65

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er lang ventetid. Du kan gå til fastlegen din. Men skolepsykolog og helsesøster er gode å ha de også. Ikke vær redd for å spørre. Ville du vært redd for å spørre en baker om han hadde brød å selge deg? Dette er jo jobben til disse folka. Den mentale belastningen for studenter er større en noensinne. Du er bare en av veldig veldig mange med de samme problemene. Dette vet de. Det skrives om i media hele tiden. Det er absolutt ingenting å skamme seg over!

Anonymkode: f7eff...e65

Men jeg er bare så utrolig jenert og tør ikke å snakke med folk. Vet ikke om jeg tør å spørre helsesøster. Hvis jeg for moren min til å spørre fast legen kan jeg da få en gratis pysykolog via fast legen? Eller koster det da penger fordi jeg ikke har selvmords tanker eller ja liksom ikke slitter mentalt.

Anonymkode: c795a...89a

[AnonymBruker]

Hør på Tessa123 over her. Hun har helt rett. Du må utfordre deg selv. Start med små ting. Jeg foreksempel, begynte med å tvinge meg selv til å rekke opp hånda og svare på ting i timene. Da blir man etterhvert trygg på 1 arena og kan ta neste. Det er så viktig at du starter med dette i den alderen du er i nå, for det får du så utrolig mye igjen for i ungdomstida di og senere i livet.  Eksponeringsterapi kan jeg tenke meg psykologen kaller det. 

Anonymkode: 63e51...4b4

[AnonymBruker]

Har aldri hørt om noen som liker sin sjenanse. Så dette er utvilsomt en negativ egenskap. 

Har vært der selv og er der enda... 

Anonymkode: daa35...4e5

[AnonymBruker]

Fokuser på menneskene rundt deg i stedet for deg selv, vær nysgjerrig på dem og livene deres. Ofte blir vi sjenerte fordi ikke vil dumme oss ut eller si noe feil. Men det er vanlig å dumme seg ut, tilogmed utadvemdte gjør det. Hvis man heller velger å le av feilene med en gang de er begått, så kan drt heller bli en morsom opplevelse heller enn en flause du skammer deg over.

Beskriv hvordan du føler om ting, f.eks hvis du har hatt en god opplevelse med noen, si til personen "dette var hyggelig/koselig/gøy". Dette er små ting, men de gjør en stor forskjell. Du får kontakt med folk og viser at du ser dem. Vi ønsker å være rundt folk som ser oss og gir oss gode minner, og drt kan alle gjøre på sin egen måte.

Dette klarer du! Jeg var veldig sjenert som barn, men kom meg utav skallet i 15årsalderen. Da begynte jeg å le, rope og synge når jeg følte for det, fikk nye venner og kjærester og masse selvtillit. Får ofte komplimenter om st jeg er modig som tør å være meg selv, åpen og ærlig. Hvis jeg kan, så kan du!

Anonymkode: e65fc...fcb