Har ditt liv blitt bedre?

[AnonymBruker]

Noen her som har hatt det tøft oppigjennom men lysnet til slutt? 

Der livet var surt, vondt med eller uten sykdom, vanskelig økonomisk, relasjoner osv Men idag er livet på stell om det er økonomisk, familie, kjæreste, jobb osv 

Del med oss hvor du er idag og hvordan ble veien til

Anonymkode: 365d4...272

[AnonymBruker]

Hadde et helvette tidligere. Kunne like gjærne vært død. Stort sett hele livet var vanskelig. Psykisk sykdom.

Nå sitter jeg her med verdens beste kjæreste/forlovede, værdens beste baby, snart færdi med studie. Og vil si jeg oppriktig har det bra. Så klart. Livet er ingen dans på roser. Men nå er det mer "normale" problemer. Og er frisk av det meste, og resten er forenelig med familielivet ❤

Anonymkode: a792f...299

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde et helvette tidligere. Kunne like gjærne vært død. Stort sett hele livet var vanskelig. Psykisk sykdom.

Nå sitter jeg her med verdens beste kjæreste/forlovede, værdens beste baby, snart færdi med studie. Og vil si jeg oppriktig har det bra. Så klart. Livet er ingen dans på roser. Men nå er det mer "normale" problemer. Og er frisk av det meste, og resten er forenelig med familielivet ❤

Anonymkode: a792f...299

Så godt å høre 😄 Hvor gammel er du? Og hvordan klarte du det sånn kort fortalt?

Anonymkode: 365d4...272

[Aragorn ll Elessar]

Verken bedre eller verre livet mitt er helt ok. Kunne vært bedre kunne vært verre.

[AnonymBruker]

Hatt store økonomiske problemer, ødeleggende kjærlighetssorg. Slitt med bipolar lidelse.

nå har jeg verdens fineste kjæreste. Vi har kjøpt leilighet, baby på vei. Lært meg å leve med sykdommen og har vært stabil over lang tid nå. Er lykkelig, og har ingen store problemer i livet nå.

Anonymkode: 479e8...0c3

[AnonymBruker]

Hvordan klarte dere det? Hva skjedde i deres liv som forvandla det helt?

Anonymkode: 365d4...272

[exictence]

Har hatt det veldig tungt og vanskelig før. Nå går veldig fint.

[AnonymBruker]

Jeg har det bedre nå som singel i femtiårene, enn jeg hadde som gift i førtiårene. Var gift med en fyr jeg absolutt aldri elsket, men holdt sammen med han fordi jeg var lei av å være singel, og fordi vi fikk ett barn.

I førtiårene var jeg psykisk syk og brukte medisin som egentlig ikke funket særlig bra. Sluttet med de etter noen år, og gikk flere år uten. Kanskje 5-6 år uten. Det var harde år, men jeg ville heller gå uten medisin, enn å bruke noe som gjorde meg helt "flat" følelsesmessig og likegyldig.

Måtte kaste inn håndkleet til slutt høsten i fjor, og begynte da på en ny medisin. Det var en lettelse. Endelig gikk panikkangsten bort. Føler meg ikke så likegyldig som på den andre medisinen tidligere heller, så dette er en mye bedre medisin. Føler meg bedre enn jeg har gjort på årevis.

Jeg stortrives etter at jeg skilte meg, og var ikke klar over hvor tungt det egentlig var psykisk å være gift med en man egentlig ikke liker. Det var en enorm lettelse å bli skilt, og få bo for seg selv uten den slubberten. Har tenåringen min boende hjemme da, så er ikke helt alene. Mye mer fornøyd nå om dagen, i forhold til før.

Anonymkode: 6e529...b20

[AnonymBruker]

Har opplevd en del traumer i livet. Hatt en vanskelig barndom, ble kastet ut i tenårene, opplevd voldtekt, rotet meg borti rus og slet litt med det en periode, vært med menn som har behandlet meg skikkelig dårlig og vært voldelige, slet med å fullføre studier. 

 Nå i dag har jeg en mastergrad, samboer og et barn. Jeg sliter til tider med angst og økonomien er ikke helt på topp (vi etablerte oss sent begge to). Men livet er langt bedre enn det har vært, og også langt bedre enn jeg fryktet/trodde det kom til å bli. Jeg jobber fortsatt med meg selv, og tror det vil ta en stund før jeg kan slippe å føle på traumene jeg har hatt. Men jeg er overbevist om at det bare blir bedre og bedre. Jeg føler meg tross alt ganske heldig som har en så nydelig familie i dag. Jeg vil si jeg har det ganske godt. Og ingen mennesker går gjennom livet uten utfordringer, noen får bare litt mer eller mindre av det. Og så kommer det vel heller aldri til et punkt hvor alt er perfekt og man we konstant lykkelig. Målet må vel være å stort sett ha det bra.

Anonymkode: 55f9e...b67

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan klarte dere det? Hva skjedde i deres liv som forvandla det helt?

Anonymkode: 365d4...272

Mye hadde med innstillingen min å gjøre faktisk. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville ha det kjipt. Jeg begynte å jobbe mye mer overtid og fikk kontroll på økonomien. Jeg nektet å sørge mer over exen, og jeg sluttet å feste så mye. Da det ikke var bra for meg. Jeg møtte en flott mann, og jeg ba han på date, han sa ja! Og jeg har generelt egentlig bare tatt mer ansvar for livet mitt og min egen lykke

Anonymkode: 479e8...0c3

[AnonymBruker]

Tøff barndom som førte til at jeg havnet i psykiatrien i tenårene. Spiseforstyrrelser og festing preget 20-årene. Samt alltid hatt dårlig økonomi. 

Har nå passert tredve. Har samboer, barn og nettopp kjøpt første bolig. Har jobb jeg trives i. Livet er greit å leve igjen

For min del handlet det mye om å endre innstillingene, og hardt arbeid!!!

Anonymkode: 48460...abc

[AnonymBruker]

Nå har jeg unngått mye fælt i livet, men likevel har det ikke alltid vært helt supert å være meg. Det har vært tungt siden 2016, da fikk vi barn, og dette har endret dynamikken i forholdet mellom mannen og meg. Samtidig er jeg i en intetsigende jobb, med dårlig lønn, og med lite å rutte med. Jeg ønsker ikke å være forelder, og selv om jeg er glad i mannen min, elsker jeg ham ikke. Det er tungt

Anonymkode: b9b81...440