Mamma og pappa skal skilles... og jeg skammer meg over å være trist

[AnonymBruker]

Fikk vite i dag at de skal skille seg, det har jo vært i luften i mange år nå. Men det er noe annet når det faktisk skjer. Føler jeg har null rett til å føle noe som helst, Fordi jeg er 31. Tårene har rent siden jeg fikk nyheten. Pappa kommer til å flytte 6 timer unna, så jeg føler jeg kommer til å miste han helt nå. 

Oppi alt dette så føler jeg skam over å grine over noe sånt. Jeg er jo voksen og skilsmisse er jo bare ille for barn og unge som fortsatt bor hjemme. Andre voksne som har opplevd at foreldre har skilt seg? Hvordan tok du det og hvordan ble det etterpå? 

Anonymkode: edc49...456

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Hei! 

Jeg føler med deg. Har ikke opplevd det samme, men klart er det tungt. Du har lov til å føle sorg for det. Det er helt normalt. 

Håper du har gode folk rundt deg nå, og at det blir litt bedre med tiden 

[AnonymBruker]

Det er foreldrene dine som skal skamme seg. Skilsmisse kan være like ille for voksne barn, som opplever at barndomshjemmet rives i filler. Skjønner deg godt, jeg. 

Anonymkode: a8920...077

[Gjest Blondie65]

Kjære TS: Det er selvsagt lov å være trist og ordentlig lei seg når voksne foreldre skiller seg? Den eneste fordelen med å være voksen er at en slipper hele samværsdiskusjonen, krangel om bidrag og lignende, men bruddet er da like trist for det?

Synes ikke du skal skamme deg overhodet. Stor klem  til deg.

[AnonymBruker]

Du har absolutt ingen grunn til å skamme deg. Selvfølgelig er det lov til å både gråte og være trist når foreldrene skilles. Jeg hadde nok reagert på akkurat samme måte. At foreldrene skilles kan oppleves like tungt selv om man er voksen. Føler med deg TS.

Anonymkode: ba650...4a7

[exictence]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk vite i dag at de skal skille seg, det har jo vært i luften i mange år nå. Men det er noe annet når det faktisk skjer. Føler jeg har null rett til å føle noe som helst, Fordi jeg er 31. Tårene har rent siden jeg fikk nyheten. Pappa kommer til å flytte 6 timer unna, så jeg føler jeg kommer til å miste han helt nå. 

Oppi alt dette så føler jeg skam over å grine over noe sånt. Jeg er jo voksen og skilsmisse er jo bare ille for barn og unge som fortsatt bor hjemme. Andre voksne som har opplevd at foreldre har skilt seg? Hvordan tok du det og hvordan ble det etterpå? 

Anonymkode: edc49...456

Det er veldig forståelig at du er trist. Det er helt naturlig, og viser at du er god og bryr deg. Det er vanskelig for hele familien med skilsmisse. Klart det er sårt. Det er ingenting å skamme seg over at du føler som du gjør.

Men kanskje det er dette som er best for alle parter på sikt? Får håpe det. Uansett har du lov til å være lei deg.

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar, føler meg mindre dum nå. 

19 minutter siden, exictence skrev:

Det er veldig forståelig at du er trist. Det er helt naturlig, og viser at du er god og bryr deg. Det er vanskelig for hele familien med skilsmisse. Klart det er sårt. Det er ingenting å skamme seg over at du føler som du gjør.

Men kanskje det er dette som er best for alle parter på sikt? Får håpe det. Uansett har du lov til å være lei deg.

Jeg håper det. Det blir jo mindre småkrangling og de er jo ikke uvenner. De hadde kanskje blitt det om de forble et par. 

-TS

Anonymkode: edc49...456

[AnonymBruker]

Mine foreldre skilte seg da jeg var 25. Jeg var helt ute av meg. Ikke foran dem, men da jeg kom hjem etter at mamma hadde fortalt det til meg la jeg meg rett under dyna og gråt i timesvis. Følte ikke at jeg kunne fortelle noen hvor trist jeg var, følte meg barnslig og overdramatisere, jeg var tross alt voksen dame.

Jeg tror at det er andre ting man blir lei seg over når man er voksen. For min del var jeg så veldig bekymret for at de skulle bli ensomme, og at de skulle få dårlig økonomi. Jeg så for meg at de satt alene i hver sin lille leilighet og hadde det kjipt.

Sånn ble det selvfølgelig ikke, og begge har det veldig fint i dag, 7 år senere. Tror de har det bedre nå enn de hadde hatt om de fortsatte sammen. Faren min flyttet en times flytur unna, og jeg ser ham ikke så ofte, men med Snapchat, Facebook og telefon føles det som om jeg "møter" han like ofte som jeg møter mamma. Dette går nok fint skal du se, men skjønner godt at du er lei deg akkurat nå! Håper det gjør det litt bedre å vite at du ikke er alene om å føle det sånn, selv som voksen:)

Anonymkode: faf47...7a9

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre skilte seg da jeg var 25. Jeg var helt ute av meg. Ikke foran dem, men da jeg kom hjem etter at mamma hadde fortalt det til meg la jeg meg rett under dyna og gråt i timesvis. Følte ikke at jeg kunne fortelle noen hvor trist jeg var, følte meg barnslig og overdramatisere, jeg var tross alt voksen dame.

Jeg tror at det er andre ting man blir lei seg over når man er voksen. For min del var jeg så veldig bekymret for at de skulle bli ensomme, og at de skulle få dårlig økonomi. Jeg så for meg at de satt alene i hver sin lille leilighet og hadde det kjipt.

Sånn ble det selvfølgelig ikke, og begge har det veldig fint i dag, 7 år senere. Tror de har det bedre nå enn de hadde hatt om de fortsatte sammen. Faren min flyttet en times flytur unna, og jeg ser ham ikke så ofte, men med Snapchat, Facebook og telefon føles det som om jeg "møter" han like ofte som jeg møter mamma. Dette går nok fint skal du se, men skjønner godt at du er lei deg akkurat nå! Håper det gjør det litt bedre å vite at du ikke er alene om å føle det sånn, selv som voksen:)

Anonymkode: faf47...7a9

Skulle tro det var jeg selv som skrev alt dette, tenker akkurat det samme og har de samme bekymringene. + om fremtidige barn som aldri vil få et godt forhold til morfar og frykt for at han kanskje aldri vil feire jul med oss. 

Bra det endte godt hos deg, krysser fingerene for at det blir slik her også. Vet jo at de skilles av en grunn og de har det jo ikke bra med all knuffingen og småkranglingen. 

ts

Anonymkode: edc49...456

[Khloe P.T]

Skjønner godt at du er trist og lei, det er ikke noe å skamme seg over.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er foreldrene dine som skal skamme seg. Skilsmisse kan være like ille for voksne barn, som opplever at barndomshjemmet rives i filler. Skjønner deg godt, jeg. 

Anonymkode: a8920...077

Hvorfor synes du foreldrene skal skamme seg? Det er vel ingen skam å bryte ut av et dårlig forhold?

[Sensi]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skulle tro det var jeg selv som skrev alt dette, tenker akkurat det samme og har de samme bekymringene. + om fremtidige barn som aldri vil få et godt forhold til morfar og frykt for at han kanskje aldri vil feire jul med oss. 

Bra det endte godt hos deg, krysser fingerene for at det blir slik her også. Vet jo at de skilles av en grunn og de har det jo ikke bra med all knuffingen og småkranglingen. 

ts

Anonymkode: edc49...456

Mine foreldre skilte seg også når jeg var voksen. Det var en sorg og jeg var bekymret. Men det går seg til. Tror begge er mer fornøyde nå. 

[Gjest BearMama]

Det er helt greit og ingenting å skamme seg over!

Det er mammaen og pappen din uansett hvor gammel du er. Og det er selvsagt sårt at de to klippene dine skiller lag.

Gråt og sørg. Mye bedre enn å holde det inne. Og så vet du at de gjør det for sin egen lykke og det er jo bra.

[Rotemor]

Mine foreldre ble skilt da jeg var på din alder, TS.

Jeg ble veldig trist!

I tillegg var det «slitsomt» i årene etterpå mtp jul, bursdager etc. De sluttet jo å være familiens lim.

Det du føler er helt normalt.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har du lov til å være lei deg. Jeg har ikke opplevd det selv, men noen i nær familie er nylig separert og det har vært tøft for de unge voksne barna. Foreldreparet ble til enkeltpersoner, de er ikke besteforeldre sammen lengre, barndomshjemmet selges, begge foreldre kom raskt i nye forhold og nye partnere har kommet inn i familiesfæren. Det de hadde sett for seg har blitt forandret. Det er ikke en fillesak, selv om man er voksen og utflyttet og ikke avhengig av foreldrene lengre.

Anonymkode: 9d45a...0fb

[AnonymBruker]

Jeg var ikke lei meg da de skilte seg, men er det nå fordi familien er blitt så splittet etter de fikk nye kjærester. 

Anonymkode: cbabf...da7