Er man egentlig lykkeligere i et forhold enn alene?

[Gjest Violetta]

Jeg vet sannelig ikke jeg. Jeg har inntrykk av at det er like mange problemer i begge tilfeller. Hva tror dere?

[Arkana]

Jeg er i hvertfall lykkeligere i et forhold. Har ikke flere problemer i et forhold enn uten, derimot har jeg mange flere gleder.

[Gjest GreenSky]

Lykken ligger i en selv, ikke gjennom en annen. Men klart, folk er jo forskjellige. Noen trives ikke alene i det hele tatt, andre klarer seg utmerket alene.

[Gjest Anonymous]

GreenSky sa det fint.

Det finnes ikke en løsning, det er individuellt.

Personlig trives jeg bedre enn noensinne i forholdet, men det er også perioder av livet hvor det har vært gode perioder som single.

Men jeg vil heller være i et forhold til Mannen, med gode og dårlige dager, enn å være single med gode og dårlige dager.

Vi får aldri både i pose og sekk, det er en hake ved alt.

[Gjest baby-E]

jeg har det helt perfekt slik jeg har det nå, i et forhold!

[Gjest Violetta]

For å svare på mitt eget forhold: Jeg er for tiden singel, og har det egentlig ganske bra. Jeg vet hva jeg har, kan gjøre hva jeg vil og trives vel egentlig med det

Men samtidig skulle jeg jo ønske at jeg var i et forhold. Men ikke for enhver pris... Har opplevd et par mislykkede forhold der jeg i hvert fall ikke hadde det bedre enn nå.

Vet faktisk ikke helt jeg... Men om jeg treffer Mr. Right så skulle man jo tro det er bedre å leve i et forhold?

[Gjest gjest1]

For å si det slik, så ble jeg mye lykkeligere da jeg helt kuttet ut exen. Men når jeg ble sammen med han jeg er med nå, ble jeg enda mer lykkelig igjen. Jeg tror jeg bare er den typen til å være i forhold, trives ikke så godt som singel.

[Gjest Lady Guest]

Jeg trives aller best som single. Har forsøkt samboerskap men det funket aldeles ikke. Jeg synes jeg mistet masse frihet og litt meg selv.

Det å bo alene, reise alene og lage mat til seg selv er frihet og bare deilig. Man kan konsentrere seg som seg selv og jobben sin- og venner og kolleger

Klart, savner en mann av og til, men det går som regel fort over når jeg ser på utvalget.

[nat26]

jeg har det helt perfekt slik jeg har det nå' date= i et forhold!

Samme her

[Gjest GreenSky]

Klart, savner en mann av og til, men det går som regel fort over når jeg ser på utvalget.

[Gjest the imp]

Jeg er mye lykkeligere nå enn som single, men det er det som passer meg best, hva som passer andre er individuelt.

[Arkana]

Ja, de beste er selvsagt allerede opptatt.

[Gjest Anonymous]

Jeg er mest lykkelig som gift slik jeg er nå. Trives ikke alene. Godt å ha en å dele gleder og sorger med. Spesielt når man har en forståelsesfull mann som alltid stiller opp.

[Laila]

Meg og kameraten min har flere ganger klaget til hverandre over at vi er single.Hvor tomt det kan være osv.

Men så snur vi på flisen og ser på dem vi kjenner.De som lever i ekteskap på jobben.

Og da vet vi at vi har det ikke så verst.

Vi har riktignok et spesielt miljø på jobben.Men det er mange der oppe som sliter i sine ekteskap og vet ikke sine arme råd.De står på med utroskap og hei hvor det går.Men går ikke fra partnerene sine pga hus og barn.De sliter kraftig ser vi.

Når vi ser det,så priser vi oss lykkelige over å være singel.

Men jeg tror allikavel at om drømmemannen er den rette,så ville nok jeg vært lykkeligst i et forhold.Når ting er som de bør være mellom to.

[Gjest Hurpegjest]

Klart' date=' savner en mann av og til, men det går som regel fort over når jeg ser på utvalget.[/quote']

Fint for deg. Min første tanke når jeg leser det du sier, er at du har overdrevent høye tanker om deg selv så du ikke ville funnet en mann uansett.

Så det er fint at tilværelsen din er perfekt som den er.

Man vil alltid oppleve opp og nedturer som single og i forhold, men basically så liker jeg best forhold. De gangene jeg er single går jeg egentlig bare og venter/forbereder meg på å treffe en ny, og analysere gamle forhold for å finne ut hva jeg kan forbedre slik at neste forhold skal ha større sjanse til å lykkes.

[Laina]

Jeg trives som singel, heldigvis. For jeg tror det er viktig å kunne være alene. Å ikke storme heseblesende inn i et forhold fordi man har problemer med å være alene (som en av mine venninner gjør).

Jeg trives med å være min egen herre. Slippe å ta hensyn til et annet voksent menneske 24/7. Men det ideelle er selvfølgelig å finne drømmemannen. Men for meg skal et forhold gi meg mer glede enn sorger. Jeg vet hvordan jeg har det som singel, og et forhold skal være bedre enn det livet jeg har i dag for at det skal være aktuelt. Jeg leter aldri etter drømmemannen, men dukker han opp, tar jeg imot ham med åpne armer. Men han er absolutt ingen hvemsomhelst!

[Gjest gjest1]

Etter 6 år som singel fant jeg drømmemannen. Jeg hadde det helt supert som singel og jeg har det helt supert nå som jeg er i ett forhold. Ville ikke for alt i verden byttet ut det jeg har nå med singellivet.

[Mossa]

Det som avgjør om man har det bra er ikke om man er enslig eller ei, men rett og slett hvordan man har det i den situasjonen man befinner seg i.

Har man det supert som singel; trives i eget selskap, har familie og venner rundt seg og ellers liker å være sin egen herre, da er det selvsagt godt å være singel.

Er man i et godt og trygt forhold. At man funnet den man virkelig ønsker å tilbringe tiden sin sammen med, da er det perfekt å være i et forhold.

[Cata]

Jeg vet sannelig ikke jeg. Jeg har inntrykk av at det er like mange problemer i begge tilfeller. Hva tror dere?

Tror du har ganske mye rett i det du sier der. Har en lang "karriere" som singel bak meg og trivdes ganske godt med det. Men selvsagt ble det ensomt i blant og ofte savnet jeg noen som var "min". Men samtidig hadde jeg "friheten" til å gjøre det jeg ville når jeg ville.

Nå har jeg etterhvert funnet han som har utviklet seg til å bli "drømmemannen", og jeg ser klart at det å være i et forhold betyr nye gleder....og nye problemer i forhold til dem jeg hadde som singel. Litt ekstra vanskelig blir det nok når to "godt voksne" mennesker som oss skal tilpasse oss hverandre og omgivelsene. Tross alt har vi hver på vår måte samlet oss litt "bagasje" opp gjennom årene.

Så alt tatt i betraktning tror jeg ikke graden av"gjennomsnittlig lykke" er så forskjellig om man er single eller i forhold, men i et forhold svinger det kanskje mer. Når det er bra, er det veldig bra og når noe ikke er fullt så bra så blir det gjerne ekstra nedtur når 2 mennesker involveres.

[Gjest Sissi]

Laina - du sa det akkurat sånn som jeg og tenker :-)

Sissi