Jeg er bekymret for et barn, hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn i nær relasjon, som jeg er bekymret for. Hun er 11 år. Det siste året har det skjedd en hel del i livet hennes. Fra å bo alene med moren (far har alltid vært helt ute av bildet), til å i løpet oppleve at mor får kjæreste, han flytter inn, mor blir gravid, de flytter til et nytt sted sammen og jenta flytter fra klassen sin, skolen sin og alle vennene sine. Det er ganske mange store omveltninger på en gang for et barn...

Termin er nå ganske forestående og jenta hater tanken på at hun skal bli storesøster, og gir uttrykk for at hun også kommer til å hate barnet.. 

Noen forslag til hva man kan gjøre for å ivareta denne jenta? 

Anonymkode: 980e9...50c

[AnonymBruker]

Du må jo bruke tid på henne. Det kan også være lurt å ta en prat med mor om hvordandu opplever at alle omveltningene berører jentas psyke. Anbefale jevnlige samtaler med helsestasjonen? 

Anonymkode: 0de47...064

[SoWhat?]

Og hva slags reaksjoner eller opoførsel syns du er bekymringsverdig fra 11-åringen da?

At hun sier at hun vil hate lilkesøster/bror er ikke veldig uvanlig! Hun er vant til å få oppmerksomheten helt alene. 

[AnonymBruker]

Snakk med barnet om hvordan hun opplever alt dette, og forklar at mammaen hennes er veldig glad i henne selv om hun skal få ny baby. Mammaen hennes sier dette (forhåpentligvis) sikkert selv og, men noen ganger kan det være greit å høre det fra andre også.

Men jeg kan ikke se at moren til jenta har gjort noe galt, og kan egentlig ikke se hva som er bekymringsverdig i situasjonen. Skal man ikke få seg kjæreste, ha flere barn eller flytte pga at barnet kan ha det litt vanskelig å forholde seg til det? Kanskje jeg er litt gammeldags, men jeg synes at det er bare vanlige ting som skjer i livet. Det er ikke akkurat sånn at barn skal alltid føle seg 100% behagelige med alle situasjoner i livet.

Anonymkode: e69af...03f

[AnonymBruker]

Være en stabil figur i livet hennes, snakke med henne, tilby støtte og kontinuerlig oppfølging.

Anonymkode: daee9...5f6

[SoWhat?]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Være en stabil figur i livet hennes, snakke med henne, tilby støtte og kontinuerlig oppfølging.

Anonymkode: daee9...5f6

Saken er at det ikke er noen grunn til bekymring her da 11-åringen tydeligvis ikke uttrykker eller viser noe bekymringsfullt. Annet enn ganske normal sjalusi i situasjonen.

Er inderlig lei alle som ser bekymringer ang barn her inne. Helt håpløst. Hadde det vært noe konkret Ts kom med, så kunne en kommet med synspunkter. Som saken er fremstilt her, ville jeg helst holdt Ts litt unna. Ingen vits i å ha uromomenter som leter etter feil vedr barna i nærheten. De skaper jo bare problemer. 

[AnonymBruker]

Her venter jeg med å mene noe frem til tilleggsopplysningene kommer 😏

Anonymkode: bfbc6...8d2

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hva som er så bekymringsfullt med mindre du forklarer litt mer. Kan det tenkes at barnet trives på ny skole? Trives med den nye familien etterhvert? Endringer er ikke alltid negativt og moren er med henne hele veien. 

Anonymkode: 1556a...b11

[AnonymBruker]

Jeg ville egentlig beskrive det så nøytralt som mulig, bare for å få litt generelle råd og tips, men ser at det ikke var helt gunstig. 

Flere aspekter. Siden ny kjæreste kom inn har mor brutt med både familie og venner (inkludert meg), som igjen sitter igjen med et inntrykk av at noe skurrer rundt denne fyren. 

Jenta har begynt å stjele og har svært stygg språkbruk. Hun har rett og slett endret adferd drastisk det siste året.

Ut i fra hva jenta forteller, møter mor og ny kjæreste følelsene hennes med kjeft og straff. 

Jeg er redd denne jenta er på vei ut på skråplanet og at det bare vil bli verre når barnet er født.

Mor har tidligere vist en lei tendens til å falle for feil menn. Hun ble gravid som 16åring. Barnefaren sitter i fengsel, jenta vet ikke hvem faren er. Mor hadde en annen samboer fra jenta var 2-4, der endte det med krisesenter. Etter mye om og men flyttet de i sokkelleilighet hos morens bestemor, og har bodd der siden. Det har vært ganske stabilt, og jenta og oldemoren fikk et kjempenært forhold. Oldemoren har prøvd å holde kontakten med jenta etter at de flyttet ut i høst, men da hun var skeptisk til morens nye kjæreste og det ikke falt i god jord er ikke mor og bestemor på talefot, noe som gjør det vanskelig. 

Anonymkode: 980e9...50c

[SoWhat?]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville egentlig beskrive det så nøytralt som mulig, bare for å få litt generelle råd og tips, men ser at det ikke var helt gunstig. 

Flere aspekter. Siden ny kjæreste kom inn har mor brutt med både familie og venner (inkludert meg), som igjen sitter igjen med et inntrykk av at noe skurrer rundt denne fyren. 

Jenta har begynt å stjele og har svært stygg språkbruk. Hun har rett og slett endret adferd drastisk det siste året.

Ut i fra hva jenta forteller, møter mor og ny kjæreste følelsene hennes med kjeft og straff. 

Jeg er redd denne jenta er på vei ut på skråplanet og at det bare vil bli verre når barnet er født.

Mor har tidligere vist en lei tendens til å falle for feil menn. Hun ble gravid som 16åring. Barnefaren sitter i fengsel, jenta vet ikke hvem faren er. Mor hadde en annen samboer fra jenta var 2-4, der endte det med krisesenter. Etter mye om og men flyttet de i sokkelleilighet hos morens bestemor, og har bodd der siden. Det har vært ganske stabilt, og jenta og oldemoren fikk et kjempenært forhold. Oldemoren har prøvd å holde kontakten med jenta etter at de flyttet ut i høst, men da hun var skeptisk til morens nye kjæreste og det ikke falt i god jord er ikke mor og bestemor på talefot, noe som gjør det vanskelig. 

Anonymkode: 980e9...50c

Du måtte jo skjønne at det du utfra HI ikke kunne få noen synspunkter ut fra hva du skrev! Nå ser det jo veldig annerledes ut da. Du skrev absolutt ingenting vesentlig i HI.

Moren har kuttet dere ut. Men du har kontakt med 11-åringen? Å bli møtt med kjeft og straff pga følelser er ikke bra! Det kan være veldig skadelig. Det at hun har begynt å stjele er også et tegn på at noe er veldig feil. Kan du ikke ta en samtale med bv da? Fortell om hva du bekymrer deg for, for det er jo faktisk grunn til å reagere her. 

[AnonymBruker]

Du kan ringe anonymt til barnevernet for å drøfte saken.

Anonymkode: 80253...f36

[AnonymBruker]

4 minutter siden, SoWhat? skrev:

Du måtte jo skjønne at det du utfra HI ikke kunne få noen synspunkter ut fra hva du skrev! Nå ser det jo veldig annerledes ut da. Du skrev absolutt ingenting vesentlig i HI.

Moren har kuttet dere ut. Men du har kontakt med 11-åringen? Å bli møtt med kjeft og straff pga følelser er ikke bra! Det kan være veldig skadelig. Det at hun har begynt å stjele er også et tegn på at noe er veldig feil. Kan du ikke ta en samtale med bv da? Fortell om hva du bekymrer deg for, for det er jo faktisk grunn til å reagere her. 

I HI spurte jeg kort oppsummert hvordan man best mulig ivaretar et barn når det skjer ganske mange store omveltninger i livet på en gang, det burde det jo være mulig å svare på generelt. 

 

Anonymkode: 980e9...50c

[SoWhat?]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I HI spurte jeg kort oppsummert hvordan man best mulig ivaretar et barn når det skjer ganske mange store omveltninger i livet på en gang, det burde det jo være mulig å svare på generelt. 

 

Anonymkode: 980e9...50c

Skal ikke diskutere det i det vide og brede, men det er virkelig ikke så uvanlig at mor finner seg en ny partner, flytter og får flere barn! Det trenger ikke påvirke barn negativt i det hele tatt. Det var det du opplyste i HI. Og de nærmeste til å ivareta barn er jo foreldre, så HI ble veldig lite å respondere på. Jeg skjønner heller ikke hvordan du skal ivareta her, annet enn å ta en samtale med bv. Det er jo de som må på banen her når 11-åringen sliter sånn. Det er jo mye mulig skole eller andre har reagert også, men du alene får jo ikke gjort stort som forholdene er. 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ringe anonymt til barnevernet for å drøfte saken.

Anonymkode: 80253...f36

Skulle nesten tro at det var dette ts hintet til. Snart kan man ikke stole på venner lenger, for absolutt ALT er åpenbart bekymringsfullt nå om dagen.

Anonymkode: 1eb58...7ff

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skulle nesten tro at det var dette ts hintet til. Snart kan man ikke stole på venner lenger, for absolutt ALT er åpenbart bekymringsfullt nå om dagen.

Anonymkode: 1eb58...7ff

Det er da vidt kjent at barnevernet er det eneste rådet damene på kg har å komme med, i alle saker. 

Anonymkode: bfbc6...8d2

[AnonymBruker]

4 timer siden, SoWhat? skrev:

Og hva slags reaksjoner eller opoførsel syns du er bekymringsverdig fra 11-åringen da?

At hun sier at hun vil hate lilkesøster/bror er ikke veldig uvanlig! Hun er vant til å få oppmerksomheten helt alene. 

Ehh - omveltningen fra å gå fra en familie på 2, til mor får pulevenn og er nyforelsket, til de får kjærlighetsbarn, hun blir flyttet på, må starte på nytt med venner, skole osv?? Ser du ikke forskjellen på dette, og på det å måtte akseptere at mamma og pappa får et barn til? Handler ikke om oppmerksomhet, handler om en omveltning i livet, som hun IKKE har valgt, men en forelsket mor har tatt mange valg for henne, og tvunget henne inn i et nytt liv! Synd mange foreldre kun ser sin egen forelskelse/kåthet, og ikke barna de har skapt fra før! 

Anonymkode: ce4d5...930

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg nevnte barnevernet, er fordi jeg forstår tankegangen til TS - og jeg mener hun bør drøfte det med BV. Det er forskjell på å ringe og drøfte, og det å sende en bekymringsmelding. Jeg tror BV ville vært enig med meg i dette, fordi det ER bekymringsfullt for et barn å ha så mange omveltninger i livet sitt samtidig. Psykologer har uttalt seg noe om dette. Barnet blir jo emosjonelt sviktet av mor, og reagerer med negativ atferd.

Jeg har selv blitt sviktet emosjonelt av mamma. Min måte var å trå til med negativ atferd - gjorde alt for å få oppmerksomhet. BV ble ikke innblandet, da hun gjorde meg redd for BV. Jeg var i BUP systemet, og de ønsket å sende bekymringsmelding til BV - men jeg nektet pga truslene og redselen av mor. 

Signerer: «Synd mange foreldre kun ser sin egen forelskelse/kåthet, og ikke barna de har skapt før!»

Anonymkode: 80253...f36

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ringe anonymt til barnevernet for å drøfte saken.

Anonymkode: 80253...f36

Det er vel drøyt i første omgang. 

TS; du må ta det opp med mor, eller noen andre bekjente, som kan ta det opp med mor. Dette er ikke greit for en 11-åring  

Anonymkode: ce4d5...930

[AnonymBruker]

Synes du skal ta det opp med moren. Dette er uansett ikke en BV-sak og du vil misbruke den tiden Bvtj bør bruke på langt viktigere saker.

Anonymkode: 1eb58...7ff

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ringe anonymt til barnevernet for å drøfte saken.

Anonymkode: 80253...f36

Dette er da ikke noen barnevernsak! Ærlig talt 

Anonymkode: 99962...547