Hva mener du kjennetegner familier som "har alt på stell"?

[AnonymBruker]

Hva synes du? Jeg mener en familie med ting på stell spiser middag sammen (trenger ikke være fancy middag hver dag, men de spiser sammen). De har bil, barna har gode vinterklær, familien har hage og garasje. Gresset klippes jevnlig, snø måles, og skufler og spader har sin plass. De henter posten sin, de betaler regninger innen fristen. Barna har ski og skøyter til utedager på skolen. Både mor og far veksler mellom å gå på foreldremøter o. L. De følger opp på fritidsaktiviteter, titter ikke ned når det skal velges foreldrerepresentanter eller verv i barnas idrettslag. De går av og til på fest/ut, av og til sammen og av og til alene med venner. De hjelper barna med lekser, og barna gjør det middels til bra på skolen. Begge foreldrene jobber. Samme far til alle barn, trenger ikke være gift. De klemmer barna sine, er hyggelige, sladrer ikke og baksnakker... Og mor og far viser hverandre at de er glad i hverandre. Har sex jevnlig. 

Anonymkode: 94aa1...ee1

[exictence]

Det høres fint ut det du ramser opp der, men er slett ikke sikkert at alt er på stell på innsiden likevel.

 

[AnonymBruker]

Ikke mange familier som har alt på stell da i hvertfall...😂 

Anonymkode: 8fd21...b52

[AnonymBruker]

Synes mange virker å ha ting på stell rundt meg. Selvfølgelig kan det være ting vi ikke ser, men noen par jeg vet om har hatt problemer, men klart å jobbe seg igjennom dem sammen... Og virker å ha kommer bedre og sterkere ut av det.

Men ingen har jo garantier for at man har ting på stell for alltid - uforutsette ting kan jo skje. 

 

Anonymkode: 94aa1...ee1

[AnonymBruker]

- velloppdragne barn. 

- har ofte hund, da tenker jeg de har ting på stell. 

- begge foreldre har utdannelse eller i det minste fast jobb. 

- de får ikke flere barn enn de har råd til.

- de har råd til et par ferier i året

Anonymkode: 4943f...cf7

[AnonymBruker]

Tenker at de familiene med ting på stell ikke bare nødvendigvis handler om det materialistiske osv, men mer at de har gode verdier og har en fin atmosfære innad i familien (og dermed fungerer de også godt utenfor de fire veggene).

Anonymkode: 7c9b8...63c

[AnonymBruker]

Jeg tenker kanskje overraskende nok at det handler mest om mannen/faren i huset. At han er å se med barna,at han er ansvarlig og voksen uten å være snusfornuftig. Mannen har utrolig mye å si. En god og engasjert far og støttende ektemann. Da fungerer de fleste familier. Det er jo kloke kvinner som velger slike menn, så i de fleste tilfellene er dette familier som har det *viktigste* på stell. 

Anonymkode: 91a62...0ac

[AnonymBruker]

Jeg ser for meg at en familie med alt på stell har gode foreldre som opprikitg bryr seg om barna, oppdrar de til å bli snille istedenfor «best». 

Anonymkode: 8471b...3a0

[AnonymBruker]

Veloppdragne barn, økonomisk frihet, høyere utdannelse med faste jobber, nært forhold med gjenlevende besteforeldre, engasjerte og sosialt aksepterende, sporty, flerspråklige kunnskap osv.

 

sånne vaksinemotstandere med fleecejakker som har gått livets harde skole er som prevensjon i mini øyne! 

Anonymkode: 9bb5b...2fa

[AnonymBruker]

Man MÅ ha garasje for å ha alt på stell? Du verden. 

Anonymkode: 3e3ca...6c1

[AnonymBruker]

Ja, der har du meg og min familie. Vi er ressurssterke og har en god familiedynamikk. Som lærer ser jeg dessverre svært mange familier som ikke har alt på stell- faktisk en del som virkelig ikke har noenting på stell. Det er trist. Av og til klarer vi heller ikke å hjelpe disse, da vi stadig får tilbakemelding fra barnevernet om at saken er henlagt. 

 

Anonymkode: fa631...a93

[AnonymBruker]

Man må for det første ha barn. Mange velutdannede og snusfornuftige glemmer dette.

Anonymkode: 44603...389

[AnonymBruker]

Det ser en jo på ungene. Harmoniske,/trygge, flinke unger kommer fra gode hjem. Det materielle betyr lite etter min erfaring, mange velstående som ungene går for lut og kaldt vann for.

Anonymkode: 372c2...c45

[AnonymBruker]

Da er det nok ikke mange familier som har alt på stell

Anonymkode: 0627f...abd

[AnonymBruker]

Og når du har identifisert disse familiene, hva bruker du inndelingen til? Gruppen «alt på stell», gruppen «det meste på stell», gruppen «ikke helt på stell» og gruppen «ingenting på stell», - jeg har jo en nogenlunde formening om hvor jeg vil plassere en og annen familie, men hva så?

Anonymkode: 74b99...244

[AnonymBruker]

Det du beskriver er familien jeg ønsket meg hele livet, men jeg kom fra en skilsmissefamilie der penger ikke var noe som vokste på trær.

Fikk "drømmefamilien" da jeg var 14 år og mamma flyttet inn til kjæresten sin. Jeg regna "stefaren min" som familie, men selv om vi hadde stort hus, garasje, hage, hund, høyt utdanna voksne og penger, så var det langt fra fryd og gammen. Det varte til jeg var 15 år, da mamma tok oss ut fra det huset. Jeg bodde i en liten leiligheten med mora mi og søstera mi helt til jeg flytta ut etter videregående. 

Dette har lært meg at en familie ikke trenger alt det for å ha ting på stell. Mamma var alenemor nesten hele barndommen min, og hun betalte alle regninger i tide, kjøleskapet fult av mat til en hver tid, jobbet overtid når vi barna var hos faren vår, kjøpte ski og skøyter, tok oss med på hytteturer osv. 
Etterhvert som vi ble mer voksne, gikk økonomien hennes bedre og vi hadde råd til å dra på tur hver skoleferie. 
Dynamikken i familien var vel annerledes. Var mye krangling og mye var forventet av meg som var eldstebarnet. Måtte passe på søsteren min mye og samtidig gjøre det bra på skolen for å være forbilde for henne.

Anonymkode: a3f41...98c

[AnonymBruker]

Man må ha garasje og jevnlig sex for at alt er på stell? Samme far til alle barn også? Kan far ha særkullsbarn da? 

Anonymkode: 082fe...b3f

[AnonymBruker]

Har hus/rekkehus, gjerne med en liten eller større hage. Bil. Begge arbeider, men har grei og orden økonomi slik en gjerne arbeider noe redusert (type 80%). Ikke lett å få alt til å gå rundt med barn når begge arbeider 100%. Har rene og gode klær til de ulike årstidene. Barna får deltatt på aktiviteter som er typisk norsk og aktiviteter man får bruk for senere i livet. F.eks. langrenn, slalom, skøyter, svømming, fjellturer. Behøver ikke å ha alt av utstyr, men ha vett til seg å låne eller kjøpe brukt utstyr ved behov slik ikke "viktige" aktiviteter settes til side. Familiene er samlet i helgene og på ettermiddagene, selvsagt ikke konstant. Foreldre må få lov å ha egne planer innimellom. 
Ha en grei buffer mtp. økonomi. 
At foreldrene er inkluderende mot familie, sine venner, barns venner og foreldre. Slik barna aller helst får lik egenskap. 
Være ressurssterk i form av å ta barna på alvor, kunne kontakte ulike instanser ved behov, ikke være redd for å snakke med skole/lege/andre om barnet har utfordringer. Klare å følge opp barna på en god måte. 

Anonymkode: 0b9ec...a5b

[AnonymBruker]

Jeg er skilt, men føler likevel jeg har alt på stell.

Vi har alt vi trenger av det materielle. Ny bil, garasje, hage som alt er velholdt. Rent, ryddig og koselig hjem hvor døra alltid er åpen.

Høflige og flinke barn  med masse venner, som følges opp både på skole og fritidsaktiviter.

Nært forhold til familie som bor i nærheten. God kontakt med foreldre til barns venner. 

Det er like forhold hos barnas far og vi har god kommunikasjon, også med barnas steforeldre som er gode og følger opp barna på en positiv måte.

Selv er jeg særboer med en fantastisk mann som er en ressurs både i mitt og barnas liv. 

Vi har forøvrig jevnlig sex.

 

Anonymkode: 755d5...d37

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, der har du meg og min familie. Vi er ressurssterke og har en god familiedynamikk. Som lærer ser jeg dessverre svært mange familier som ikke har alt på stell- faktisk en del som virkelig ikke har noenting på stell. Det er trist. Av og til klarer vi heller ikke å hjelpe disse, da vi stadig får tilbakemelding fra barnevernet om at saken er henlagt. 

 

Anonymkode: fa631...a93

Ja, det er kjedelig når familien ikke ønsker hjelp fra barnevernet. Så lenge det ikke er alvorlig nok til at barneverntjenesten må overta omsorgen til dette/disse barna, kan man sjeldent tvinge gjennom hjelp familien ikke ønsker. Hvis du mottar brev om henleggelse, og mener at situasjonen i hjemmet er så alvorlig at barnet fjernes fra hjemmet og sine foreldre så har du pokker meg å sende ny melding! Og ny, og ny!

Anonymkode: be71d...35a