Hvorfor klarer jeg ikke finne ut hva jeg vil utdanne meg til og jobbe med -

[AnonymBruker]

- og jeg er over 30...

begynte på en mislykket utdannelse i 20-årene men hoppet av og jobbet i butikk /restaurant siden. 

Lønn fra butikk ligger på ca 180 kr timen og er jo ikke til å overleve på egentlig. Så vurderer utdannelse nå - men HVA ? 

flere m tilsvarende erfaring ? 

Gode tips ? 

Trenger litt støtte. Føler meg patetisk og ubrukelig 😕 

 

Anonymkode: dc38e...b56

[Tran09]

Mitt beste forslag er at du googler "utdanningsmesse" og så finner den neste messen som settes opp i ditt område snart. Er over hele landet siden det snart er søknadsfrist på høyere utdanning, og der får du prate med folk i yrket og folk osm hjelper deg å søke  

[AnonymBruker]

Ta kontakt med avdeling for voksenopplæring i fylkeskommunen din, de kan gi deg karriereveiledning og vurdere om du har krav på gratis videreutdanning. 

Du kan starte med å prøve å kartlegge hva du liker å holde på med? Liker du å jobbe med mennesker, feks barn eller ungdom? Eller vil du ta fagbrev innen butikk siden du har erfaring med det? Det er mange muligheter men du må nesten kartlegge hva du har for preferanser før noen kan tipse deg om en spesifikk utdannelse.

 

Selv valgte jeg yrkesfag, tok fagbrev og etterpå fagskole og pedagogikk. Jobber som lærer. Har vært innom både håndverker, ingeniør og nå lærer, veien blir til mens man går  

Anonymkode: 118e1...6f3

[Gjest Voiceless]

Fordelen din er jo at du allerede har verdifull erfaring fra arbeidslivet som mange mangler når de velger utdanningsretning. Hva er det du liker med den jobben du har nå og hva er det du savner? Jeg ville ha tatt utgangspunkt i det og sett på yrker som passer. I tillegg må du jo også vurdere lengden på utdanningen. 

[Alvario]

Dette trenger ikke gjelde deg, men det jeg ser igjen i mange av disse tilfellene er likevel at man går å venter på ett «kall». 

Vi har vel alle ett håp om å ha en jobb vi trives like så godt med som en hobby. Noe vi brenner for å gjøre, og gjerne som vi føler vi har ett ekstra talent for. Desverre er det mindretallet som finner dette. Resten av oss tar en utdanning vi fungerer i, en jobb hvor oppgavene er helt overkommelige, og er vi heldige har vi flere perioder i løpet av karrieren hvor vi brenner ekstra for jobben og synes ting er kjempespennende. Likevel er det flest av hverdagene hvor jobben gir oss litt, men ikke alt, og fritiden betyr mer.

Om det på toppen gjelder deg; hva med å finne noe du ser du fint kan gjøre resten av livet, så får andre ting komme som bonus? 

Ellers har andre kommet med gode forslag om kartlegging og kontakt med voksenopplæringen👌

[AnonymBruker]

26 og nettopp funnet det ut selv, burde bare fulgt min første magefølelse som 15 åring fant jeg ut.

Anonymkode: 4f6be...36e

[AnonymBruker]

Hva er interessene dine? 

Ville startet med å skrive ned hovedinteresser og sett på muligheten for å jobbe med noe innenfor interessefeltet ditt 🙂 

Jeg f.eks er hundetrener på fulltid, og siden hund har vært min hovedinteresse hele livet så passer det med utmerket! 🙂 Blir ikke rik av det, men for meg betyr trivsel i jobben uendelig mye mer enn pengene. 

Anonymkode: 2e609...e1e

[AnonymBruker]

Jeg blir 28 i år, og har vært fram og tilbake, opp og ned. Prøvde meg på høyere utdanning tidligere, men det var ikke helt meg, pluss at jeg i ettertid ikke tenkte at den bachelorgraden hadde vært veldig anvendelig uansett.

Nå er jeg i en jobb, nederst på rangstigen og tjener mindre enn deg (163 kr/t). 

For et-to år siden tenkte jeg å ta anleggsmaskinførerbevis, så jobbe meg opp mot fagbrev. Beviset har jeg, men det fagbrevet kan jeg se langt etter.

Dermed vender jeg meg atter en gang til høyere utdanning, og har søkt i år. Det har vært en vanskelig prosess, og selv om jeg godt kunne tenkte meg å jobbe med noe med bil (interessen har blitt veldig stor), slår jeg det fra meg. Jeg orker ikke jobbe 3-4-5 år som lærlig, og velger heller studielån + bachelorgrad.

Jeg har gått mange runder med meg selv:

Hva er jeg flink til?

Hva er jeg ikke flink til?

Hva elsker jeg?

Hva liker jeg?

Hva liker jeg ikke?

Hva kommer jeg inn på?

Hva er nyttig? (bachelorgrad i historie vs kjemi)

"Sykepleie" ville KG sagt, men nei, jeg vil ikke jobbe med mennesker.

Jeg landet på noe innen IT, informasjonsstudier, faktisk. Mange IT-relaterte studier krever realfag hvilket jeg ikke har. Lever og ånder jeg for IT? Nei, langt i fra. Men det er ok, og blir bare mer og mer nyttig. Føler jeg meg flink? Jeg føler meg helt gjennomsnittlig, men ligger egentlig mange hakk over kollegaene mine - jeg må bare tørre å tenke at jeg er flink. Kan ikke en dritt om programmering, men det er vel også et av poengene med å studere - å lære?

Jeg er også interessert i historie, arkeologi, sosialantropologi osv, men nei, her anser jeg jobbmulighetene som så og si ikke-eksisterende. UiO eller hvilken som helst instutisjon legger fram alle bachelorgradene som relevante for jobb etter studiene, men det er bare løgn.

Motivasjon er også utrolig viktig! Når jeg søkte for noen år siden, hadde jeg ikke dette. (snart ferdig med livshistorien). Jeg arvet penger, og eide to biler, men med den dårlige lønna i nåværende jobb, kunne jeg ikke ha begge. Med lønna jeg har, kan jeg aldri skaffe et eget sted å bo. Så ja, lønn er en viktig motivasjonsfaktor, fordi jeg er lei av å føle jeg lever i relativ fattigdom (det er arvepengene som hjelper meg). 

Ja, det ble en vegg av tekst. Beklager. Men du er ikke den eneste som har vært fram og tilbake. Du har fortsatt mange uker igjen å bestemme deg på. Bruk tida. Gå innom forskjellige studier samtidig som du tenker på hva du liker, hva du er flink til, hva som overhode ikke frister og hva som er nyttig. 

Ellers har du også karriereveiledere og interessetester, selvsagt. Skal du være lærling? Eller gå på uni/høgskole? Mange vanskelige valg

Anonymkode: 6213b...c7d

[AnonymBruker]

Du er ikke alene TS. Til forskjell er jeg en av de over 30 år som har studert en evighet (brukt opp all studielån på 8 år) for å finne ut hva jeg vil jobbe med. Men jeg har også jobbet i butikk hele tiden og skjønner at den lønnen strekke seg ikke om man ønsker egen leilighet, spesielt når man bare jobber deltid. Så kanskje har jeg funnet ut av det nå når jeg er snart ferdig med min master nr 2.

Som andre nevner ta interesse tester, snakk med folk som er i yrket du kan være interessert i, så finner du lettere ut hva du vil. Har du studiekompetanse er det smart å legge inn søknad på samordnaopptak før 15. April ☺

Anonymkode: 2b54e...264

[Amantheia]

Har det på akkurat samme måte. Blir 29 til sumaren, og har brukt opp studiestøtte på å gå på skule og ikkje fullføre eksamen, fleire gonger og på forskjellige ting. Har no ikkje rett på støtte lenger, og har framleis ingen utdanning. Mamma og pappa maser om at eg må få meg utdanning, men det heile vert så vanskeleg når eg ikkje veit kva eg vil søkje på. Ikkje kan eg gå kor som helst heller, for utan studiestøtte, og med relativt dårleg løn, har eg ikkje akkurat råd til allverdens. 

For min del får eg høyre stadig vekk at eg må ta busslappen, fordi det er så mangel på bussjåførar, eller at eg må gå sjukepleie, for då er eg garantert jobb. Men eg veit at eg ikkje vil noko av dette. Eg har generell studiekompetanse, med meir eller mindre ok snitt, så kan nok komme inn på skule om eg berre finn ut kva eg vil søkje på. 

Eg har i det minste funne ut eit par ting eg ikkje vil, så det hjelper jo litt. Og så prøver eg å tenkje litt utradisjonelt, men syns likevel det er vanskeleg å finne ei utdanning eg vil klare å gjennomføre. 

Meinte ikkje å kuppe tråden din, ville berre seie at du i alle fall ikkje er åleine.