Jeg sliter sånn med å bli forlatt...

[AnonymBruker]

Jeg går skikkelig inn i de mørkeste depresjoner når noen jeg er glad i, velger å gå ut av livet mitt. Det er ikke alltid det er dramatisk engang, bare for skikkelig sorg og klarer ikke slippe enkelte mennesker. 

 

Anonymkode: b9b73...026

[AnonymBruker]

Det samme gjør jeg. Jeg klarer ikke å bli kvitt tankekjør, savn og sorg. Blir skikkelig deprimert og vet ikke hvordan jeg skal takle det. Skal jeg prøve å holde på vedkommende ved å sende noen fine meldinger av og til? Skal jeg slette/blokke på sosiale medier? Eller skal jeg bare bli like stille og satse på at h*n kommer tilbake igjen en dag? 

Livet et i kaos og forvirringen er total!

Anonymkode: 4fffe...2d9

[AnonymBruker]

Ja, jeg sliter med det, men det er få mennesker jeg får sorg over. Jeg hadde ikke sørget noe veldig om en venninne flyttet vekk, eller familie.  

Men jeg får en sorg som virker uhelbredlig etter brudd i kjærlighetsrelasjoner.

Jeg er godt over på mitt 2 år av en kjærlighetssorg som jeg ble innlagt for 2 ganger. Det er litt over et år siden sist jeg ble det nå. 

Jeg får også voldsomme reaksjoner på tap av kjæledyr. Ikke slik at en inleggelse er noe tema, men kan gråte konstant i 3 uker samtidig som jeg bare gjør alt jeg skal som en robot. Klarer ikke bytte sengetøy osv som det kjæledyret har ligget på. 

Også får jeg sterk sorg over folk som dør, men det hadde vel vært unaturlig om ikke. Hadde det vært en kjæreste som døde, så hadde jeg også gjort det for å si det sånn. 

Jeg har blitt forlatt mye i barndommen og kjæledyr og kjærester er vel det eneste jeg har knyttet meg sånn kraftig til noen sinne. 

Anonymkode: 02330...39c